Hvorfor velge dette programmet?

Studerer du kriminologi vil du arbeide med problemstillinger som både er samfunnsaktuelle og interessante. Programmet gir mulighet til faglig fordypning innenfor kriminologiens mange områder. Studiet består av teoretiske og metodiske emner, og du gjennomfører et større vitenskapelig arbeid.

Kriminologistudiet gir deg et grundig innblikk i forholdet mellom kriminalitet, avvik, straff, kontroll og samfunnsforhold. Studiet passer for deg som ønsker å fordype deg innen et av fagets mange områder og som ønsker å fremskaffe ny kunnskap gjennom systematiske analyser av empirisk eller teoretisk materiale, og er interessert i å se kunnskap og kunnskapsproduksjon i et kritisk lys. Det toårige masterprogrammet kombinerer generell teori- og metodekunnskap med individuell spesialisering innen valgfritt tema.

I arbeidet med masteroppgaven vil du jobbe selvstendig med dine problemstillinger, teori og metode. Du vil få tilbud om både gruppe- og individuellveiledning, og du deltar i et levende faglig miljø av studenter, lærere og forskere på instituttet. Masterstudenter i kriminologi har tidligere skrevet masteroppgaver om blant annet bevæpning av politiet og politiets bruk av skytevåpen, menneskesmugling og menneskehandel, fengselsforhold, narkotikapolitikk, migrasjonskontroll, organisert kriminalitet og kriminalstatistikk. Studiet leder frem til graden Master i kriminologi, og gir en allsidig samfunnsvitenskapelig kompetanse.

Kunnskapen du tilegner deg vil ha stor overføringsverdi til mange situasjoner i arbeidslivet. En mastergrad i kriminologi gir deg kunnskap og analytisk kompetanse som er nyttig til stillinger innenfor både forskning, undervisning, høyere utdanning, ulike organisasjoner, offentlig sektor og privat næringsliv. En mastergrad i kriminologi kvalifiserer også for opptak til et doktorgradsstudium. IKRS regner masteroppgavene som en del av instituttets forskning, og våre masterstudenter har fått flere priser for sine masteroppgaver. Noen oppgaver har også blitt gitt ut som bok.

Norske kriminologer har gjennom mange år stått bak viktige bidrag til både forskning og praksisfeltet, fra alternativ konflikthåndtering (Konfliktrådet) og organiseringsprinsipper i Kriminalomsorgen på 1970-tallet, til utredninger om politibevæpning i dag. Kriminologer er stadig bidragsytere når klassiske kriminologiske temaer som kriminalitet, straff, sosial kontroll og avvik er oppe til debatt i offentligheten. Men også nyere temaer, som vår behandling av dyr og natur, klimatrusler, migrasjon, menneskerettigheter og internasjonal rett, og dessuten medias og populærkulturens rolle i dette, drives fram av forskere ved instituttet.

Institutt for kriminologi og rettssosiologi har lang tradisjon for samarbeid med institusjoner i praksisfeltet, samt forskningsinstitusjoner og forskningsnettverk nasjonalt og internasjonalt, som masterstudenter i kriminologi kan ha utbytte av i sitt arbeid med masteroppgaven.

Publisert 6. juni 2012 10:00 - Sist endret 22. sep. 2017 10:40