Informatikk (bachelor)
Studiepoeng: 180
Organisering: Fulltidsstudium
Ansvarlig fakultet: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Programnavn:
Informatikk (bokmål)
Informatikk (nynorsk)
Informatics (engelsk)
- Hvorfor velge dette programmet?
- Hva lærer du?
- Hvordan søke på dette studiet?
- Oppbygging og gjennomføring
- Undervisning og eksamen
- Et semester i utlandet
- Studiekvalitet
- Jobb og videre studier
- Kontakt oss
Hvorfor velge dette programmet?
Dette studiet gir deg dypere innsikt i hvordan datamaskiner fungerer, og hvordan de kan brukes til å løse oppgaver. Samtidig lærer du om de utfordringene det informasjonsteknologiske samfunnet gir oss.
Knapt noe område i samfunnet er uberørt av den voldsomme veksten i bruk av informasjonsteknologi. Teknologien brukes til handel, kommunikasjon, konstruksjon, simulering, spill, overvåking og kontroll- og styringssystemer for bare å nevne noe. Informatikk er læren om både utvikling og bruk av datasystemer.
Informasjonsteknologien er et hjelpemiddel innenfor svært mange fagområder som medisin, bioteknologi, jus, kulturfag og læring. Men informatikk er mer enn et redskap for andre fag. Som informatiker er du en aktiv pådriver som arbeider med grunnleggende problemstillinger som gir ny innsikt og mulighet for nye bruksområder.
Studieprogrammet omfatter teori og metoder for programmering av datamaskiner, både enkeltmaskiner og maskiner i et nettverk, slik at man kan lage systemer som er pålitelige, fleksible, brukervennlige og effektive. Studiet handler også om bruk av datamaskiner i organisasjoner og om hvilke konsekvenser informasjonsteknologien har for enkeltindivider, virksomheter og organisasjoner og samfunnet som helhet.
Hva lærer du?
Som bachelor i informatikk vil du ha et godt helhetsperspektiv på faget informatikk.
Kunnskapsmål
- Du innehar varige faglige kunnskaper som gjør deg rustet til å møte utfordringer innen et fagområde som er i rask utvikling.
- Du kjenner til datateknologiens muligheter og begrensninger.
- Du vet hvordan data er lagret og hvordan datamaskiner kommuniserer.
- Du kjenner til hvordan basis programvare og operativsystemer fungerer.
- Du har kunnskap om systemenes og datamaskinenes rolle i bedrifter og samfunn.
- Du har dybdekunnskap innen eget interesseområde.
Ferdighetsmål
- Du kan utvikle programsystemer og algoritmer.
- Du behersker metoder for å utforme og utvikle store datasystemer.
- Du kan lage effektive og gode programmer.
- Du kan jobbe både selvstendig og i samarbeid med andre, i prosjekter og i grupper.
- Du kan bruke aktuell programvare som verktøy.
Generelle kompetansemål
- Du kan reflektere over sentrale etiske, filosofiske og vitenskapelige problemstillinger i forhold til eget og andres arbeid.
- Du kjenner til datasystemers innvirkning på arbeidsplasser, informasjonsflyt i samfunnet og de mulighter og farer som ligger i utbredt bruk av persondatainnsamling.
Hvordan søke på dette studiet?
Det tas ikke opp nye studenter på dette studieprogrammet fra og med 2010. Se de nye studieprogrammene:
- Informatikk: design, bruk, interaksjon
- Informatikk: nanoelektronikk og robotikk
- Informatikk: programmering og nettverk
- Informatikk: språk og kommunikasjon
- Informatikk: tekniske og naturvitenskapelige anvendelser
Opptakskrav
Opptak til studieprogrammet krever normalt generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.
Spesielle opptakskrav
- Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2)
De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter. Les mer om spesielle opptakskrav.
Rangering av søkere
Kvalifiserte søkere rangeres etter poeng. Rangeringsreglene er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, blir rangert i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering, jf. § 7-12 i forskrift om opptak til høyere utdanning.
Oppgitt poenggrense er den laveste poengsummen som ga tilbud i hver kvote i fjorårets opptak. Vi vet ikke hva poenggrensene blir i årets opptak.
Innpassing av tidligere utdanning
Dersom du får opptak til programmet og allerede har høyere utdanning, kan du søke om å få den innpasset i graden din. Du kan få innpasset både norsk og utenlandsk utdanning. Vi foretar en faglig vurdering av om den tidligere utdanningen kan innpasses. Les mer om innpassing av tidligere utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.
Oppbygging og gjennomføring
Det tas ikke opp nye studenter på dette studieprogrammet fra og med 2010.
Studenter som allerede er tatt opp, kan fullføre etter gjeldende regler.
Studieprogrammet i informatikk er et treårig studium. Studiet er lagt opp slik at de tre første semestrene utgjør en felles grunnblokk. Her lærer du en grunnleggende ferdighet innen informatikk, nemlig å programmere - å fortelle en datamaskin hva den skal gjøre. Du får også en innføring i følgende fagområder innenfor informatikk: databehandling, datakommunikasjon og utvikling av informasjonssystemer. Dessuten omfatter grunnblokken en del matematikk som blir brukt i informatikkfaget.
Etter grunnblokken fordyper du deg i et mer spesifikt fagområde: I tillegg til en videreføring av de områdene du møtte i grunnblokken, kan du bl.a. velge informatikk og samfunn, bildebehandling, bioinformatikk, digital teknologi, mikroteknologi, datamaskinarkitektur, teknisk programvare, databasesystemer, datakommunikasjon og utvikling av store datasystemer.
Det er mulighet for å ta en del av graden din i utlandet. Les mer om utvekslingsmulilgheter i Utenlandsopphold.
| 6. semester | Fordypning | Valgfritt emne | Valgfritt emne | |||||||||||||||||||||||||||
| 5. semester | Fordypning | Valgfritt emne | Valgfritt emne | |||||||||||||||||||||||||||
| 4. semester | EXPHIL03 - Examen philosophicum | Valgfritt realfaglig emne | Valgfritt emne | |||||||||||||||||||||||||||
| 3. semester | INF2220 - Algoritmer og datastrukturer | INF1060 - Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon | STK1000 - Innføring i anvendt statistikk/INF1800 - Logikk og beregninger/INF2080 - Logikk og beregninger | |||||||||||||||||||||||||||
| 2. semester | INF1010 - Objektorientert programmering | INF1050 - Systemutvikling | MAT1030 - Diskret matematikk/INF1080 - Logiske metoder for informatikk | |||||||||||||||||||||||||||
| 1. semester | INF1000 - Grunnkurs i objektorientert programmering | INF1040 - Digital representasjon/INF1300 - Introduksjon til databaser | MAT1001 - Matematikk 1/MAT1100 - Kalkulus) | |||||||||||||||||||||||||||
| 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | ||||||||||||||||||||||||||||
Følgende emner er obligatoriske i studieprogrammet:
- INF1000 - Grunnkurs i objektorientert programmering
- INF1040 - Digital representasjon/INF1300 - Introduksjon til databaser
- INF1010 - Objektorientert programmering
- INF1050 - Systemutvikling
- INF1060 - Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon
- INF2220 - Algoritmer og datastrukturer
- MAT1001 - Matematikk 1/MAT1100 - Kalkulus (Se nedenfor)
- MAT1030 - Diskret matematikk/INF1080 - Logiske metoder for informatikk
- STK1000 - Innføring i anvendt statistikk/INF1800 - Logikk og beregninger/INF2080 - Logikk og beregninger
- EXPHIL03 - Examen philosophicum
Valg av grunnemne i matematikk
Hvis du har 3MX eller (dokumentert) tilsvarende kunnskaper i matematikk, bør du vurdere å velge MAT1100 istedenfor MAT1001. Du får da en større valgfrihet mellom emner senere i studiet, og tilgang til et bredere spekter av spesialiseringer i et eventuelt mastergradsstudium. Se Matematisk institutts informasjonsside for hjelp til å velge.
Valg av diskret matematikk, statistikk eller logikk
Emnene MAT1030 - Diskret matematikk og INF1800 - Logikk og beregninger er nedlagt. Fra høsten 2010 kan man velge INF1080 - Logiske metoder for informatikk og INF2080 - Logikk og beregninger istedenfor. Hvis du bare har MAT1030 - Diskret matematikk, bør du ta STK1000 - Innføring i anvendt statistikk for å unngå overlapp.
Fordypningsemner
De to fordypningsemnene skal være fordypningsemner i informatikk, det vil si informatikkemner på 2-, og 3000-nivå. En oversikt over alle emner som tilbys av Institutt for informatikk, finner du på http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/
Valgfritt realfaglig emne
Det valgfrie realfaglige emnet kan velges fritt mellom alle 1-, 2- og 3000-emner (også informatikk) som tilbys ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: http://www.mn.uio.no/studier/. Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha andre krav til forkunnskaper fra videregående enn det som var opptakskravet til dette studieprogrammet. Ta kontakt med MN studieinfo, eller din programkoordinator ved Institutt for informatikk, hvis du ønsker å få registrert at du har de forkunnskapene som kreves for å ta et emne.
Valgfrie emner
De valgfrie emnene kan velges fritt blant alle bacheloremner på UiO. Merk at emner ved andre fakultet kan kreve at du søker om studierett ved det aktuelle fakultet. Andre fakulteter kan også ha andre søknadsfrister for opptak til emner. Ta kontakt med instituttet som tilbyr emnet du vil ha så tidlig som mulig i stuideløpet ditt, eller snakk med din programkoordinator på IFI. Noen emner åpnes for enkeltemnestudenter ved semesterstart. Oversikt over alle emner ved UiO
Også utdanning tatt ved andre godkjente utdanningsinstitusjoner kan inngå. Dersom du tar emner utenfor UiO må du søke om å få dem godkjent ved en faglig vurdering av din eksterne utdannelse. Søknadsskjema og informasjon finner du ved MN-fakultetets studieinfosenter
Dersom du ønsker å kvalifisere deg for videre mastergradsstudier må du passe på at du fyller på med valgfrie emner som tilfredsstiller opptakskravene for det aktuelle masterprogrammet.
Institutt for informatikk tilbyr for tiden 5 ulike masterprogram. Det stilles ulike krav til fordypning på de forskjellige programmene. En fullført bachelorgrad i informatikk, eller en fritt sammensatt bachelorgrad i realfag med både 80-gruppe og 40-gruppe i informatikk for informatikere, kan gi fritak fra de spesielle opptakskravene. Den enkelte forskningsgruppe kan likevel stille krav til fordypningsemner som skal være bestått for å få skrive oppgave hos dem. For en oversikt over forskningsgruppene og emnene de tilbyr/krever, se under forskning på Ifi's hjemmeside.
Emner på 4- og 5000-nivå kan kun inngå i en mastergrad. For å kunne benytte et emne i en grad, må du ha bestått de formelle forkunnskapskravene.
Undervisning og eksamen
Tid og sted
Tid og sted for undervisning og eksamen finner du på emnenes semestersider. Se oversikten over emner ved UiO.
Undervisning og læringsformer
Undervisningen i Informatikk bachelor er meget variert. På forelesningene gjennomgås sentrale deler av det teoretiske pensumet illustrert med utvalgte eksempler. Gjennom arbeidet med de obligatoriske oppgaver får du trening i å utføre praktiske oppgaver i faget. Dette foregår ofte i mindre grupper der studentene selv styrer det som skjer, med gruppelærer/orakel til stede som en ressurs når det trengs. Gruppene samles også i klasser med mer lærerstyrt undervisning. Ved oppgaveinnleveringer og presentasjoner får du trening i å formulere deg på en vitenskapelig måte både skriftlig og muntlig.
Ønsker du å ha en aktiv innflytelse på din egen studiehverdag, er det naturlig å bli med i Fagutvalget ved informatikk (FUI). Fagutvalget har studentrepresentanter i alle Institutt for informatikks styrende organer.
Undervisningsspråk
Hovedsakelig norsk. Informasjon om eventuelle unntak finnes på emnebeskrivelsene.
Eksamens- og vurderingsformer
Eksamensspråk
I emnene som inngår i studieprogrammet gis eksamensoppgavene på norsk, og eksamensbesvarelsen skal som hovedregel være på norsk, eventuelt på svensk eller dansk. Emnebeskrivelsene gir mer informasjon om målform/språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.
Karaktersystem
I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. § 6.1 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse.
Vitnemål
Vitnemålet blir utstedt når du har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Vitnemålet er på bokmål eller nynorsk, avhengig av hvilken målform du har valgt i StudentWeb. Sammen med vitnemålet får du også et vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement.
Et semester i utlandet
Som student ved Universitetet i Oslo har du mange muligheter til å ta deler av studiene ved et utenlandsk universitet. Les mer om utvekslingsmulighetene ved UiO og delstudier i utlandet.
Som bachelorstudent i Informatikk har du gode muligheter til å ta en del av bachelorgraden din utenlands. I Informatikk er det mulighet for utveksling i 4. og/eller 5. semester, da det ikke er noen obligatoriske emner på programmet. Fordypningsemner og exhpil som er satt opp i utdanningsplanen kan flyttes til andre semestre. Valgfrie emner egner seg godt å ta i utlandet.
Den faglige utviklingen du oppnår gjennom utveksling gjør deg godt rustet til å møte fremtidige utfordringer. Et utenlandsopphold gir deg muligheten til å knytte kontakter, forbedre dine språkkunnskaper og øke din forståelse av en annen kultur. Dette gir deg et fortrinn i en verden med økende internasjonalisering.
Du kan benytte deg av tilbud om utenlandsopphold ved de universitetene vi har samarbeids- og utvekslingsavtaler med.
Avtaler tilknyttet Institutt for informatikk
For å finne generell informasjon om utvekslingstibudet ved UiO og samarbeidsuniversiteteter, gå til nettsiden uio@utlandet- delstudier i utlandet
Studiekvalitet
Vi vil gi en aktuell og relevant utdanning, med best mulig undervisning og veiledning. Derfor er det viktig at du som student bidrar med tilbakemeldinger og deltar i evaluering av studiene.
Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:
- Programledelsen vurderer årlig om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur.
- Fakultetet foretar minst hvert fjerde år en grundigere evaluering av programmet, der også eksterne representanter deltar.
- Emnene som inngår i programmet evalueres.
Les mer om kvalitetssystemet for utdanningen ved UiO.
Jobb og videre studier
Informasjonssamfunnet har et stort behov for informatikkompetanse innenfor svært mange områder. Studiet gir deg grunnleggende kunnskaper som vil være verdifulle mange år fremover, og som gjør at du kan følge med i den teknologiske utviklingen og raskt sette deg inn i nye problemstillinger.
Noen informatikere får ansvar for å vedlikeholde og utvikle datasystemer og nettverk, mens noen lager nye og bedre datamaskiner og programmer. Andre finner interessante oppgaver innen IT-konsulentbransjen, og mange arbeider tverrfaglig med informasjonsteknologi i tilknytning til andre fag.
Gjennom studiet lærer du også mye annet som er nyttig i arbeidslivet. Du lærer å samarbeide med andre, du lærer å ta valg og å arbeide selvstendig. I tillegg lærer du å tilegne deg kunnskap slik at du forblir faglig oppdatert.
Studiet kvalifiserer for opptak til masterstudier i informatikk, og med en mastergrad er du enda bedre kvalifisert for spennende arbeidsoppgaver. I masterstudiet kan du velge blant flere mulige fagområder innenfor informatikkfaget, blant annet databehandling, multimedia, datakommunikasjon, operativsystemer og informasjonssytemer. Masterstudiet sikter mot å utdanne ledende spesialister gjennom å gi en første forskningserfaring. Du vil lære å sette deg inn i et fagfelt og selv finne fram til de viktige utfordringene. Slik kompetanse kommer til nytte i alt videre arbeid med å utvikle datasystemer. Med tillegg av den dype faglige innsikten du oppnår vil du kunne holde deg faglig oppdatert gjennom ditt yrkesaktive liv, samtidig vil også være med på å utvikle fremtidens datateknologi. Masterstudiet kvalifiserer både til lederstillinger innen næringsliv og offentlig forvaltning, og til forsker- og undervisningsstillinger.
Intervjuer med tidligere studenter
Fleksibelt arbeid
- Skulle jeg bli lei av jobben min trenger jeg ikke bytte arbeidsplass, jeg kan bare bytte prosjekt, sier konsulent i Accenture Marte Arnestad Skard.
Les hele intervjuet >>Det beste fra to verdener
– Som stipendiat er du ikke student, men heller ikke en vanlig ansatt. Jeg sammenligner det ofte med å være på en lekeplass, du kan gjøre akkurat det du vil, forklarer Omid Mirmotahari
Les hele intervjuet >>Jeg jobber med det jeg skrev om
– Folk sier gjerne at de aldri bruker det de lærte i studiet, men det stemmer i alle fall ikke for meg, sier Aud Marie Hauge, interaksjonsdesigner i konsulentbyrået Gazette.
Les hele intervjuet >>Store utfordringer
– Nå har jeg den perfekte jobb. Jeg får erfaring med både det tekniske og innholdsmessige aspektet, fordi jeg både bygger opp og legger ut ting på våre nettsider, forteller Jørgen Grønlund, webmaster ved Det medisinske fakultet.
Les hele intervjuet >>Kontakt oss
For søkere
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet (matnat)
Besøksadresse:
MN studieinfosenter, Vilhelm Bjerknes' hus, 1 et., Blindern
Ekspedisjonstid:
Mandag-fredag 12-15, telefontid 9-15
Postadresse:
Postboks 1032
0315 Oslo
Faks: 22 85 43 67
E-post: studieinfo@matnat.uio.no
Web: http://www.mn.uio.no
For studenter på programmet
Institutt for informatikk (Ifi)
Besøksadresse:
Informatikkbygningen, 2. etasje, rom 2316, Gaustadalléen 23
Ekspedisjonstid:
Mandag-fredag 12:00-15:00
Postadresse:
Postboks 1080, Blindern
0316 Oslo
Faks: 22 85 24 01
E-post: studieinfo@ifi.uio.no
Web: http://www.mn.uio.no/ifi/
| Andre kontaktpunkter | Kontor/adresse | Treffe-/åpningstid | Telefon | E-post | Kommentar |
| Programkoordinator Kaja E. M. Haavardsholm | Informatikkbygningnen, Gaustadalleén 23, kontor 2304 | Etter avtale | 22 85 04 76 | kajaem@ifi.uio.no | |
| Kontaktperson for funksjonshemmede studenter | Studieseksjonen, MN-fakultetet, Fysikkbygningen, Østfløyen, 3. et. | Mandag-fredag 9-15 | 22 85 80 93 | a.l.s.hansen@matnat.uio.no |