Meteorologi – mer enn værmeldinger

Helene Birkelund Erlandsen er meteorolog og forsker, og bidrar til en bedre forståelse av klima på Meteorologisk institutt.

Bildet kan inneholde: sko, hår, smil, ledd, hode.

Da Helene var nyutdannet jobbet hun først et år på Norsk Romsenter, og deretter som værvarsler, før hun startet forskerkarrieren sin.

Like ved Vigelandsparken i Oslo holder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til. Helene kaller det for «hydrologenes hus», da de kun er tre meteorologer som jobber der. Resten av forskerne er stort sett hydrologer som jobber med utnyttelse av vannressurser. Likevel er hun en av de første som har tatt forskerutdanning hos NVE.

Oseanografi og meteorologi krever en god miks av realfag

Meteorologi er ikke bare læren om vær. Det er læren om atmosfærens prosesser og fysikk. Vær og klima er en del av dette fagområdet. For å forstå prosessene, fysikken og den matematiske beskrivelsen av disse, trenger man solide forkunnskaper. Studieløpet i oseanografi og meteorologi er preget av dette. Studentene lærer mye fysikk og matematikk i starten.

– Vi jobber med fysiske likninger som baserer seg på fysikk, matematikk og mekanikk. Problemstillinger som man kommer borti kan gjøre at man også trenger kunnskap fra fagfelt som kjemi, biologi og hydrologi, forklarer meteorologen.

– Du skjønner ikke matematiske bevis uten å løse oppgaver.

Helene har jobbet med hvordan landjorden blir beskrevet i datamodeller for vær og klima og har derfor fått bruk for kunnskap fra biologi og hydrologi.

Les karriereintervju med en hydrolog.

I meteorologi lager man modeller over værsystemene. Det krever gode programmeringsferdigheter. For å kunne dra nytte av all informasjonen man har, må man også ha gode ferdigheter innen statistisk analyse. Når Helene blir spurt om studiene var relevante for arbeidslivet nøler hun ikke et sekund før hun svarer:

– Alt hele tiden nesten! I jobben som doktorgradskandidat bruker jeg veldig mye av det jeg lærte i studiene, men også da jeg var værvarsler i Bergen.

Gode arbeidsrutiner er alfa og omega

Når Helene blir spurt om hva hun synes var det viktigste hun lærte under studietiden, trekker hun fram arbeidsrutinene. For å få gode resultater er det viktig å finne riktig studieteknikk.

– Man må ikke være så flink pike at man blir demotivert av dårlige karakterer og slutter.

– Du må sette av tid til å jobbe. Du skjønner ikke matematiske bevis uten å løse oppgaver. Det gjelder også å finne folk man liker å jobbe med. Vi var en liten gjeng som bråket så mye i lunsjen at vi noen ganger fikk kjeft av professorene, sier Helene med et lurt smil.

Mange syns det kan være en brå overgang til høyere utdanning etter å ha gått på videregående skole. Det opplevde også Helene.

– Jeg var vant til å få gode karakterer på videregående, men fikk litt dårlige karakterer i starten av bachelorgraden. Man må ikke være så flink pike og bli demotivert av dårlige karakterer slik at man slutter. Jeg fikk inspirasjon og innsikt av å dra på utveksling til universitetssenteret på Svalbard (UNIS), sier Helene.

Les mer om utveksling til UNIS.

Bedre forståelse av klima

Gjennom masterstudiet spesialiserte Helene seg på en modell for sjøis i Arktis. Hun brukte ulike modeller for å se hvordan stråling og andre faktorer påvirker atmosfæren, snø, sjøisen og havet. Deretter sammenlignet hun resultatene sine med målinger fra satellittdata.

– Det forsvant mye sjøis på den tiden, så vi håpet på å forbedre modellen, forklarer Helene.

– Studiene peker på at vegetasjon er viktig i en klimamodell for Norge.

Under forskerutdanningen har Helene byttet ut sjøis med skog, men fortsatt jobber hun med datamodeller. Hun har jobbet med å undersøke i hvilken grad endringer i skog og snø i Norge påvirker atmosfæren. Akkurat dette har få sett på tidligere.

– Jeg har sett på endringer i skog langs tregrensen. Skog lagrer og avgir fuktighet og kan derfor påvirke nedbøren som kommer lokalt i Norge. Skog er også mørkere enn snø, og påvirker derfor hvor raskt snøen smelter om våren. Studiene peker på at vegetasjon er viktig i en klimamodell for Norge, forklarer forskeren.

Helene jobber altså med å forbedre klimamodellene slik at vi kan få mindre usikkerhet om klima i framtiden og forbedre beregningene våre for fordampning av snøsmelting. Det har noe å si for både vannkraft og flomvarsling.
 

Helene Birkelund Erlandsen

Jobb: Doktorgradskandidat (betalt forskerutdanning) hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og UiO. I høst begynte hun som forsker på Meteorologisk institutt i avdelingen for modell og klimaanalyse. 

Alder: 33

Er fra: Bergen                     

Bor nå: Bærum

Utdanning ved UiO: Bachelorgrad i fysikk, astronomi og meteorologi. (Meteorologi er nå flyttet til vårt nye studieprogram geofysikk og klima.)

Mastergrad i geofag med studieretning meteorologi og oseanografi.

Relevante jobber ved siden av studiene: Sommerjobb på Meteorologisk institutt, kvalitetskontroll av bølge- og værobservasjoner fra oljeplattformer og drev formidlingsarbeid for UiO.

Les flere karriereintervjuer

Av Jenny Marie Skytte Af Sätra
Publisert 16. mars 2018 11:25 - Sist endret 23. juli 2021 11:39