Jobber i Kreftregisteret

Norge vurderer i dag om vi skal tilby screening av tarmkreft. For å avgjøre saken, forskes det nå på hva som skjer når man screener ellers friske mennesker. Det er dette som er jobben til Chloé Steen. Hun planlegger tarmkreftscreening i Kreftregisteret.

Bilde av Chloe Steen

Molekylærbiolog Chloe Steen er del av en gruppe på Kreftregisteret som forsker på hva slags effekt screening av tarmkreft har på den norske befolkningen.

Nordmenn ligger i verdenstoppen for tarmkreft, men ingen vet hvorfor. I andre land tilbys ulike typer screening som et forebyggende tiltak. Ved at man oppdager kreft tidligere kan behandling og andre tiltak settes i gang på et tidlig stadium. En gruppe på Kreftregisteret forsker nå på hvilken effekt en slik screening egentlig har på den norske befolkningen.

- Min hovedoppgave er å invitere til screening. Jeg planlegger det slik at vi får invitert flest mulig i løpet av et år. Dette er et pilotprosjekt, og målet er å screene 140 000 mennesker i løpet av fire år. Men jeg har også mange andre spennende oppgaver i arbeidsdagen min. Jeg behandler dataene vi samler inn gjennom prosjektet, og er med på å analysere og presentere dem.

Ser på effekten

- I Norge kan man i dag få screening for livmorhalskreft og brystkreft. Ettersom Norge ligger i verdenstoppen for tarmkreft er vi interessert i å finne ut hvilken effekt screening har. Pilotprosjektet vil forhåpentligvis gi oss svar slik at vi kan komme med en anbefaling til Helsedirektoratet om vi burde ha tarmkreftscreening i Norge, og isåfall hvordan denne burde utføres, sier Chloé.

Hun understreker at man ikke vet noe om årsakene til høy tarmkreftforekomst i Norge. Forskningen hun jobber med å finne ut hvilken effekt selve undersøkelsen, eller screeningen, har på deltakerne.

- Jeg er utdannet molekylærbiolog og har hatt flere fag om kreftbiologi. Dette er kunnskap jeg bruker hver dag når jeg jobber med tarmkreftscreening.

- Det er først etter at vi har gjennomført screeningen av de 140 000 menneskene vi vil vite om screening over tid er verdt det eller ei. Vi sammenligner to ulike metoder for screening, men vi undersøker også hvordan screening påvirker deltakerene både livsstils- og helsemessig. Om du deltar og er frisk tenker du kanskje at at «yes, nå kan jeg gjøre hva jeg vil» og så får du en dårligere livsstil, og kanskje får du andre sykdommer som resultat av det. Da har ikke tarmkreftscreening nødvendigvis vært positivt for deg. Mens det er veldig positivt for de som får avdekket tidlige stadier av tarmkreft og raskt kan få behandling. Screening medfører både fordeler og ulemper, og det er viktig at vi ser på dem før vi tar en avgjørelse om Norge skal ha et slikt tilbud eller ikke.

Unikt i verden

Det norske kreftregisteret er unikt i verden fordi alle krefttilfeller siden 50-tallet er blitt registrert. Alle tilfellene er i tillegg koblet mot personnummer slik at det er lett å lage god statistikk over kreftforekomster. Dette er enestående ettersom få andre land har registrert alle krefttilfeller i så lang tid og med så mye informasjon.

- Hva kan man bruke dette registeret til?

- For eksempel vet vi at det er høyere sannsynlighet for å få tarmkreft hvis du er mann enn hvis du er kvinne. Dette ser vi ved hjelp av statistikk fra registeret. I tillegg kan vi se om det er en økning eller nedgang for ulike typer kreft. De ferskeste tallene publisert i Cancer in Norway har vist en økning i antall tilfeller av hudkreft i Norge de seneste årene.

- Selv om jeg har studert molekylærbiologi fant jeg ut at det er flere måter å bruke min utdanning på uten å måtte være på lab.

- Hvordan bruker du utdanningen din i arbeidet?

- Jeg er utdannet molekylærbiolog og har derfor hatt flere fag om kreftbiologi. Dette er kunnskap jeg bruker hver dag når jeg jobber med tarmkreftscreening. Jeg har i tillegg tatt noen informatikkemner ved Universitetet i Oslo. Dette gjør at jeg kan være en slags oversetter mellom forskerne og IT-folkene som lager systemene vi anvender i screeningen. Jeg får brukt alt jeg har lært faglig ved universitetet. Jeg har også hatt en del verv gjennom studiene, og dette er kompetanse jeg har nytte av i prosjektarbeid og kommunikasjonsarbeid. Det jeg har lært på masteren om å formidle og presentere forskning er veldig nyttig.

- Hva gjorde at du ville jobbe her?

- Jeg begynte på en doktorgrad, men jeg innså at jeg ikke ville jobbe på laboratorium. Selv om jeg har studert molekylærbiologi fant jeg ut at det er flere måter å bruke min utdanning på uten å måtte være på lab. For eksempel gjennom dette prosjektet hvor jeg jobber med tarmkreft.

Emneord: Molekylærbiologi, Kreftregisteret, kreft, tarmkreft, screening, planlegger Av Elina Melteig
Publisert 9. nov. 2016 18:36 - Sist endret 5. juli 2017 11:21