Medisinsk fysiker ved Kreftklinikken

- Jeg var interessert i medisinfaget, men legenes arbeidsoppgaver fristet ikke så veldig, sier Ingerid Skjei Knudtsen. Hun vurderte både medisinstudier, matte og statsvitenskap da hun skulle velge studier.

Statsvitenskap slo hun fra seg fordi det virket vanskelig å finne en spennende jobb. Trondheimsjenta jobbet i Amnesty en stund før hun fant ut at hun ville prøve mattestudier i Oslo et semester. På Blindern fant hun både kjæreste og et studieprogram hvor hun kunne kombinere realfag med medisin, nemlig fysikk.

- Ettersom jeg allerede hadde tatt en del av kursene hoppet jeg inn i andreåret på bachelorprogrammet i fysikk, forteller Ingerid. De andre studentene var allerede en sammensveiset gjeng, så jeg brukte litt tid på å komme med sosialt. Jeg opplevde mange gode forelesere og interessante matte- og programmeringsfag. Fysikken var også spennende, selv om den godt kunne vært enda mer praktisk. Det letter forståelsen hvis jeg får se hvordan det jeg leser om faktisk fungerer i virkeligheten.

Kunnskap som kan brukes

-Masterstudiet i biofysikk og medisinsk fysikk var bare utrolig morsomt! Kjempeflinke forelesere, og her ble teori og praksis undervist i sammenheng. På enkelte av emnene hadde vi labarbeid ute på sykehusene, for eksempel fikk vi demonstrert kontroll av røntgenlaber på Ullevål sykehus og stråleterapi på Radiumhospitalet. Studiet er i stor grad yrkesrettet og jeg bruker det jeg har lært hver dag. Likevel er overgangen fra teori til praksis enorm, sier Ingerid.

Jobben som medisinsk fysiker fikk hun tilbud om før hun var ferdig med mastergraden. -Jeg jobber med det som kalles diagnostikkfysikk ved Kreftklinikken. Diagnostikk er den delen av medisin som går ut på å identifisere en tilstand eller en sykdom. Fysikernes innsats er knyttet til utstyret som brukes for avbildning av pasienter. Jeg jobber mest med CT og annet røntgenutstyr mens andre på gruppa har oppgaver knyttet til MR og nukleærmedisink avbildning, for eksempel PET.

Tverrfaglighet sikrer kvalitet

Arbeidet utføres ofte i tverrfaglige team med for eksempel leger, ingeniører og radiografer, som er de som styrer maskinene. Sammen er jobben vår å ta best mulige bilder på mest mulig forsvarlig måte for pasienten. Det innebærer for eksempel å bruke minst mulig stråling, det vil si gi så lav dose som mulig, ved bruk av røntgenutstyr. En av oppgavene mine er kvalitetskontroller av avbildningsutstyr, det innnebærer for eksempel å sjekke at energien og intensiteten i røntgen-strålen er riktig.

Dessuten deltar jeg i flere utviklingsprosjekter. Nå deltar jeg for eksempel i oppstartfasen av et prosjekt der vi prøver å lage bedre PET-bilder av hjertet ved å overvåke pasientens pustesyklus og hjertesyklus. På denne måten unngår vi at bildet forstyrres av pasientents pustebevegelser og hjerteslag.

Fantomer og fostre

I et annet prosjekt har vi prøvd ut om og hvordan vi best kan skåne de organene hos barn som tåler veldig lite stråling uten at vi ødelegger kvaliteten på bildene. Vi tester ikke på barn, men på det vi kaller fantomer – simulerte menneskelige organer.

Jeg har også små programmeringsoppgaver og beregningsjobber. For ikke lenge siden oppdaget en dame som hadde vært til CT-undersøkelse at hun var gravid. Da var det min jobb å prøve å finne ut hvor mye stråling fosteret hadde blitt utsatt for. Langt under nivået hvor det kunne ha tatt skade, heldigvis. Men det var som ventet ut fra undersøkelsen hun hadde hatt, det vet man som medisinsk fysiker, smiler Ingerid.

Vi som er fysikere har kunnskap om hvordan medisinske bilder blir til. Dette gjelder både det helt grunnleggende i form av røntgenstrålingens virkning på kroppen og avbildningsutstyret som brukes, men også hvordan bilder kan analyseres og forbedres ved bruk av programvare. Denne kunnskapen bruker vi til å hjelpe legene og dermed pasientene. Det er en viktig jobb, dessuten er jeg fornøyd både med lønna og fleksibel arbeidstid, avslutter Ingerid.

Emneord: medisinsk fysikk, medisinsk fysiker, medisinsk, medisinsk forskning, fysikk
Publisert 9. nov. 2016 18:44 - Sist endret 5. juli 2017 11:53