Det beste fra to verdener
– Som stipendiat er du ikke student, men heller ikke en vanlig ansatt. Jeg sammenligner det ofte med å være på en lekeplass, du kan gjøre akkurat det du vil, forklarer Omid Mirmotahari
– Jeg er her sent på kvelden, og jeg kan jobbe hjemme. Det er veldig fritt, og det passer meg perfekt. Man beholder det positive fra studietiden, nettverket og friheten, og slipper det negative; eksamen. I tillegg får man med seg det positive ved en jobb, lønnen. Så det er det beste fra to verdener.
Kunst og mikroelektronikk
Omid begynte å studere matte ved Universitet i Oslo (UiO) høsten 1999.
– Det ble UiO fordi det var den utdanningsinstitusjonen som har den beste faglige bredde og dybde. Dessuten er den også Norges mest anerkjente universitet i det internasjonale forskningsmiljøet. Det har jeg merket når jeg har vært på internasjonale forskningskonferanser.
– Jeg søkte på realfag fordi jeg ikke var sikker på hva jeg ville. Første semester tok jeg matte, men det var ikke det rette. Derfor tok jeg informatikk andre semester, og det var morsomt. I fjerde semester tok jeg et kurs i mikroelektronikk, og da var jeg solgt. Informatikkstudiet utfordret meg kreativt på en helt ny måte. Jeg er interessert i kunst, og det er nok derfor jeg liker mikroelektronikk så godt. Det handler mye om design og om hvordan ting er bygd opp.
Designet ny minnechip
Etter bachelorgraden fortsatte han på master i informatikk, og skrev oppgave masteroppgave hos forskningsgruppen for nanoelektronikk.
– Mastergraden min handlet om konstruksjon av en ny type hukommelse for datamaskiner. Jeg designet en minnechip som har potensialet til å bli mye bedre enn de vi har i dag. Ambisjonen var å kjøpe patent på den, men nå forsker jeg på noe annet så den ligger litt i dvale nå.
Omid trives i universitetsmiljøet, så da han fikk tilbud om en stipendiatstilling ved Institutt for informatikk, takket han ja.
– Nå forsker jeg på noe som kalles reversible kretser. Det er kretser der signalet har en funksjon når du sender det en vei, og motsatt funksjon når du sender det tilbake igjen. I tillegg jobber jeg med å lage simkort som er motstandsdyktige mot hacking. Det forskes utrolig mye på det nå, og det er et spennende felt.
Formidlingsplikt
Det er vanlig å ha undervisningsplikt når man er stipendiat, men Omid har fått byttet den ut. I stedet har han formidlingsplikt.
– Jeg hadde permisjon fra stipendiatet min for å jobbe med formidling for instituttet. Det å formidle og undervise har alltid fascinert meg. I tredje semester var jeg gruppelærer i et kurs, og jeg har vært mye med på åpen dag og skolebesøk. Så selv om det er et ganske langt steg bort fra stipendiatet, så virket det naturlig.
Omid har lyst til fortsette med forskningen og trives godt på UiO.
– Jeg har funnet et studium som er kreativt og utfordrende. Jeg fryktet at det skulle bli kjedelig, men jeg ble desto mer positivt overrasket. Det er flust av utfordringer, på tross av at ”alt” er funnet opp, fordi man alltid kan finne nye og bedre måter å bruke teknologien på. YouTube ble for eksempel startet for å legge ut noen teite filmer på nettet, og se hva det er blitt til nå. Det handler om å tenke nytt og om å bryte grenser. Det er det jeg har fått muligheten til som stipendiat.