Fremtidens leder

Når stadig flere bransjer blir digitalisert, er det nødvendig at lederne er gode på teknologi. Det tok Julie Eldøy på alvor. Nå går hun på det nystartede studieprogrammet Informatikk: digital økonomi og ledelse.

Teknologien har gjort at arbeidslivet de seneste årene har blitt snudd på hodet. Det tar Julie Eldøy konsekvensen av; jusstudenten ble bitt av informatikkbasillen. Foto: Martine Ruud/ UiO

Med et arbeidsliv snudd på hodet av teknologiutvikling, må fremtidens ledere vite hvordan teknologien bak bedriften fungerer.
Julie Eldøy blir en av de første i landet som går ut med en bachelor i Informatikk: digital økonomi og ledelse (Digøk). Hun er nå halvveis i fjerde året på jusstudier i Oslo og i fjor søkte hun etter et prosjekt ved siden av studiet. Det gikk ikke helt etter planen.

- Jeg hadde en sterk formening om at jusen var livet. Det var det jeg skulle bruke hele livet mitt på, og så kom jeg halvveis før jeg innså at verden er litt større enn bare lover og regler.

- Jeg tror samfunnet vårt kommer til å ha mer og mer fokus på teknologi fremover, og på det området henger jusen veldig bak. Jeg fant ut at jeg ønsket meg bredere kunnskap enn jeg fikk på jusen.

- Men det som startet som et lite sideprosjekt har nå blitt der jeg tilbringer all tiden min. Jeg er bare på informatikkbygget for det er så utrolig hyggelige og flinke folk der.

Ønsket å få til samarbeidsprosjekt

Digøk er et studieprogram som kombinerer informatikk med ledelses- og økonomifag, og skal ruste studenter til å møte fremtidens teknologiske utfordringer i arbeidslivet. En av de som så behovet for et slikt studieprogram var Espen Andersen, som i tillegg til å jobbe på BI er førsteamanuensis II ved Universitetet i Oslo.

- Programmet gir studentene kompetanse til å arbeide i skjæringspunktet mellom forretningssiden og teknologisiden i bedrifter, men også til å starte og drive sine egne teknologibedrifter, forteller han.

Espen Andersen,Førsteamanuensis II ved UiO, har vært med på å grunnlegge studieprogrammet. Foto: Torbjørn Brovold/BI

Videre sier han at det egentlig var ment som et samarbeidsprosjekt mellom to læresteder.

- Programmet var opprinnelig tenkt som et samarbeid mellom BI og UiO. Da det viste seg vanskelig å passe inn i BI sine systemer, ikke minst på grunn av at BI tar betalt og UiO ikke gjør det, valgte UiO å starte det på egenhånd.

Stor mangel i arbeidslivet

De første studentene uteksamineres fra Digøk våren 2020. Andersen tror ikke det vil bli noe problem for studentene å få seg relevant jobb etter endte studier.

- Det er stor mangel på folk som forstår både forretnings- og teknologisiden. I tillegg er snittkarakterer på inntak svært høye, så jeg regner ikke med at noen av disse studentene vil få problemer med å skaffe seg interessante jobber. Faktisk er jeg litt bekymret for om vi klarer å beholde dem – i hvert fall til en master.

Og responsen på studiet har ikke latt vente på seg. I fjor var dette landets mest mest attraktive studieprogram med over 500 førstevalgsøkere til bare 27 studieplasser.

- Responsen har vært over all forventning. 

Andersen sier at de derfor har utvidet antall studieplasser fra og med høsten som kommer.

- I år har vi 50 plasser, og krever R1-matematikk fra videregående skole.

Julie passer på å legge til at selv om poenggrensen for å komme inn er høy, er det bare å kaste seg ut i det.

- Selv om det er mange flinkiser på studiet, synes jeg ikke folk skal være redde for å prøve seg. Du trenger ikke å ha toppkarakterer i matematikk for å greie deg, men det kan være en fordel at du har den logiske tankegangen som du gjerne lærer når du har hatt realfag en stund. Og så må du like å samarbeide med andre mennesker.

Sommerjobb i det offentlige

Vi møter Julie på Blindern en tirsdag ettermiddag etter at hun er ferdig på jobb. Ved siden av studiene har hun dette semesteret jobbet som konsulent for direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning. Nå skal hun arbeide fulltid her hele sommeren, noe hun stortrives med.

- Å jobbe i det offentlige har vist seg å være mye mer hyggelig enn jeg hadde trodd. Jeg får blant annet se hvordan teknologien bak Samordna opptak fungerer. Det er gøy for på studiet har vi jobbet en del med å kode selv.

Julie hadde ikke jobbet noe med programmering før hun begynte på Digøk. Men med et glimt i øyet forteller hun at det gikk over all forventning.

- De legger nivået i starten slik at de som aldri har hørt om programmering skal få det til. Vi startet med det helt grunnleggende som hvordan du åpner et terminalvindu. Det var jeg kjempestresset for, men det gikk veldig bra!

Hjelper hverandre i mål

-Hva har vært det beste med studiet så langt?


- Det er mange ting som er bra. Men jeg synes kanskje det aller beste er miljøet vi har fått til på studiet vårt. Vi har så gode faglige diskusjoner, men vi kan også dra på hyttetur for å bade.

Vi har fått til en god balanse mellom det faglige og det sosiale. Vi backer hverandre og sørger for at alle kommer i mål.

-Hva med fagene, hvilket har du likt best?
- Åh, kan jeg velge to? sier hun før hun fortsetter:

- Denne våren har vi hatt noe som heter objektorientert programmering. Endelig skjønner jeg hvordan jeg kan sette sammen et stort program og få det til å fungere. Vil jeg lage en app, så kan jeg det nå! Og andre semester hadde vi et markedsføringsfag jeg likte utrolig godt for foreleseren var så dyktig til å legge opp emnene.

Vil bli leder

Julies planer for fremtiden er klare. Det er ikke til å tvile på at foran oss sitter det en jente med høye ambisjoner og en målrettet plan for å komme dit. På spørsmålet om hva hennes fremtidige jobb skal være er hun klar i sitt svar:

- Jeg vil være leder for en teknologisk bedrift som driver med jus eller formidling av jus. Om jeg ikke finner det jeg leter etter, kan jeg bare starte en bedrift selv. Det lærer vi nemlig på studiet i Digøk.

 

Av Martine Ruud
Publisert 22. juni 2018 13:05 - Sist endret 22. juni 2018 13:05