• Studier
• Studieprogrammer
• Astronomi (master - to år)
  • Hvorfor velge dette programmet?
  • Hva lærer du?
  • Hvordan søke på dette studiet?
  • Oppbygging og gjennomføring
  • Et semester i utlandet
  • Jobb og videre studier
  • Undervisning og eksamen
  • Studiekvalitet
  • Kontakt oss

Astronomi (master - to år)

• Hvorfor velge dette programmet?
• Hva lærer du?
• Hvordan søke på dette studiet?
• Oppbygging og gjennomføring
• Undervisning og eksamen
• Et semester i utlandet
• Studiekvalitet
• Jobb og videre studier
• Kontakt oss

Hvorfor velge dette programmet?

I programmet legger vi vekt på teoretisk forståelse i astrofysikk og praktisk bruk av metoder fra matematikk, fysikk og informatikk for å løse astronomiske problemer. Dette er kompetanse som ikke bare er viktig for å drive grunnforskning i astronomi, men som også i høy grad er etterspurt i anvendt forskning.

Du kan velge å fordype deg innenfor ett av følgende temaområder:

• Kosmologi
• Solfysikk

Som en del av studiet skal du skrive en masteroppgave. Her vil du selv utføre verdifull forskning og lære hva grunnforskning går ut på. Dette gir erfaringer som også er verdifulle innen helt andre arbeidssituasjoner.

Arbeidet kan medføre opphold ved observatorier i utlandet.

Foruten masteroppgaven skal du også fullføre en teoridel bestående av avanserte emner i astronomi og i tilgrensende fag som fysikk, matematikk og informatikk.

Hva lærer du?

Overordnet læringsutbytte

• Ha kunnskap om et bredt spekter av metoder for analyse og problemløsing innen fagområdet astronomi og astrofysikk.
• Ha evne til å anvende disse metodene i avansert grunnforskning.

Kunnskapsmål

• Ha inngående kunnskap innenfor et avgrenset tema innen astronomi og astrofysikk gjennom en forskningsoppgave du skal utføre og deretter beskrive i en vitenskapelig avhandling.
• Ha kjennskap til metoder fra fysikk, matematikk, statistikk og informatikk, og anvendelse og tolkning av disse metodene.

Ferdighetsmål

• Ha gode ferdigheter til å drive selvstendig grunnforskning og evne til vitenskapelig og analytisk tenkning.
• Ha gode praktiske ferdigheter i bruk av relevant programverktøy.
• Kunne samarbeide med andre fagspesialister.
• Kunne formulere deg presist og vitenskapelig.
• Kunne bruke eksisterende litteratur på en aktiv måte til å sette seg inn i andres arbeider og som støtte til å løse egne faglige problemer.

Generelle kompetansemål

Du skal ved endt program kunne reflektere over sentrale, etiske og vitenskapelige problemstillinger i forhold til eget og andres arbeid. Programmet skal bidra til å utvikle din faglige nysgjerrighet og gi deg forståelse og respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger.

Hvordan søke på dette studiet?

Det er opptak to ganger i året. Søknadsfristene er 15. april og 15. oktober.

Du registrerer søknad om opptak til dette studieprogrammet i SøknadsWeb.

Søkere uten norsk personnummer kan ikke bruke SøknadsWeb, men må kontakte programmet for informasjon om søkeprosessen.

Dersom du ikke har tilgang til SøknadsWeb, er det mulig å fylle ut en papirsøknad og sende søknaden til programrådet for masterprogrammet i astronomi. For å få søknadsskjema i pdf-format, send en henvendelse på e-post til studieinfo(at)astro.uio.no

Antall studieplasser: 10

Opptakskrav

Opptak til masterstudier krever
følgende:

• 
  generell studiekompetanse

• fullført bachelorgrad eller
  tilsvarende utdanning av minimum 3 års omfang
• et faglig grunnlag (fordypning)
  fastsatt av programmet
• faglig minstekrav for å søke opptak er
  en gjennomsnittskarakter på fordypningen på C eller 2.7 for henholdsvis
  bokstav- eller tallkarakter

Faglig grunnlag
Opptaksgrunnlaget for programmet er en fullført bachelorgrad. De som ikke har bachelorgrad fra bachelorprogrammet i fysikk, astronomi og meteorologi, studieretning Astronomi, eller studieretning Fysikk, men annen fysikk-bachelorgrad, f.eks. fra andre norske universiteter, bedømmes som likeverdige. Søkere med annen bakgrunn vurderes individuelt av programrådet.

Følgende emner kan inngå i 80-gruppen:
AST2120 - Stjernene
AST2210 - Observasjonsastronomi
AST3210 - Stråling I
FYS-MEK1110 - Mekanikk
FYS1120 - Elektromagnetisme
FYS2140 - Kvantefysikk
FYS2160 - Termodynamikk og statistisk fysikk

+ et valgfritt 10-studiepoengs emne i fysikk, informatikk, matematikk, mekanikk eller statistikk, unntatt emnene MAT1100 - Kalkulus, MAT1110 - Kalkulus og lineær algebra, MAT1120 - Lineær algebra, MEK1100 - Feltteori og vektoranalyse, INF1000 - Grunnkurs i objektorientert programmering og MAT-INF1100 - Modellering og beregninger

Etter individuell vurdering kan et eller flere av emnene erstattes av andre. Alle emner kan erstattes av tidligere gitte emner med tilsvarende innhold.

Fra og med høsten 2011 er det endringer i studieløpet for studieretningen astronomi i bachelorprogrammet i fysikk, astronomi og meteorologi (FAM-programmet). Emnene AST2120 - Stjernene og AST3210 - Stråling I legges ned og erstattes av emnene AST3310 - Astrofysiske plasma og stjernenes indre og AST3220 - Kosmologi I. Nytt studieløp finner du her.

Opptak før fullført bachelorutdanning
Dersom det er færre kvalifiserte søkere til studieprogrammet enn plasser, kan søkere med minimum 160 av de 180 studiepoengene som skal utgjøre bachelorgraden gis betinget opptak. Da kan maksimalt 10 av de ufullførte studiepoengene inngå i 80-gruppen. Programrådet vurderer i hvert enkelt tilfelle om grunnlaget er tilstrekkelig for opptak.

Studenter som tas opp uten fullført bachelorgrad må fullføre bachelorgraden i løpet av første år av masterstudiet.

Rangering av søkere

Søkere rangeres etter gjennomsnittskarakteren i opptaksgrunnlaget (fordypningen).

Opptaksregelverk

Opptak til 1-2 årige masterprogrammer blir regulert i Forskrift om opptak til 1-2-årige masterprogrammer ved Universitetet i Oslo

Innpassing av tidligere utdanning

Dersom du får opptak til programmet og allerede har høyere utdanning, kan du søke om å få den innpasset i graden din. Du kan få innpasset både norsk og utenlandsk utdanning. Vi foretar en faglig vurdering av om den tidligere utdanningen kan innpasses. Les mer om innpassing av tidligere utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Frist for å søke om vurdering av ekstern utdannelse, dersom det skal telle med i det faglige grunnlaget for opptak til masterprogrammet i astronomi, er 15. april/15. oktober.

Oppbygging og gjennomføring

Masterstudiet i astronomi er regulert av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets regler for masterstudiet.

Emner

For studenter som starter høsten 2011 anbefales det at man i første semester tar: AST4130 - Gassdynamikk (undervises siste gang høsten 2011), AST4220 - Kosmologi I (undervises siste gang høsten 2011) og FYS3150 - Computational Physics.

For studenter som starter høsten 2012 anbefales det sterkt at man tar emnene:
AST4310 - Strålingsprosesser i astrofysikk (nytt emne med oppstart høsten 2012)
AST4320 - Kosmologi og ekstragalaktisk astronomi (nytt emne med oppstart høsten 2012) og
FYS3150 - Computational Physics.

1. semester kan avvike litt fra dette etter anbefaling fra veileder for de som skal ta master innen teoretisk kosmologi, se eksempel på studieløp for kosmologi.

Det er obligatorisk å ha minst to AST-emner på masternivå. De øvrige emnene på til sammen 40 studiepoeng velges blant 4000- og 5000-emner i astronomi, fysikk, matematikk, mekanikk, statistikk og informatikk. Minst 20 av disse 40 studiepoengene må være fra andre fag enn astronomi. Inntil 20 studiepoeng med andre emner kan godkjennes av programrådet.

Undervisnings- og vurderingsformen varierer mellom emner ved de forskjellige instituttene.

Veiledning

I løpet av det første semesteret må du finne en veileder blant de vitenskapelig ansatte ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Arbeidet med masteroppgaven vil foregå under tett oppfølging fra veileder. Du vil normalt ha omtrent et møte med veilederen din pr. uke for å definere og planlegge arbeidet, og deretter for å diskutere arbeidet. Sammen med veilederen lager du i andre semester en plan for studiet med beskrivelse av emner du skal ta og en prosjektbeskrivelse til masteroppgaven.

Masteroppgave

Innen de mulige fagområdene for masteroppgave:

• Kosmologi og
• Solfysikk

kan masteroppgaven ha to hovedformer, eller være en blanding av disse:

• Observasjonsastronomi:
  Du vil benytte observasjonsmateriale som enten du selv skaffer ved et astronomisk observatorium i utlandet (for eksempel Nordisk Optisk Teleskop eller Swedish Solar Telescope, begge på La Palma på Kanariøyene) eller som du får fra andre kilder (for eksempel romobservatorier). Disse vil du bearbeide og analysere ved hjelp av databaserte verktøy.

• Teori/modellering:
  Her vil du først og fremst benytte fysisk innsikt til å løse astrofysiske problemer. I de aller fleste tilfeller vil mye av arbeidet gjøres på datamaskiner.

Eksempel på studieløp - Kosmologi

Studieløp på master avhenger av type oppgave du skal skrive og gjøres normalt i samråd med veileder. Studieløpstabellen under er bare et veiledende eksempel:

4. semester

Masteroppgave

3. semester

Masteroppgave (du kan også velge å ta to emner i 2. semester og ett emne her)

2. semester

STK4900 - Statistiske metoder og anvendelse

AST5220 - Kosmologi II

FYS4160 - Generell relativitetsteori

1. semester

AST4310 - Strålingsprosesser i astrofysikk

AST4320 - Kosmologi og ekstragalaktisk astronomi

FYS3150 - Computational Physics

10 studiepoeng

10 studiepoeng

10 studiepoeng

Emner som kan anbefales for studieløpet kosmologi:
FYS4130 - Statistisk mekanikk
FYS4170 - Relativistisk kvantefeltteori
FYS4560 - Elementærpartikkelfysikk
STK4900 - Statistiske metoder og anvendelse
STK4050 - Statistiske simuleringer og numeriske beregninger

For de som skal skrive masteroppgave i teoretisk kosmologi kan emnet FYS4170 - Relativistisk kvantefeltteori erstatte AST4310 - Strålingsprosesser i astrofysikk hvis dette anbefales av veileder.

Eksempel på studieløp - Solfysikk

Studieløp på master avhenger av type oppgave du skal skrive og gjøres normalt i samråd med veileder. Studieløpstabellen under er bare et veiledende eksempel:

4. semester

Masteroppgave

3. semester

Masteroppgave

AST5110 - Numerisk modellering

2. semester

Masteroppgave

AST5210 - Stjerneatmosfærer I

FYS4130 - Statistisk mekanikk

1. semester

AST4310 - Strålingsprosesser i astrofysikk

AST4320 - Kosmologi og ekstragalaktisk astronomi

FYS3150 - Computational Physics

10 studiepoeng

10 studiepoeng

10 studiepoeng

Avslutning

Masterstudiet avsluttes med en offentlig presentasjon av 30 minutters varighet hvor studenten selv gir en presentasjon av oppgaven. Denne etterfølges av en muntlig eksaminasjon om oppgaven. Endelig karakter for masteroppgaven fastsettes umiddelbart etter eksaminasjonen.

Undervisning og eksamen

Tid og sted

Tid og sted for undervisning og eksamen finner du på emnenes semestersider. Se oversikten over emner ved UiO.

Undervisning og læringsformer

Dette studieprogrammet tilbys både til norskspråklige og engelskspråklige studenter. En del emner vil derfor kunne bli undervist på engelsk.

Undervisningssted

Universitetet i Oslo

Eksamens- og vurderingsformer

Eksamensspråk

I de fleste emnene som inngår i studieprogrammet gis eksamensoppgavene på norsk, og eksamensbesvarelsen skal som hovedregel være på norsk, svensk eller dansk. Noen emner kan være på engelsk eller et annet fremmedspråk. Emnebeskrivelsene gir mer informasjon om målform/språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.

For en del emner innen teoretisk astrofysikk vil skriftlige eksamener gis på engelsk dersom undervisningen er på engelsk.

Karaktersystem

I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. § 6.1 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse.

Vitnemål

Vitnemålet blir utstedt når du har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Vitnemålet er på bokmål eller nynorsk, avhengig av hvilken målform du har valgt i StudentWeb. Sammen med vitnemålet får du også et vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement.

Et semester i utlandet

Som student ved Universitetet i Oslo har du muligheter til å ta deler av studiene ved et utenlandsk universitet. Generell informasjon om utvekslingsmulighetene ved UiO finner du fra nettsiden uio@utlandet - delstudier i utlandet

I tillegg til hovedveilederen, kan du ha en ekstern veileder ved et annet universitet eller institutt, ofte i utlandet. Opphold av kortere eller lengre varighet ved den eksterne veilederens institusjon vil da inngå. Observasjonelle oppgaver vil som regel medføre opphold ved observatorier i utlandet. Masterstudenter vil dessuten kunne delta i faglige møter, sommerskoler og lignende.

Studiekvalitet

Vi vil gi en aktuell og relevant utdanning, med best mulig undervisning og veiledning. Derfor er det viktig at du som student bidrar med tilbakemeldinger og deltar i evaluering av studiene.

Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Programledelsen vurderer årlig om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur.

• Fakultetet foretar minst hvert fjerde år en grundigere evaluering av programmet, der også eksterne representanter deltar.

• Emnene som inngår i programmet evalueres.

Les mer om kvalitetssystemet for utdanningen ved UiO.

Informasjon om MN-fakultetets arbeid med studiekvalitet.

Rapporter fra evalueringer

Programrapport for 2009

Jobb og videre studier

Etter at de er ferdige med mastergraden arbeider de fleste astronomer ikke direkte med astronomi. De arbeider i stedet med utvikling, anvendt forskning, undervisning og utredning innen en rekke områder i næringslivet og det offentlige. Det viser seg at kunnskapene og erfaringene man tilegner seg i å anvende matematikk, fysikk og informatikk til å løse problemer i arbeidet med en masteroppgave i astronomi er etterspurte, spesielt i tele- og dataindustrien.

Mange med mastergrad i astronomi har blitt ansatt av SINTEF, Forsvarets Forskningsinstitutt og Telenor. Det vil være stor etterspørsel etter lektorer i realfag i de videregående skolene og ungdomsskolene de kommende årene. Med påbygning av praktisk-pedagogisk utdanning vil du ha meget god bakgrunn for å undervise i matematikk, fysikk og IT.

Forskerutdanning: Ph.d.
En del av masterstudentene som oppnår meget gode resultater satser på en videre forskerkarriere innen astronomi. Første steg på veien er en doktorgrad ( ph.d. ) ved Universitetet i Oslo eller ved et universitet i utlandet. Studietiden er normalt 3 til 4 år. Studiet kan finansieres gjennom en stipendiatstilling finansiert av Universitetet eller av Norges Forskningsråd.

Kontakt oss

Andre kontaktpunkter	Kontor/adresse	Treffe-/åpningstid	Telefon	E-post	Kommentar
Kontaktperson for funksjonshemmede studenter	Studieseksjonen, MN-fakultetet, Fysikkbygningen, 3. et.	Mandag-fredag 9-15	22 85 80 93	a.l.s.hansen@matnat.uio.no

Drevet av Vortex