• Studier
• Studieprogrammer
• Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet (bachelor)
  • Hvorfor velge dette programmet?
  • Hva lærer du?
  • Hvordan søke på dette studiet?
  • Oppbygging og gjennomføring
  • Et semester i utlandet
  • Jobb og videre studier
  • Undervisning og eksamen
  • Studiekvalitet
  • Kontakt oss

Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet (bachelor)

• Hvorfor velge dette programmet?
• Hva lærer du?
• Hvordan søke på dette studiet?
• Oppbygging og gjennomføring
• Undervisning og eksamen
• Et semester i utlandet
• Studiekvalitet
• Jobb og videre studier
• Kontakt oss

Hvorfor velge dette programmet?

Ny teknologi gir nye muligheter, men også nye utfordringer: Betalingskort, mobiltelefonbruk og Internett-logger gjør at du hele tiden legger igjen spor etter dine bevegelser. I tillegg samler offentlige og private organisasjoner inn opplysninger om deg når du tar kontakt.

Samtidig gir den samme teknologien nye og spennende muligheter til å utvikle demokratiet og omstille offentlig sektor. Å bruke IKT for å videreutvikle demokratiet kan bety nettbaserte folkeavstemninger, full tilgang til forvaltningens saksdokumenter fra din egen stue og bruk av e-post for rask mobilisering i politiske saker.

Hos oss finner du et lite og engasjert fagmiljø som setter fokus på hvordan idealer om demokrati, rettssikkerhet og personvern kan ivaretas i en tid der offentlig sektor er i forandring, både som resultat av omorganiseringer og gjennom utstrakt bruk av IKT. Gjennom studiet vil du få grunnleggende kunnskap om Internett-teknologi, datamaskiners oppbygging, programvare, databaser og datasystemer som brukes i offentlig forvaltning. Du lærer også hvordan offentlig sektor er organisert og hvilke prinsipper og idealer som gjelder her. Ikke minst vil du lære hvordan IKT og endret organisering påvirker realiseringen av idealene. Det legges stor vekt på at du skal bli en aktiv og selvstendig student. Avhengig av dine valg, vil studiet gi anledning til fordypning på ulike områder innen samfunnsvitenskap, informatikk og jus.

Kort om programmet

Ny teknologi gir nye muligheter og nye utfordringer. Tar du kontakt med offentlige og private organisasjoner, kan de samle inn opplysninger som kan benyttes til formål som ikke nødvendigvis tjener deg. Samtidig gir den samme teknologien nye og spennende muligheter, for eksempel nettbaserte folkeavstemninger og full tilgang til forvaltningens saksdokumenter fra din egen stue. Studiet setter fokus på hvordan idealer om demokrati, rettssikkerhet og personvern kan ivaretas i en tid der offentlig sektor forandres, gjennom bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), omorganiseringer og regelendringer.
Studiet passer for deg som er opptatt av hvordan IKT endrer samfunnet. Det tverrfaglige studiet gir deg grunnleggende kunnskap om Internett-teknologi, programvare som inneholder rettsregler, databaser og datasystemer som brukes i offentlig forvaltning. Du lærer også hvordan offentlig sektor er organisert og hvilke prinsipper og idealer som gjelder for forvaltningens utøvelse av myndighet. Det legges stor vekt på at du skal bli en aktiv og selvstendig student. Avhengig av dine valg, vil studiet gi anledning til fordypning på ulike områder innen jus, informatikk og samfunnsvitenskap.

Studiemiljø

Hos oss er avstanden mellom ansatt og student er liten. Vi bruker alle samme spiserom, og er du en aktiv student vil du bli godt kjent med medstudenter, vitenskaplige og administrativt ansatte. Vi har en aktiv studentforeningen som arrangerer fadderuke for nye studenter, hytteturer, karrierekvelder og mye mer.

Studere i utlandet

Hvis du ønsker et internasjonalt perspektiv på faget, legges det opp til at du skal kunne tilbringe et semester ved et utenlandsk universitet. Du benytter da UiOs utvekslingsavtaler, eller vi kan hjelpe deg til å lage et særskilt opplegg. Du kan lese mer om utvekslingsmuligheter på studieprogrammets nettside.

Jobb og videre studier

Studiet retter seg først og fremst mot offentlig forvaltning. Den tverrfaglige profilen gir deg et bredt nedslagsfelt når du skal søke jobber. Studiet kvalifiserer for videre masterstudier i forvaltningsinformatikk. Det kan også tilrettelegges for at programmet kan danne grunnlaget for studier på masternivå innenfor andre fagdisipliner. Du kan lese mer om jobb og videre studier her

Hva lærer du?

I dette studie får du kunnskap om temaer innenfor jus, informatikk og samfunnsvitenskap. Studiet er tverrfaglig. Du opparbeider deg innsikt i offentlig rett og muligheter og utfordringer knyttet til bruk av IKT i offentlig sektor. Studiet tar i stor grad opp spørsmål vedrørende personvern og rettssikkerhet som du kjenner igjen i den løpende samfunnsdebatten.

Studiet er tverrfaglig. Alle studenter basiskunnskaper om hvordan juridiske, informatiske og samfunnsvitenskapelige spørsmål henger sammen. I tillegg velger du fordypning innen jus, informatikk eller samfunnsvitenskap, alt etter hva du synes er mest interessant. Det kreves ikke spesiell kompetanse innen noen av disse fagområdene for å begynne hos oss.

Studiene er basert på selvstendige arbeid, samtidig som samarbeid også vektlegges. Undervisningsformen er forelesninger i kombinasjon med seminar, obligatoriske gruppeoppgaver, presentasjoner av oppgaver, samt vurdering av andre studenters arbeider.

Temaet for den avsluttende bacheloroppgaven er et reelt oppdrag for en ekstern oppdragsgiver. På denne måten får du demonstrert hvordan studiet har kvalifisert deg til å gjøre spennende og nyttige jobber.

Målgruppe

Dette er studiet for deg som er opptatt av hvordan informasjonsteknologien endrer samfunnet, og spesielt hvordan enkeltmenneskenes rettigheter og behov for beskyttelse blir påvirket av ny teknologi.

Eksempler på tema som blir tatt opp i studiet:

Når du skal søke om studielån hos lånekassen, leverer du en nettsøknad. Det er ikke personer, men dataprogrammet som behandler søknaden din. Dette kan skje fordi rettsreglene er oversatt til programkode. På studiet lærer du hvordan dette gjøres og hvilke krav som må stilles til "automatiserte beslutninger" for at folks rettssikkerhet skal bli ivaretatt.

Når du sender inn en søknad til en offentlig myndighet, vil du kanskje ha forventning om at opplysningene om deg ikke spres videre til andre. IKT gjør det imidlertid mulig og billig å dele, slik at de opplysninger du gav til NAV eller skatteetaten blir maskinelt overført til Lånekassen og andre deler av forvaltningen. I hvilken grad er det lov å la opplysninger som er samlet inn for ett formål også bli brukt for andre formål? På studiet lærer du om hvilke regler som gjelder for behandling av personopplysninger og hvilke krav som gjelder for informasjonssikkerhet.

Hvordan søke på dette studiet?

Du søker om opptak til dette studiet gjennom Samordna opptak. Det er opptak en gang i året.

• Søknadsfrist: 15. april (1. mars for noen søkergrupper).

Hos Samordna opptak finner du nettsøknad og informasjon om frister, krav, fremgangsmåte og poengberegning.

• Gå til Samordna opptak

Søknadskode: 185 841

Antall studieplasser: 25

Opptakskrav

Opptak til studieprogrammet krever normalt generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Rangering av søkere

Kvalifiserte søkere rangeres etter poeng. Rangeringsreglene er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, blir rangert i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering, jf. § 7-12 i forskrift om opptak til høyere utdanning.

• Poenggrenser i 2011

Oppgitt poenggrense er den laveste poengsummen som ga tilbud i hver kvote i fjorårets opptak. Vi vet ikke hva poenggrensene blir i årets opptak.

Innpassing av tidligere utdanning

Dersom du allerede har utdanning fra UiO eller fra et annet lærested, kan du søke om å få dette innpasset i graden din. Du kan få innpasset både norsk og utenlandsk utdanning. AFIN foretar en faglig vurdering av om den tidligere utdanningen kan innpasses. Se mer informasjon om dette på programsiden

Oppbygging og gjennomføring

Bachelorprogrammet i Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet er et fulltidsstudium på 3 år som gir 180 studiepoeng.

• Obligatoriske emner (90 studiepoeng)
• Breddevalg (30 studiepoeng)
• Frie emner (20 studiepoeng)
• Fordypning (20 studiepoeng)
• Ex.phil og ex.fac (20 studiepoeng)

Anbefalt studieløp:

6. semester

DRI3001 - Prosjektarbeid

Fordypning innenfor jus, samfunnsvitenskap eller informatikk

5. semester

DRI3010 - Systemutvikling, offentlig styring og demokrati

Fordypning innenfor jus, samfunnsvitenskap eller informatikk

Fritt valgt emne

4. semester

RINF1100 - Ytringsfrihet, medie- og nettregulering

Breddevalg innenfor informatikk eller samfunnsfag

Fritt valgt emne

3. semester

DRI2020 - Rettskilder og informasjonssøking

INF1000 - Grunnkurs i objektorientert programmering eller INF1050 - Systemutvikling (evt. breddevalg innenfor samfunnsfag)

Breddevalg innenfor informatikk eller samfunnsfag

2. semester

DRI1010 - Personvern i offentlig forvaltning

JFEXFAC04 - Examen facultatum - rettsvitenskapelig variant eller SVEXFAC03 - Examen Facultatum - Samfunnsvitenskapelig variant

Breddevalg innenfor samfunnsfag (evt. INF1000 - Grunnkurs i objektorientert programmering eller INF1050 - Systemutvikling)

1. semester

DRI1001 - Digital forvaltning

EXPHIL03 - Examen philosophicum

JUROFF1201 - Introduksjon i forvaltningsrett

10 studiepoeng

10 studiepoeng

10 studiepoeng

Obligatoriske emner:

• DRI1001 - Digital forvaltning
• JUROFF1201 - Forvaltningsrett for ikke-jurister
• DRI1010 - Personvern i offentlig forvaltning
• INF1000 - Grunnkurs i objektorientert programmering eller INF1050 - Systemutvikling
• DRI2020 - Rettskilder og informasjonssøking
• RINF1100 - Ytringsfrihet, medie og nettregulering
• DRI3010 - Systemutvikling, offentlig styring og demokrati
• DRI3001 - Prosjektarbeid
• EXPHIL03 - Examen philosophicum
• Examen facultatum: rettsvitenskapelig variant eller samfunnsvitenskapelig variant

Breddevalg:

I 2. til 4. semester skal du velge emner som utgjør 20 studiepoeng innenfor samfunnsvitenskap og 10 studiepoeng innenfor informatikk - altså totalt 30 studiepoeng. Disse kalles breddevalg, og betegner emner som anses sentrale i bachelorprogrammet.

Emnene som tilbys innenfor breddevalg er:

Informatiske emner:

• INF1000 - Grunnkurs i objektorientert programmering
• INF1050 - Systemutvikling
• INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon

Samfunnsvitenskapelige emner:

• STV1100 - Politisk teori 1 (innføringsemne)
• STV1201 - EU som politisk system
• STV1400 - Offentlig politikk og administrasjon 1 (innføringsemne)
• STV1520 - Det politiske system i Norge fra 1814 til idag
• ECON1220 - Velferd og økonomisk politikk
• ECON1310 - Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
• SOS1001 - Introduksjon til sosiologi
• SOS1003 - Sosiologiens klassikere og det moderne samfunn
• SOSANT1000 - Innføring i sosialantropologi
• SOSANT1200 - Former for ulikhet: sosiale hierarkier og maktforhold

Programrådet for forvaltningsinformatiske studier (PFIN) fastsetter hvilke emner som godkjennes som breddevalg. Oversikt over godkjente breddevalg skal være tilgjengelig på denne siden.

Andre emner enn de PFIN har forhåndsgodkjent kan etter søknad godkjennes som breddevalg. Vilkår for godkjenning er at det emnet det søkes godkjenning for gir en kompetanse som må anses som likeverdig med de breddevalg som alltid skal godkjennes. PFIN avgjør saker om godkjenning av breddevalg.

Fordypning:

Fordypningsvalg er emner som studentene velger som ledd i en spesialisering innen bachelorprogrammet. Studentene kan fritt velge emner innenfor ett av fagområdene samfunnsfag, jus og informatikk.

I 5. og 6. semester skal du fordype deg innenfor ett av de tre nevnte fagområdene med et omfang av totalt 20 studiepoeng.

• Valgemner på bachelornivå ved JUS
• Emner innen samfunnsvitenskap

Valgfrie emner:

I 3. og 4. semester tas valgfrie emner på totalt 20 studiepoeng. Dette er emner som studentene selv velger uten føringer fra studieprogrammet.

Utenlandsopphold

Det er gode muligheter for å ta deler av graden ved et utenlandsk universitet. Informasjon om muligheter for utenlandsopphold i studiet finner du på nettsiden Utenlandsopphold.

Progresjon
Normert studietid er tre år. Permisjon, utsatt studiestart og redusert studieprogresjon er regulert i Forskrift og studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, §7 og i Nærmere regler for Det juridiske fakultet. Ta kontakt med studiekonsulenten ved AFIN for nærmere informasjon.

Undervisning og eksamen

Tid og sted

Tid og sted for undervisning og eksamen finner du på emnenes semestersider. Se oversikten over emner ved UiO.

Undervisning og læringsformer

Studiene er primært basert på studentenes selvstendige arbeid og ansvar for egen læring. Undervisningsformen i emner som tilbys av Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), blir fastlagt av Programrådet for forvaltningsinformatiske studier (PFIN), og publiseres på emnesidene.

AFIN tilbyr undervisning i form av forelesninger i kombinasjon med seminar i mindre grupper. Alle emnene har obligatoriske aktiviteter som del av seminarundervisningen. Dette vil i hovedsak omfatte skriftlige gruppeoppgaver, oppgavepresentasjoner, samt vurdering av og tilbakemelding på andre studenters oppgaver. Formålet med disse aktivitetene er, foruten kunnskapsutvikling, å oppøve skriftlig og muntlig framstillingsevne. For nærmere informasjon om obligatoriske aktiviteter, se emnesiden for det aktuelle emnet.

Dersom deltakelse i bestemte undervisningsopplegg er gjort til vilkår for rett til å gå opp til eksamen, skal dette klart fremgå av emnesiden.

Adgang til undervisning

Alle forelesninger er offentlige og åpne for alle, uavhengig av studierett, jf. universitetsloven §44a nr.2. Studenter med studierett på bachelorprogrammet har rett til å følge all undervisning som tilbys i studieprogrammet.

Studentene er selv ansvarlig for å skaffe seg kjennskap til og overholde søknadsfrister for de ulike undervisningstilbudene.

Obligatorisk undervisning

Emner som tilbys av AFIN (DRI-emner) har obligatorisk frammøte første gang. Det er også obligatoriske gruppeoppgaver som må bestås før studenten kan gå opp til eksamen.

Undervisningsspråk

Norsk

Undervisningssted

Universitetet i Oslo

Eksamens- og vurderingsformer

Emnene som tilbys av AFIN (dvs. DRI-emner), har skriftlig skoleeksamen på fem eller fire timer.

For å kunne gå opp til eksamen må du ha fått godkjent de obligatoriske seminaraktivitetene i emnet. Det er vanligvis to obligatoriske gruppeoppgaver i hvert emne, og dette følges opp gjennom seminarundervisningen.

Nærmere tidspunkt for eksamener og frister for innlevering av meritterende oppgaver, fastlegges for hvert semester av programansvarlig, og publiseres på emnesidene.

Eksamensspråk

I emnene som inngår i studieprogrammet gis eksamensoppgavene på norsk, og eksamensbesvarelsen skal som hovedregel være på norsk, eventuelt på svensk eller dansk. Emnebeskrivelsene gir mer informasjon om målform/språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.

Eksamenbesvarelsen i emner som tilbys av AFIN (DRI-emner) kan skrives på norsk (i begge målformer), svensk eller dansk.

Karaktersystem

Emnene som inngår i studieprogrammet benytter den graderte karakterskalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. § 6.1 i Forskrift om studier og eksamener ves Universitetet i Oslo.

Særskilte forhold vedrørende eksamen

Se Nærmere regler for Det juridiske fakultet for regler om utsatt eksamen, ny eksamen og antall forsøk til eksamen. Ordninger som er særskilt for den enkelte eksamen skal framgå av emnebeskrivelsen.

Eksamener i emner som tilbys ved AFIN (DRI-emner) avholdes minst annet hvert semester.

Utsatt eksamen, ny eksamen og antall forsøk til eksamen reguleres av Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, § 5.5

Vitnemål

Vitnemålet blir utstedt når du har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Vitnemålet er på bokmål eller nynorsk, avhengig av hvilken målform du har valgt i StudentWeb. Sammen med vitnemålet får du også et vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement. Les mer om utstedelse av vitnemål ved Det juridiske fakultet..

Et semester i utlandet

Som student ved Universitetet i Oslo har du mange muligheter til å ta deler av studiene ved et utenlandsk universitet. Les mer om utvekslingsmulighetene ved UiO og delstudier i utlandet.

Utenlandsopphold kan gjennomføres i studiets fjerde semester. Studenten kan da få fritak for det obligatoriske emnet RINF1000. Plan for utenlandsstudier skal godkjennes av programansvarlig. Dersom du ønsker å få et semester utenlands, ta kontakt med studiekonsulent ved AFIN i god tid.

Fordypningsvalg og frie valg kan gjennomføres som utenlandsstudium. Breddevalg kan bare gjennomføres som utenlandsstudium etter søknad til PFIN.

PFIN gir generell forhåndsgodkjenning av aktuelle tverrfaglige emner ved utenlandske læreinstitutsjoner som anses å være godt egnet som breddevalg og fordypningsvalg. Etter søknad fra enkeltstudenter kan PFIN også godkjenne andre emner. AFIN utferdiger nødvendige bekreftelser på at emner er godkjent av PFIN.

Studiekvalitet

Vi vil gi en aktuell og relevant utdanning, med best mulig undervisning og veiledning. Derfor er det viktig at du som student bidrar med tilbakemeldinger og deltar i evaluering av studiene.

Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Programledelsen vurderer årlig om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur.

• Fakultetet foretar minst hvert fjerde år en grundigere evaluering av programmet, der også eksterne representanter deltar.

• Emnene som inngår i programmet evalueres.

Les mer om kvalitetssystemet for utdanningen ved UiO.

Rapporter fra evalueringer

Tilsynssensor oppnevnes av PFIN for tre år av gangen, og gir en årlig rapport om sitt arbeid til fakultetet.

Flere rapporter fra studieevalueringer finner du på Det juridiske fakultets nettsider om kvalitetssikring av studier

Jobb og videre studier

Jobb
Mange av våre tidligere bachelorstudenter finner du i offentlig forvaltning, der de jobber som rådgivere og utredere. Den tverrfaglige profilen gir deg et bredt nedslagsfelt når du skal søke jobber.

Studiet kvalifiserer deg til å jobbe med prosesser i forbindelse med innføring, bruk og omorganisering av IKT i organisasjoner. Din kompetanse vil derfor være interessant både for offentlige forvaltningsorganer, konsulentfirmaer og firmaer som leverer IKT-løsninger til offentlig og privat virksomhet.

Videre studier
En mastergrad gir deg mulighet for mer spesialiserte oppgaver og større ansvar i arbeidslivet. Arbeidsgiveres krav til kompetanse varierer, men innenfor statsforvaltning og kunnskapsorganisasjoner ansettes primært kandidater med høyere utdanningsgrad. Med en mastergrad vil du derfor øke valgmulighetene dine når du skal ut i arbeidslivet. Mange av våre studenter på master i forvaltningsinformatikk får jobb før de er ferdig med studiet.

En bachelorgrad i Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet kvalifiserer for et videre masterstudium i forvaltningsinformatikk. Det vil også bli lagt til rette for at bachelorprogrammet skal danne grunnlaget for studier på masternivå innenfor andre samfunnsvitenskapelige, informatiske eller juridiske fagdisipliner. Ta kontakt med studiekonsulenten for veiledning om dette.

Nyttige lenker:

Karrieresenteret ved UiO: veiledning og jobbsøkerkurs

NAVs interessetest og veiledning for akademikere

Master i forvaltningsinformatikk

Intervjuer med tidligere studenter

Skreddersydd mulighet

Med en litt spesiell cand.mag. bestående av juss, samfunnsvitenskap og informatikk, trodde Berit Lima derfor at hun måtte til Danmark for å kunne studere tilsvarende fagkombinasjon på høyere nivå. Helt tilfeldig oppdaget Berit at hennes studieønsker ikke drev henne i eksil, men ble tilbudt i Oslo.

Les intervuet med Berit Lima

Kontakt oss

Drevet av Vortex