Einar jobber med strålebehandling av kreft

–Alle kreftpasienter som får stråleterapi har minst én gang hatt en medisinsk fysiker involvert i behandlingen

Einar Waldeland, medisinsk fysiker ved Oslo universitetssykehus

Einar tar i mot oss i resepsjonen til Radiumhospitalet. I en nybygget fløy av sykehuset har han kontor sammen med andre medisinske fysikere.

Noen av dem jobber med diagnostikk (se intervju med Ingerid Schjei Knudtsen); andre, som Einar, med stråleterapi.

–Alle kreftpasienter som får stråleterapi har minst én gang, og gjerne 4-5 ganger, hatt en medisinsk fysiker involvert i behandlingen, forteller Einar, og fortsetter:

–Vi er tre profesjoner som jobber i team for å gi pasientene stråleterapi.

Samarbeider med kreftleger og stråleterapeuter

Når en kreftpasient skal ha strålebehandling er det onkologene, kreftlegene, som avgjør hvor svulsten sitter og hvor mye stråling den skal utsettes for.

Som medisinsk fysiker har jeg ansvaret for at svulsten faktisk får den strålingsdosen som legen har bestemt.

Selve behandlingen utføres av stråleterapeuter, som er helsearbeidere med 4 års utdanning.

–Sammen med stråleterapeutene lager vi en doseplan, som viser hvordan strålebehandlingen skal gis, forteller Einar.

Da må vi ta en rekke hensyn: Svulsten skal ha høy nok dose, samtidig som vitale organer i nærheten må skånes. Ligger svulsten i overkroppen må vi tenke på pustebevegelsene til pasienten.

Jeg har lært en masse om anatomi etter at jeg begynte å jobbe på sykehuset, sier Einar.

Det beste med jobben min er at den er så variert! Arbeidsdagene er sjelden like. Hele tiden får vi nye pasienter og nye problemstillinger.

I tillegg til pasientbehandling har de medisinske fysikerne ansvaret for at det medisinske utstyret virker som det skal, at strålemaskinen faktisk gir den strålingen den stilles inn på.

Strålekirurgi

Einar har også vært med på å sette i gang en ny behandlingsform for små hjernesvulster på Radiumhospitalet.

–Vi ”svir” vekk svulstene med en veldig høy dose stråling gitt til bare et lite område. Dette er presisjonsarbeid, vi kaller det strålekirurgi, sier Einar.

Behandlingsformen har gitt flere pasienter et nytt og kanskje bedre behandlingstilbud enn tidligere, så det er veldig givende å få være med på slike prosjekter.

Einar hadde egentlig tenkt å bli lærer: Jeg tok grunnfag i drama, for jeg tenkte det kunne komme til nytte i læreryrket. Tidligere hadde jeg tatt matte og ex. phil. i militæret, og etter hvert ble det satt sammen med realfagskurs på Blindern til en bachelorgrad.

Jeg var interessert i realfag på videregående, og spesielt i fysikken fikk vi vite *hvorfor* ting skjer. Jeg liker å se sammenhenger.

Einar med en av Radiumhospitalets strålemaskiner.

 

Emneord: medisinsk fysikk, fysiker, medisinsk forskning Av Hilde Lynnebakken
Publisert 9. nov. 2016 18:44 - Sist endret 5. juli 2017 11:52