Sørger for at miljøsynderne må rydde opp

Gamle miljøgifter som blir liggende kan spre seg i økosystemet og til slutt ende opp i mennesker. Overingeniør i Miljødirektoratet Kristoffer Bergland jobber med å få gamle miljøsyndere til å rydde opp.

Bilde av Kristoffer Bergland

Som overingeniør i Miljødirektoratet har Kristoffer Bergland ansvaret for å følge opp saker med forurenset sjøbunn. Når miljøgifter blir liggende på havbunnen kan de spres utover i økosystemet og påvirke det.


-Jeg bidrar til å begrense forurensing, sier Kristoffer Bergland når jeg spør ham om hva han gjør i jobben sin. Miljøgifter påvirker økosystemer og menneskehelse.

-Gamle utslipp, påvirker det oss i dag?

- Du kan ikke si at akkurat denne giften fra 1969 fra et særskilt område gir folk kreft. Det er ikke så spesifikt, forklarer Kristoffer. - Men vi overvåker miljøgifter på sjøbunnen fordi miljøgifter som blir liggende kan spres utover i økosystemet og påvirke det. Til slutt kan det havne i mennesker ved at vi spiser fisk eller blåskjell. I Norge har vi heldigvis ikke så sterk forurensing at folk blir dårlige av det. Forurensing er et større problem mange andre steder, men alt er en del av en samlet belastning på naturen. Derfor jobber vi med miljøgifter i Norge også.


- I Norge har vi blitt veldig flinke til å kontrollere hvor og hva som slippes ut. Derfor er ikke miljøgifter et like stort problem her som mange andre steder.

Miljøgifter stoppes ikke av landegrenser

Kristoffer understreker at den viktigste delen av hans jobb er å rydde opp og stoppe utslipp av gamle giftklassikere som kvikksølv og bly. Disse stoffene har lenge vært forbudt å slippe ut i Norge. Miljødirektoratet jobber for internasjonale avtaler om forbud mot slike stoffer.

- De giftigste stoffene blir overvåket. I Norge har vi blitt veldig flinke til å kontrollere hvor og hva som slippes ut. Derfor er ikke miljøgifter et like stort problem her som mange andre steder, sier Kristoffer.

-Hva med alle stoffene vi utsettes for i det daglige?

- Den såkalte cocktaileffekten er også en del av dette. Vi er naturligvis bekymret, men vi har få sterke studier som viser konkrete sammenhenger. Det at vi ser en nedgang i fruktbarheten kan ha mange andre årsaker, som at vi beveger oss mindre, forklarer han.

- Nylig skrev media om kvikksølv i norske innsjøer, hvor kommer disse utslippene fra?

- Vi vet faktisk ikke hvor dette kommer fra. Det kan være såkalt atmosfærisk nedfall. Derfor er det viktig med internasjonale avtaler som forbyr utslipp av kjente miljøgifter. Samtidig ser vi at det er viktig å fortsette å overvåke miljøgiftene slik at vi kan komme med advarsler når det er nødvendig.

Vurderer helseeffekt på mennesker

Kristoffer forteller at enkelte gamle miljøgifter er spesielt viktige å bli kvitt, som nervegiftene kvikksølv og bly. Av og til kan stoffene hope seg opp slik at det er nødvendig å advare mot å spise fisk fra bestemte områder. Spesielt viktig er dette for gravide, ettersom bly og kvikksølv kan påvirke fosteret.

- Vi lager risikovurderinger, fortsetter han. - Vi gjør en vurdering av mulige skader på menneskelig helse. Dette blir et veldig teoretisk tall som har mange faktorer. Advarsler mot å spise fisk er for eksempel basert på en antagelse om hvor mye fisk en vanlig person spiser og hvor mye av et stoff vedkommende da får i seg. Derfor har man blant annet advarsler til gravide om å spise mye av enkelte typer fisk. Dette er fordi noen av de verste miljøgiftene fremdeles er i omløp.

- Kunnskapen om miljøgifter er noe av det som er mest relevant fra studiene. Gjennom studiene lærer du hvordan mennesker og økosystemer påvirkes av giftene. Den kunnskapen bruker jeg i jobben.

Miljøsynderne må betale for opprydningen

Som overingeniør har Kristoffer ansvaret for å følge opp saker med forurenset sjøbunn. Dagen går med til å lese rapporter om forurenset sjøbunn, for deretter å sørge for opprydningstiltak eller overvåkning av området.Overvåkning vil her si at man tar regelmessige tester.

- Det er en del kontorarbeid, men det hender at jeg er på befaring i områder som er preget av forurensing eller sjekker områder hvor det har blitt ryddet. Det er andre i Miljødirektoratet som fører tilsyn med selve opprydningsarbeidet.

- Vi følger et prinsipp om at det er den som har forurenset som må betale for å rydde opp. Noen ganger er bedriften som forurenset lagt ned, eller det er så mange aktører i et område at det er umulig å finne synderen. Da kan jeg sørge for å skaffe statlige midler slik at det blir ryddet opp. Det hender også at enkelte kommuner ikke har råd, og da kan vi gi midler til å gjøre undersøkelser og sette i gang tiltak.

Kristoffer understreker at Miljødirektoratets viktigste rolle er å pålegge opprydning og vurdere opprydningen i ettertid. Det er andre instanser som gjør selve opprydningsarbeidet.

Smart å lære om giftstoffer

- Kunnskapen om miljøgifter er noe av det som er mest relevant fra studiene. Gjennom studiene lærer du hvordan mennesker og økosystemer påvirkes av giftene. Den kunnskapen bruker jeg i jobben. Utdanningen er relevant for denne jobben. Det jeg har lært om biologi generelt hjelper meg til å gjøre gode vurderinger.

- Hva er ditt tips til studentene?

- Gjør alle gruppeoppgavene, sier Kristoffer, og smiler før han fortsetter: - Det er lurt å jobbe ved siden av for å få litt arbeidserfaring. Som realfagstudent har du mange muligheter for å få relevant deltidsjobb, for eksempel på universitetet.

Selv har han vært ansatt ved universitetet som gruppelærer i flere fag, og har også jobbet med formidling av faget.

- Hva er det beste med å jobbe ved Miljødirektoratet?

- Det er få jobbe med ting jeg synes er veldig spennende. I tillegg bidrar jeg til å fjerne og hindre forurensing. Jeg liker at jeg har fått en jobb hvor jeg får bruke kunnskapen fra utdanningen. Stillingen jeg har er veldig relevant for toksikologer. Toksikologi er læren om giftstoffer.

Emneord: miljø, giftstoffer, karriere, biolog, biologi, toksikologi Av Elina Melteig
Publisert 10. juli 2017 14:34 - Sist endret 10. juli 2017 14:34