Et akademisk studium av kunst vil tape relevans og legitimitet dersom det ikke aktualiseres gjennom kritisk praksis og selvrefleksjon. Kritikk handler ideelt sett om den mest avanserte formen for skjelning og vurdering. Spørsmål om dømmekraftens prinsipielle forutsetninger, betingelser og legitimitet er derfor vesentlige. Kritikk er samtidig en sosial praksis som ser kunstverket i en meningsfull sammenheng. Kritikken plasserer verket i forhold til historisk tid og sted og må betraktes som en intervensjon i en situasjon. Kritikken er slik forpliktet i forhold til begrepslig konsistens på den ene siden og hensynet til det historiske og partikulære på den andre siden. Og den er både en reflekterende og handlende praksis.

Ettersom alle de estetiske fagdisiplinene på ulike måter beskjeftiger seg med kritikk, ønsket estetikkprogrammet å invitere til tverrfaglig refleksjon og diskusjon om kritikkbegrepets relevans og ulike betydninger den 8. og 9. mai 2008. I utgangspunktet inviterte vi ansatte ved universitetet i Oslo og masterstudentene fra estetikkprogrammet. Vi inviterte også to eksterne bidragsytere: Førsteamanuensis Sissel Furuseth som er koordinator for masterprogrammet Kunstkritikk og kulturformidling ved NTNU i Trondheim og Lydia Goehr som er professor i estetikk ved Colombia University i New York.

Langs lenkene herfra finner du en fyldig dokumentasjon av resultatet. 13 av innlederne på konferansen har levert artikler basert på sine innlegg. I tillegg har vi lagt ut sammendrag fra de andre bidragsyterne. For ytterligere å dokumentere seminaret har vi lagt ut konferanseinvitasjonen (Call for Papers) og konferansens komplette program. Vi håper at denne nettpublikasjonen vil være til nytte for både forskere og kritikere som ønsker å orientere seg i vesentlige spørsmål vedrørende kritikkens oppgaver, betingelser og muligheter.

Takk til Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo som har bidratt med strategiske midler. Takk også til Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) og til forskningsprosjektet Performativity in Music and Literature (PML) som har bidratt til å finansiere konferansen.