Lager p-piller for menn

Cellebiolog Tuva Holt Hereng har doktorgrad i sperm. Hun er forsker i det lille selskapet Spermatech, hvor hun jo jobber med å utvikle p-piller for menn.

Tuva skrev UiO-masteroppgaven sin ved Rikshospitalet. Molekylærbiologi blitt en viktig del av medisin som fagfelt, og behovet for molekylærbiologer har økt. Foto: Elina Melteig


- Ser vi bort fra kondomet, har  prevensjon fram til nå vært kvinnens arena. Ingen snakker om den ”stakkars” mannen som ikke får bestemme hvorvidt han vil bli far eller ikke – med andre ord: p-piller for menn er et medisinsk likestillingsprosjekt. Det sier cellebiolog med doktorgrad i sperm Tuva Holt Hereng. Hun jobber som forsker med å utvikle p-piller for menn.

Som ungdom var Tuva engasjert i miljøvern og hadde et sterkt ønske om å bidra til en bedre verden. Hun begynte å studere biologi, men tok også et fag om immunologi hos professor Inger Sandlie. Ingers engasjement og kunnskap gav mersmak, og Tuva valgte å følge interessen for immunforsvaret.

Karrieremuligheter på sykehusene

- Jeg vokste opp på Holmlia på 80-tallet under en voldsom miljøinteresse. Jeg var med i en miljøpatrulje og alle ville studere naturforvaltning. Det var ganske vanskelig å komme inn, så jeg endte opp med å søke meg inn på biologistudiet på Blindern. Det ensidige fokuset mitt på miljø snudde da jeg tok et fag om immunforsvaret. Det var professor Inger Sandlie som var foreleser og hun var utrolig inspirerende!

- Det var gøy å jobbe nært klinikken og fint å komme inn i et verdensledende miljø innenfor immunologi

Etter at Tuva fikk øynene opp for immunologi, ønsket hun å fortsette på en mastergrad med Inger Sandlie som veileder. Sandlie hadde dessverre ikke mulighet til å veilede flere studenter. Derfor bestemte Tuva seg for å ta en master i DNA og kreftvaksiner. Denne masteroppgaven var et samarbeid mellom Institutt for biovitenskap og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet. På denne måten fikk Tuva Inger Sandlie som internveileder og Bjarne Bogen ved Rikshospitalet som hovedveileder.

- Det var gøy å jobbe nært klinikken og fint å komme inn i et verdensledende miljø innenfor immunologi. Det gjorde at det var ekstra stas å ta master der.

Tuva understreker at hun ikke hadde noe ønske om å bli lege, selv om hun syntes at kroppen og immunforsvaret var spennende. Over halvparten av de som jobber på sykehus er ikke leger og sykepleiere.  I nyere tid er molekylærbiologi blitt en viktig del av medisin som fagfelt, og behovet for molekylærbiologer har økt.

Vanskelig å lage legemidler for friske mennesker

 Selskapet Spermatech AS ble stiftet av to professorer fra UiO i 2002. Da Tuva så en annonse for en stilling i Spermatech grep hun den sjansen, søkte og fikk jobben.

- Etterhvert som jeg hadde arbeidet litt i Spermatech fikk jeg muligheten til å ta en doktorgrad gjennom selskapet. Det var en vinn-vinn-situasjon for begge parter. Selskapet fikk publisert forskningsartikler i sitt navn, og jeg fikk doktorgraden som jeg ønsket meg.

For å stoppe spermens svømme-egenskaper måtte brukeren spise en dose like stor som en tennisball hver dag.

Selv om Spermatech har holdt på å utvikle en p-pille for menn siden den gang, er det fremdeles ingen slik pille på markedet. Tuva forklarer:

- Utfordringen med å få slike piller på markedet er at de skal gis til friske mennesker. Syke mennesker som får en medisin har like mye å tape som de har å vinne. Sykdommen kan bli litt verre, men sjansen er stor for at det blir bedre. Når man gir medisiner til friske mennesker, må man være veldig sikker på at det ikke er noen bivirkninger.

Men det er jo mange bivirkninger i p-piller for kvinner?

- Når det gjelder p-piller for kvinner sammenlikner vi med risikoen ved å være gravid. Så lenge ikke bivirkningene overstiger denne risikoen har man sitt på det tørre. Det er egentlig en litt absurd sammenlikning, men det har også sammenheng med at det var andre regler den gangen disse pillene kom på markedet.

Prevensjonen må være trygg

Tuva forklarer at det er mange tilnærminger til familieplanlegging med mannen som utgangspunkt. For eksempel har det vært prøvd hormonelle metoder for menn, som har vist seg å ha for mange bivirkninger. Dessuten viste det seg at det kun var 90 prosent av testgruppen som stoffet virket på. Det er for lav sikkerhet til at man kan kalle det prevensjon.

- Dette er viktig for likestillingen – også i Norge. Fram til nå har prevensjon hovedsakelig vært kvinnens arena.

- Da vi startet å skulle lage p-piller for menn, testet vi først over 300 000 stoffer på menneskesperm. Vi gjorde dette i Tyskland hvor vi hadde studenter og andre som trengte litt ekstra penger som kunne levere ferskt testmateriale.

Tuva forklarer at de første testene var utgangspunkt for de stoffene forskningsgruppa sitter igjen med nå. Stoffene som bremset eller stoppet spermens svømme-egenskaper er de som har blitt utviklet videre.

De første stoffene Tuva og kollegene hennes fant, var ikke spesielt effektive. For å stoppe spermens svømme-egenskaper måtte brukeren spise en dose like stor som en tennisball hver dag. Med tiden har Tuva og de andre på laben modifisert og forbedret stoffene slik at mengden av stoffet som trengs for å virke er redusert.

Sparer liv ved å redusere utrygge aborter

Redder du verden når du jobber for legemiddelindustrien?

- I Afrika dør mange kvinner i barsel eller i farlige forsøk på abort. I USA er så mye som halvparten av alle graviditeter ikke planlagte. Halvparten av disse ”overraskelsene” ender i abort. Familieplanlegging er ekstremt viktig for kvinners helse og karrieremuligheter. Å bedre kvinners helse og karrieremuligheter er faktisk en del av FNs tusenårsmål. Dessuten er dette viktig for likestillingen – også i Norge. Fram til nå har prevensjon hovedsakelig vært kvinnens arena. Som mann må man stole på at kvinnen tar prevensjonen. Det er ingen som snakker om den «stakkars» mannen som ikke får ha kontroll over hvorvidt han skal bli far.

Eierskap til forskningsprosjektene

- I Spermatech AS har det på det meste vært ti ansatte. Hvordan er det å jobbe i et lite selskap?

- Det er veldig artig å jobbe i et lite firma. Man får et bredt spekter av oppgaver og lærer mye nytt. Vi får være med på møter og reiser. Når vi er så få blir alles stemme hørt. Jeg liker at jeg får ha eierskap til prosjektet og ikke bare blir en brikke.

- Hva er ditt tips til studentene?

- Mitt tips til de som studerer er å tenke på nettverksbygging helt fra start. Det er et lite miljø, så gi et godt inntrykk til veileder og folk rundt deg når du tar master. Da er sjansen stor for at de vil anbefale deg til andre, og dette gjelder også i første jobben. Du bygger karriere hele veien.

Emneord: innovasjon, prevensjon, karriere, karriereintervju, biolog, molekylærbiolog Av Elina Melteig
Publisert 10. juli 2017 14:35 - Sist endret 10. juli 2017 14:35