Utvikler videokonferansesystemer
Ola Taarud Rømoen er med og utvikler videokonferansesystemer for selskapet Cisco – tidligere Tandberg. Videokonferansesystem vil si høykvalitets videotelefoni. Personer som befinner seg på ulike steder, kan både se og snakke med hverandre ved bruk av systemet.
Føler han gjør noe viktig
-Tandberg/Cisco sier at de med videokonferansesystemer vil endre måten mennesker jobber på. Jeg er enig. Man kan ha videokonferanser i stedet for forretningsmøter hvor man møtes på ordentlig. Det sparer man resietid, kostnader og miljøet på, sier Taarud Rømoen.
Han illustrerer dette med et eksempel fra en tidligere dag.
-Jeg leverte datteren min i barnehagen mellom 8 og 8.30. Så var jeg på jobben kokken 9. Klokken 10 hadde jeg et møte med noen som sitter i Bangalore i India. Så spiste jeg lunsj klokken 11. Klokken 16 var jeg ferdig. Da gikk jeg for å hente datteren min i barnehagen, forteller han.
Han rakk alt på én dag, fordi han slapp å reise til India.
-Det førte til at jeg fikk komprimert tiden. Jeg slapp å bruke tid på å reise. Tid et dyrebart for alle, sier han.
Systemet kan også være nyttig for underholdningsbransjen.
-Fredrik Skavlan bruker videokonferansesystemet når han kommuniserer med teamet i Norge fra Sverige, forteller Taarud Rømoen.
I dag brukes systemet også i store deler av verden, blant annet i Kina og USA. I følge Ola Taarud Rømoen er målet å skaffe godkjenninger for å ha produktet på markedet, hvor som helst i verden.
Tester og ettergår videokonferansesystemer
-Jeg er produktgodkjenningsingeniør. Stillingen min innebærer blant annet å ettergå og teste videokonferansesystemene. Linken for å jobbe med dette fra min utdannelse, er at jeg kan en del om mekanikk og fysikk.
Elektromagnetisme er en grunnleggende del av fysikkfaget og kjernen i det Taarud Rømoen jobber med.
- I løpet av en gjennomsnittlig dag jobber jeg 50 % i laboratorium. Der måler jeg blant annet elektromagnetisk stråling, både hvor mye som går ut av og hvor mye som kan komme inn i videokonferansesystemene.
Elektromagnetisk stråling kan være lys, radiobølger, mikrobølger, røntgensstråling og så videre.
Det er regler for hvor sterk stråling som er tillatt ved ulike frekvenser, og det er Taarud Rømoen sin jobb å passe på at strålingsnivået er innenfor grenseverdiene.
-Andre målinger kan være av temperaturer i systemene, av at de tåler å få elektrisk støt eller at de ikke kan starte en brann hvis noe skulle gå galt med elektronikken, forteller han.
På avdelingen han jobber, er det noen som lager kretskort til videokonferansesystemene.
Etter at kretskorttegningene er laget og de er produsert på fabrikken, havner de på bordet hos Taarud Rømoen.
-Det er min oppgave å funksjonsteste og sikkerhetsteste kortene før de tas i bruk, forteller han.
På en gjennomsnittlig dag jobber han også med kontorarbeid.
-Jeg jobber med dokumentering av testresultater, og med å skaffe godkjenninger i ulike land og områder av verden. Deretter merker jeg produktene slik at godkjenningene er tydelige for tollere, importører og kunder, forteller han.
Fint med tverrfaglig samarbeid
På avdelingen hans jobber det folk med ulik faglig bakgrunn. Noen er eksperter på mekaniske deler og materialtyper, andre er eksperter på hardware kretskort og noen kan mye om software. I tillegg er det noen som jobber som designere. Alle samarbeider og det liker Ola Taarud Rømoen.
-Det er veldig fint med tverrfaglig samarbeid, for hvis du interesserer deg for andres disipliner kan du få vite litt om disse. I tillegg får jeg innspill og det synes jeg er bra, sier han.
Han føler at han utvikler seg i jobben.
-Det er en erfaringsbasert jobb og jeg bygger kompetanse hele tiden. Det fører til vekst, sier han.
Teori i kombinasjon med lab er best
Taarud Rømoen har en master i elektronikk og datateknologi ved universitetet, som bygger på en bachelor i fysikk. Fagretningene fysikk, elektronikk og datateknologi består av en rekke kurs som både har en teoridel og en praktisk del.
-Da jeg tok fysikk lærte vi først en teori, deretter gikk vi til laboratoriet for å se hvordan teorien kunne brukes. Vi fikk se om teorien stemte med en eneste gang. Denne metoden fungerte veldig bra for meg, forteller Taarud Rømoen.
Realfag er relevant for kommersielle aktører
I følge Taarud Rømoen kan personer med den utdannelsen han har tjene godt.
-Personer med realfag og som velger å jobbe i det private, får god lønn. Grunnen til det er at kompetansen ofte er relevant for kommersiell utnyttelse, sier han.
Han vet det finnes mange jobbmuligheter.
-Man kan jobbe med det meste når man har den utdannelsen jeg har. For eksempel innen oljebransjen, innen medisin, i matvareindustrien, elektronikkbransjen med mikrosensorer eller med forbrukerelektronikk og så videre.
-Jeg fikk to jobbtilbud mens jeg jobbet med masteren, forteller Ola Taarud Rømoen.