Gjør maskinene smartere

”Drivstoffdrevne mobile softwareagenter” var tittelen på hovedoppgaven til Dan Vigeland (32) fra Institutt for lingvistiske fag. Mange forbinder IT-utdanning med realfagene, Det historisk-filosofiske fakultet tilbyr imidlertid sin særegne tilnærming til datamaskiner og programmering.

Men for å avløse spenningen, hva i all verden er en drivstoffdreven mobil softwareagent?

- En softwareagent er et lite dataprogram som beveger seg mellom maskiner. Drivstoffet er regler og koder som kommuniserer med de maskinene agentene beveger seg mellom. Internett var fortsatt et relativt nytt medium da jeg skrev oppgaven, og jeg utviklet en prototype som ved hjelp av kunstig intelligens skulle utnytte mulighetene for kommunikasjon mellom maskiner.

Fortsatt kryptisk? Da kan det hende du som en del andre forbinder kunstig intelligens med gale vitenskapsmenn, med maskiner som overtar kontrollen over menneskene og spådommer som film og litteratur har foret oss med gjennom et århundre.

For Dan har kunstig intelligens lite med slike framtidsvisjoner å gjøre, og er heller en veldig konkret del av hans arbeidshverdag.

- Kunstig intelligens kan for eksempel være en sjakkmaskin. Det er ikke helt stuerent å kalle noe for kunstig intelligens, dels på grunn av alt det som forbindes med begrepet, men også en del mer eller mindre mislykkete satsninger innen området. På 80-tallet ble det satset enormt på kunstig intelligens og datalingvistikk. Dette var ingen suksess økonomisk, men teknikkene er fortsatt i bruk og vi bruker dem hele tiden. Ved hjelp av forståelse og kunnskap om kunstig intelligens kan vi utvikle programmer som på grunnlag av noen regler gjør valg for deg, men også systemer som er i stand til å lære av de valgene en bruker gjør. Og dette har nesten vært varemerket for IT-utdanningen ved HF.

En humanistisk tilnærming til informasjonsteknologi og data innebærer større vektlegging av logikk, filosofi og forholdet mellom menneske og maskin. Dan har hatt enormt utbytte av den tverrfagligheten som han fikk gjennom studiene ved HF. Både fra studiene ved Institutt for lingvistikk og fra mellomfag i russisk.

- Selvfølgelig må du ha en interesse for teknologi, og IT-studier på HF tilbyr nok mer praktisk bruk av kunnskapen enn en del andre fag på fakultetet. Men teori er likevel prioritert: Kunnskap om språk, symboler, analyse og logikk. Studiene involverer en rekke fag, og denne tverrfagligheten er en viktig styrke for det arbeidet jeg har i dag. Det er jo dessuten utrolig spennende å kunne jobbe med et område som endrer seg så raskt.

Computas er et norsk selskap som ble etablert i 1985. I dag har de drøyt 100 ansatte, og datterselskap i USA. Computas leverer programvare, systemer og rådgiving om kunnskapsforvaltning til offentlig og privat sektor. For eksempel har selskapet levert programmet som politiet bruker i forbindelse med anmeldelser over hele landet.

Dan jobbet med utvikling og programmering da han begynte i Computas. Nå er hans arbeidsoppgaver først og fremst prosjektledelse, og i tillegg rådgiving.

- Jeg jobber ikke så mye med programmering i dag, men med oppfølging i forhold til kommunikasjon mellom programmerere og kunder, og kvalitetssikring. Han legger ikke skjul på at arbeidsmarkedet innen bransjen er tøft, etter flere år preget av nedgang. Situasjonen er imidlertid i ferd med å stabilisere seg.

- Det er fortsatt mange sektorer, kanskje spesielt i det offentlige, som har stort behov for datasystemer. Og det er definitivt behov for folk som kan formidle tekniske ting til brukere slik at de skjønner hvordan systemene virker og kan dekke deres krav. Humaniora dreier seg jo først og fremst om mennesker, og min jobb er å få folk til å se hvilke muligheter som ligger i bruk og utforming av teknologien. Vi skal tilpasse systemer til brukerne, ikke omvendt. Til det er HF-utdanningen perfekt.