Vigdis er rådgiver på Norsk Romsenter

-Bitt av Svalbard-basillen.

Vigdis Lonar Barth. Foto: Trude Eng

Jeg har to hovedoppgaver på jobben, forteller Vigdis. Den ene er å følge opp forskningsprosjekter innen jordobservasjon på temaene atmosfære, snø og is.

Prosjektene bruker satellittdata for å forbedre overvåkingen av for eksempel jordras og snøskred, forbedre værmodeller, overvåke drivhusgasser, sjøis osv. Mange av prosjektene går ut på å forberede seg på å bruke de nye satellittene som kommer, slik at man kan utnytte satellittdataene på en best mulig måte i Norge.

Den andre store oppgaven jeg har er å jobbe med fjernmålingsstrategien som skal utvikles i SIOS-prosjektet (Svalbard Integrated Earth Observing System). SIOS har som mål å bygge opp et omfattende observasjonssystem på Svalbard som skal dekke de arktiske forskningsområdene.

SIOS skal både bruke den eksisterende infrastrukturen, og investere i nytt utstyr. Klimaovervåking står sentralt i dette prosjektet. Prosjektet koordineres av Norges Forskningsråd og har 26 partnere fra 14 land.

I dette prosjektet kommer det godt med at jeg har bodd fire år på Svalbard!

Eventyrland, kaller Vigdis Svalbard. Til å forstå, det? Foto: Vigdis Lonar Barth

Det blir en del reising i jobben, så det er praktisk at flytoget stopper rett ved kontoret! Akkurat nå er jeg på farten til Roma, hvor jeg skal delta på en kryosfære-konferanse.

Hvorfor valgte du å studere fysikk?

Ingen prat med en Svalbard-boer uten å spørre etter isbjørn-historier. -Joda, det er spennende når isbjørn-alarmen går, smiler Vigdis. På en båttur så vi et hvalkadaver i fjæra - og fem mette isbjørn som lå i fjellsiden over og sov. Foto: Vigdis Lonar Barth (©)

Jeg vokste opp med fjell i nærheten og gikk mye på turer. Å finne ut hvordan naturen fungerer synes jeg er spennende, og så likte jeg naturfag best på skolen. Dessuten har nordlyset alltid fascinert meg!

Fysikk liker jeg fordi det er konkret og det ofte finnes et svar, og samtidig er det veldig interessant med det vi ikke vet!

Etter det første året av studiene var det vanskelig å vite om jeg hadde valgt riktig; det er mest matematikk og informatikk en lærer til å begynne med. Men etter det andre året visste jeg at jeg var på rett studium.

Det siste semesteret av bachelorgraden var jeg utvekslingsstudent på Svalbard. Vi var en gjeng venninner fra flere studieprogrammer som bestemte oss for å dra opp sammen, og det ble veldig vellykket!

Jeg ble nok bitt av Svalbard-basillen, ja! sier Vigdis. Mastergraden tok hun nemlig også på Svalbard, med en oppgave om romvær.

I oppgaven min undersøkte jeg om bevegelsene til elektronskyer over polkallotten kan forutsies. Slike skyer dannes når ionosfæren treffes av partikler fra sola.

GPS-signaler blir forstyrret av elektronskyene, og det er viktig å vite når vi ikke kan stole på navigasjonssystemet.

Masterstudiene inkluderte både teori, med veldig gode forelesere fra mange land, og praktiske oppgaver, med feltarbeid på blant annet Nordlys-observatoriet og EISCAT-radarene i Longyearbyen.

Vi tar med ett bilde til - bare fordi det er fint. Magiske Svalbard! Foto: Vigdis Lonar Barth

Etter masteren jobbet jeg som ingeniør i to år hos Norsk Polarinstitutt i Ny-Ålesund. Det var også en spesiell erfaring. Vinterstid er det 35 innbyggere i Ny-Ålesund, så vi blir veldig sammensveiset.

Hva er det med Svalbard som fascinerer?

-Å våkne opp og se ut over eventyrland! Å ha hele denne vakre naturen så lett tilgjengelig. Det blå lyset før sola kommer tilbake på senvinteren. Magisk! Og den lange, lange, røde solnedgangen i august...

Jeg lengter av og til tilbake til Svalbard, men trives godt i mer urbane strøk også. I Oslo blir det også turer i marka med polarhunden Mitra, som fulgte med ned fra Ny-Ålesund. Litt mindre spektakulært enn Svalbard, men flott, det også!

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 9. nov. 2016 18:44 - Sist endret 5. juli 2017 11:51