I dybden av kulturen

Magnus Halle er prosjektleder ved Nasjonalbiblioteket, hvor han redigerer litteraturlistene til neste utgave av Store norske leksikon. Fagene hans er uvanlig blandet. Han begynte med semesteremner i latin og gresk.

- Jeg kom til Klassisk institutt med en interesse for historie, særlig rettshistorie, og da måtte jeg kunne litt språk for å sette meg inn i det, tenkte jeg. Men studiet av én epoke, altså antikkens kultur og tradisjoner, gir et perspektiv på ting du ikke får andre steder. Hvis man er interessert i hele den vestlige kulturkrets, ser man at antikken er grunnlaget for den felles kulturen som Norge også deltar i. Cand. mag.-graden hans består også av tredje avdeling juss og semesteremne i assyriologi fra Sverige. Midtveis jobbet han dessuten halvannet år på Det norske institutt i Athen.

- Instituttet hadde et stort bibliotek som måtte organiseres og bibliotekaren deres var blitt syk, og så fikk jeg jobben. Her var det et stort materiale om antikkens rettshistorie, blant annet romerrett. Da han kom hjem, tok han Bibliotekhøgskolen, før han fullførte graden. Året på Klassisk insitutt utgjør likevel kjernen i utdannelsen hans, mener han.

- Innen antikk forskning finnes det mange slags tekster, medisinske, filosofiske, historiske, det er et rikt utvalg. Uansett hva man er interessert i, vil man finne det der. Dessuten er selve avstanden i tid til studieobjektet en fordel, mener han.

- Antikken gir kontakt med noe som er veldig fremmed, en kultur som er død og avsluttet. Man må virkelig anstrenge seg for å forstå den. Den krever fordypning, grundighet og ikke minst den langsomme lesningens kunst. Avstanden er imidlertid ikke større enn at studieemnet er nyttig hele tiden, ifølge Halle.

- Kultur og dannelse er moderne i næringslivet, men det blir overflatisk uten å gå i dybden. Det gjør man i dette studiet.