Mekker roboter på heltid

Fem års studier innen robotikk var ikke nok for Tønnes. Nå er han doktorgradsstipendiat i et fagfelt som utvikles i en vanvittig fart. Han jobber med kunstig intelligens, og forsker på hvordan roboter lærer seg å gå. 

Tønnes Nygaard med roboten Dyret, som han har lagd. Han frykter ikke å bli utkonkurrert av dem i nærmeste framtid. Foto: Åsmund Eikenes/ Framtida.no

I det man kommer inn døra til forskningsgruppen for robotikk og intelligente systemer føles det som å være fire år gammel i en lekebutikk. I lyse lokaler har de hyller fulle av roboter og andre spennende dingser. Mange av robotene minner om dyr og insekter. Tønnes forteller at disse robotene er laget av studenter som skoleoppgaver. To av robotene likner på hvite krabber. De heter Karkinos, og er Tønnes’ roboter fra masteroppgaven.

- Er du motivert, greier du å lære alt annet.

- Først laget jeg den ene roboten og lot et program forutse hvilke endringer som ville ha vært nyttige for å få den til å gå raskere. Deretter laget jeg den andre roboten med forslagene fra programmet og kunne se at den virkelig ble raskere og lettere, forklarer Tønnes mens han holder robotene.
 

Foto: Åsmund Eikenes/ Framtida.no
Foto: Åsmund Eikenes/ Framtida.no

Motivasjon er nøkkelen til suksess

Det er ikke nødvendig å kunne noe om programmering før man begynner på informatikkstudier ved Universitetet i Oslo. Mange av de som begynner på studiet i robotikk og intelligente systemer har aldri bygget roboter før.

- Jeg utnyttet ikke min kreative side da jeg begynte her, men nå har jeg skjønt at det er nødvendig å være kreativ for å få til noe virkelig kult.

- Det er litt enklere om man er flink i matematikk, men det er ikke jeg, og jeg greide meg likevel. Er du motivert, greier du å lære alt annet, sier Tønnes.

Selv var han usikker på hva han ville studere. Han endte opp med robotikk fordi han synes det er verdifullt å gjøre noe praktisk, noe man kan se og ta på.

- Robotikk tiltrekker seg forskjellige folk. Noen liker logikk, mens andre er mer kreative. Jeg utnyttet ikke min kreative side i det jeg begynte her, men nå har jeg skjønt at det er nødvendig å være kreativ for å få til noe virkelig kult. Tønnes mener at robotikk er en arena for å utøve kreativitet.

Han er et glimrende eksempel på at det er ikke nødvendig med toppkarakterer i alle fag fra videregående skole for å oppnå gode resultater i akademia. -Jeg var den siste som ble tatt opp på studieprogrammet da jeg begynte. Poenggrensen det året var med andre ord mitt karaktersnitt. Likevel var det jeg som endte opp med å bli stipendiat, sier Tønnes med et lurt smil. Han presiserer at du må være forberedt på å jobbe hardt. 

Forskning som fulltidsjobb

Etter at Tønnes ble ferdig med mastergraden fikk han jobb i industrien. Halvannet år senere så han utlysningen for stipendiatstillingen ved UiO, og valgte å søke. Selv om han likte seg i gamlejobben, valgte han å dra tilbake til UiO for å forske.

- Ved å bli med i et forskningsprosjekt som student får du innsikt i om du vil kunne trives i en stipendiatstilling

- Mange liker rammene man får ved å jobbe i industrien. I en stipendiatstilling må man finne ut mer selv. Man har mer frihet, og det betyr også at man må ha mer selvdisiplin, forklarer han om forskjellen mellom jobbene.

Tønnes liker seg både i akademia og i industrien og har valgt å la karriereveien bli til mens han går. Nå har han forskning som fulltidsjobb. Arbeidsoppgavene hans er å planlegge og gjennomføre eksperimenter for å kunne skrive vitenskapelige artikler som skal publiseres på konferanser og i forskningstidsskrifter. På sikt utgjør artiklene en avhandling som kreves for å oppnå en doktorgrad. Hans tips til forberedelser til forskerlivet er å prøve å få en så bred erfaring som mulig gjennom studietiden.

- Vær villig til å eksperimentere. Prøv forskjellige studieteknikker og test ulike fagfelt. Ved å bli med i et forskningsprosjekt får du innsikt i om du vil kunne trives i en stipendiatstilling. Tønnes mener at den største forskjellen mellom en mastergrad og en stipendiatstilling er skrivingen av artikler.

- Jeg har brukt mye av det jeg lærte på masterprosjektet da jeg laget min nåværende robot, sier Tønnes om relevansen av studiene.

Har laget roboten «Dyret»

Den nåværende roboten, som heter «Dyret», har fire bein som er festet til en plate på toppen. Roboten er ikke ferdig, Tønnes forbedrer den kontinuerlig. Dessuten kan alle beina endre lengde, og det kan roboten gjøre selv. Roboten har frihet til selv å velge hvor og hvordan den vil bevege seg. Den har fått en generell beskrivelse av hvordan den kan gå, men den kan selv endre metoden for å finne nye måter å bevege seg på.

- Om man sender en robot til Mars, bør roboten kunne lære seg å gå på tre bein om den har fire og brekker det ene. Jeg kan gi innspill på hva den skal fokusere på; om jeg ber den om å tenke på å gå stabilt, raskt eller begge deler. Den bruker aldri mer enn tre timer på å finne ut hvordan den kan gjøre det. Den blir bedre og bedre til å gå, forklarer Tønnes.

- Når man jobber med kunstig intelligens skjønner man at det er lite skummelt.

Neste mål for «Dyret» er å gi den en opplevelse av verden rundt seg, og å få roboten til å tilpasse seg miljøet som omgir den. For å få den til å erfare verden, har den sensorer på beina slik at den kan kjenne på underlaget. Den har også et kamera kombinert med en laser som kan lage et kart av omgivelsene. Det som gjenstår er å få sanseinntrykkene inn i en algoritme, en slags dataoppskrift på hvordan man utfører ting. Alle eksperimenter som Tønnes utfører er relatert til «Dyret».

Frykter ikke at robotene skal ta over verden

Kunstig intelligens, eller «artificial intelligence», er noe som hyppig diskuteres i media. Vi kan stadig lese om hvordan vi mennesker i framtiden kommer til å bli utkonkurrert av maskiner. Men hvor langt har fagfeltet egentlig kommet?

- Om du hører på mediene, har vi kommet veldig langt. De spiller på frykten folk har for kunstig intelligens og forandringer. Når man jobber med kunstig intelligens skjønner man at det er lite skummelt. Jeg kan se en robot gå i tre timer for så å gå på trynet. Jeg er ikke redd for at robotene skal ta over verden med det første, sier Tønnes beroligende.

Av Jenny Skytte af Sätra
Publisert 7. des. 2017 08:35 - Sist endret 7. des. 2017 09:57