Mellom mennesker og maskiner

Live Furnes Øyen er medisinsk fysiker på Radiumhospitalet.

Medisinsk fysiker Live Furnes Øyen

Medisinsk fysiker Live Furnes Øyen sammen med en av lineærakseleratorene på Rikshospitalet. Dette er et av de viktigste verktøyene for strålebehandling av kreft. Foto: Anna Valberg


- Jeg lurte lenge på om jeg skulle studere medisin, men jeg kom fram til at jeg er mer glad i å regne og jobbe med problemløsning. Derfor fant jeg ut at studiet i medisinsk fysikk var noe for meg, sier Live. - Jeg så for meg at det var litt mere pugg enn hva jeg hadde lyst til på medisin.

Allerede før hun begynte å studere ved UiO hadde Live blinket seg ut studiespesialiseringen biofysikk og medisinsk fysikk.

Live Furnes Øyen ble farlig god i fysikk. Hun vant nylig prisen for beste masteroppgave i fysikk i Norge. Hun vurderte å fortsette å forske og ta en doktorgrad ved UiO, men ville gjerne ha klinisk erfaring.

- Jeg har inntrykk av at forskere jobber nærmest døgnet rundt. Da jeg jobbet med masteroppgaven ble det mange sene kvelder på laboratoriet. Nå er det godt å være ferdig på jobb kl. 15 stort sett hver dag, smiler hun.

Teamarbeid på tvers av fagfelt

Allerede før hun begynte å studere ved UiO hadde Live blinket seg ut studiespesialiseringen biofysikk og medisinsk fysikk. Hun skrev masteroppgave innen strålefysikk, og jobber i dag som medisinsk fysiker på Radiumhospitalet.

- For hver kreftpasient som skal ha strålebehandling hos oss er det involvert minst én fysiker, én stråleterapeut og én onkolog (kreftlege). Det tas en CT-scanning av behandlingsområdet, og så skal det utarbeides en stråleplan for pasienten.

De ulike yrkesgruppene har ulike oppgaver, men fungerer som et slags team. Legen bestemmer hvor og hvor stor dose pasienten skal få, stråleterapeuten (en radiograf med videreutdanning) planlegger og utfører stråleterapien, mens den medisinske fysikeren har ansvar for det tekniske i og fysikken bak doseplanen til hver enkelt pasient.

- Fagfeltet jeg jobber i er i en rivende utvikling, forteller Live. Hun er særlig fascinert når eldre kolleger forteller hvordan de jobbet for bare 20 år siden.

- De medisinske fysikerne bidrar til å sikre at pasienten får rett stråledose på rett sted i kroppen til rett tid, i tillegg til at risikoorganer, som for eksempel hjerte og ryggmarg, ikke får for høy dose stråling, forklarer Live.

- Alle pasienter er forskjellige, og hver eneste plan må tilpasses den enkelte pasient, sier Live. Hun jobber ikke direkte med pasientene, og hun er heller ikke med på å gi selve strålebehandlingen.

Hun opplever likevel at dette er en meningsfylt jobb for den som ønsker å hjelpe mennesker.

De medisinske fysikerne har også sammen med ingeniører ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av utstyr og IT-systemer knyttet til strålebehandlingen.

Eksploderende fagfelt

- Fagfeltet jeg jobber i er i en rivende utvikling, forteller Live. Hun er særlig fascinert når eldre kolleger forteller hvordan de jobbet for bare 20 år siden. I dag er databeregninger et viktig verktøy.

- Vi bruker maskiner til å gjøre mesteparten av utregningene og innstillingene, forklarer hun.

- Det at opplæringen er s å grundlig gjør at jeg føler meg trygg i den jobben jeg gjør.

- Det betyr at vi kan være veldig mye mer presise i behandlingen vår enn man kunne da en måtte regne ut alt for hånd ved hjelp av tabeller. Nå kan vi med få tastetrykk endre parametere i behandlingen.

Ferske fysikere

- Jeg lærer masse nytt i jobben. Både om kroppen, om strålefysikk og om maskiner og systemer. Det er et veldig høyt faglig nivå på kollegene mine, og det er sterkt fokus på kursing og konferansedeltagelse. Hver uke er det dessuten kollegamøter der en av de ansatte presenterer bl.a. forskningsnyheter, enten det er en ny fagartikkel, en ny prosedyre eller nylige aktiviteter på vår avdeling.

- Da jeg var ferdig med masteren søkte jeg på denne ene stillingen før jeg dro på en lang ferie.

Radiumhospitalet gir nye medarbeidere et solid og strukturert opplæringsprogram. 

- Egentlig kan jeg ikke kalle meg medisinsk fysiker før etter tre år. Så lang er opplæringen her. Det at vi går så grundig til verks gjør at jeg føler meg trygg i den jobben jeg gjør.

Live tilbys kurs og kompetanseheving, og det er viktig å lese seg opp for å være faglig oppdatert. Avdelingen hun jobber med driver med mye egen forskning og utvikling. Fysikerne der har blant annet ansvar for å utvikle nye behandlingsopplegg.

- Slikt arbeid er jeg kompetent til å ta del i, noe som er veldig gøy, smiler Live. Det er også muligheter for å ta doktorgraden ved avdelingen.

Søkte bare én jobb

Ikke alle fysikere som jobber på Radiumhospitalet har tatt master innen medisinsk fysikk.

- Jeg får mye gratis fordi jeg har lært mye om fagfeltet før jeg begynte i jobben. På studiet lærte vi for eksempel hvordan strålemaskiner er bygd opp, noe som er nyttig når jeg skal håndtere utstyret. Vi lærte mye strålefysikk og dosimetri, var på omvisning på sykehusene og hadde øvelser med lineærakseleratorene, en viktig utstyrsenhet for strålebehandling av kreft. Vi lærte også mye om celler, og om hvordan de reagerer på stråling. Det er betryggende for meg å ha en slik solid faglig bakgrunn.

- Før jeg begynte på studiene var jeg usikker på om jeg i det hele tatt ville klare å bestå en fysikkeksamen på universitetsnivå, det hele føltes ganske skummelt.

Live er begeistret for arbeidsplassen sin, og synes ikke det er noen selvfølge å ha fått en slik jobb. Men Lives bakgrunn viste seg å være attraktiv for arbeidsgiveren.

- Da jeg var ferdig med masteren søkte jeg på denne ene stillingen før jeg dro på en lang ferie. Jeg søkte bare denne stillingen fordi det var som medisinsk fysiker jeg ville jobbe. Heldigvis fikk jeg den, og kom raskt i gang med arbeidslivet, smiler Live.

Ingen myk studiestart

Første året på fysikkstudiet var en tøff overgang fra videregående. Det var for det første ingen fysikk – fysikk-kursene kommer først i andre semester. Først skal det legges et solid grunnlag med matematikk og programmering.

- Selv om studentene ikke får fysikk fra starten av, er det et smart løp universitetet har lagt opp. Jeg synes det var helt topp, sier Live.

- Før jeg begynte på studiene var jeg usikker på om jeg i det hele tatt ville klare å bestå en fysikkeksamen på universitetsnivå, det hele føltes ganske skummelt. Og ved juletider lurte jeg på hvordan jeg skulle holde ut en slik arbeidsbyrde i fem år.

Men det gikk seg til – Live lærte studieteknikk og hvordan man studerer smart. Første og siste semester viste seg å være de tyngste.

Emneord: kreft, karriere, karriereintervju, medisin, medisinsk, medisinsk fysiker, fysiker, fysikk, medisinsk fysikk, biofysikk, stråling, strålebehandling, CT Av Anna Valberg
Publisert 9. nov. 2016 18:44 - Sist endret 5. juli 2017 11:45