Prosjektleder i Røde Kors

Guro Sollien Eriksrud er prosjektleder i Oslo Røde Kors. Som student begynte hun som frivillig i Røde Kors' ettervernstilbud "Nettverk etter soning", hvor hun senere fikk jobb. 

Guro Sollien Eriksrud arbeider med å bygge opp et tilbud om gjeldsrådgivning til straffedømte som ønsker å komme seg ut av rus og kriminalitet. Foto: Privat

Hvorfor valgte du å studere kriminologi?

Jeg jobbet som journalist, en studieretning og et yrke jeg valgte på bakgrunn av et sterkt samfunnsengasjement og særlig interesse for utsatte grupper. Jeg ønsket å spesialisere meg på et felt som journalist, og fant etter mye om og men ut at kriminologi ville dekke mine interesser best. Jeg hadde blant annet skrevet noe om narkotikapolitikk og prostitusjon, men følte jeg var «på tynn is» og trengte en større forståelse for problematikken og dermed også flere ideer til saker og vinklinger.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Som kriminologistudent følte jeg veldig sterkt at jeg måtte bli kjent med noen av menneskene jeg leste om for å kunne nærme meg en forståelse. Straffedømte lever både fysisk og sosialt i stor grad på siden av storsamfunnet, og jeg mener en kombinasjon av erfaring og teori er nødvendig for virkelig kunnskap. Jeg googlet meg derfor fram til at Oslo Røde Kors har et ettervernstilbud som heter «Nettverk etter soning» og vervet meg der som frivillig. Der var jeg frivillig i fire år, ved siden av full jobb og med to små barn. Jeg syntes det var veldig meningsfullt å jobbe direkte med vanskeligstilte framfor å skrive om dem – eller å skrive om forhold jeg ikke syntes var viktige i det hele tatt eller på oppdrag for kommersielle aktører. Det var derfor en drøm å få tilbud om jobb der jeg hadde vært frivillig.

Hva tror du er de viktigste faktorene til at nettopp du fikk jobben?

Initiativet og engasjementet jeg viste som frivillig var nok den viktigste grunnen til at jeg fikk jobben, kombinert med erfaringen med å jobbe i fengsel. Jeg tok nemlig en del vakter i et fengsel samtidig som jeg var frivillig for å forstå litt mer hva som foregår på innsiden av murene. Samtidig ville jeg ikke rekruttert meg som frivillig i akkurat Nettverk etter soning samt søkt meg jobb i fengsel uten interessen og kunnskapen skapt gjennom kriminologistudiene. Jeg elsket faget, og nå drømmer jeg om å få tid til å ta en master!

Videre har erfaringen min fra mediebransjen hjulpet meg til å sette meg raskt inn i nye problemstillinger og til å kunne kommunisere godt både skriftlig og muntlig med vidt forskjellige mennesker. Dette telte også positivt da jeg søkte jobb i Røde Kors. Samtidig var det kanskje erfaringene som journalist som gjorde at jeg stilte spørsmål som bidro til å avdekke et hull i tilbakeføringsarbeidet. Dette hullet ønsket jeg å bidra til tette.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

Jeg ble ansatt for å bygge opp et tilbud om gjeldsrådgivning til straffedømte som ønsker å komme seg ut av rus og kriminalitet. Gjeldsproblematikk er svært utbredt i denne gruppen, og gjør ofte at alt annet godt arbeid med å skaffe bolig, jobb, bli rusfri og så videre raser sammen. Jeg mener derfor det er helt avgjørende å ta tak i økonomien og eventuell gjeldsproblematikk som et ledd i tilbakeføringsarbeidet. Mine arbeidsoppgaver er å bygge opp og vedlikeholde en struktur for å bistå innsatte og løslatte med å få kontroll på økonomien. Dette inkluderer særlig rekruttering av frivillige som kan bidra, folk fra målgruppa, utvikle og holde kurs, kommunisere med samarbeidspartnere (særlig kriminalomsorgen), skaffe finansiering til prosjektet, ta opp utfordringer med politikere og media og å knytte gjeldsarbeidet sammen med det øvrige tilbakeføringsarbeidet i Nettverk etter soning. Generelt kan jeg si at jeg har veldig travle og varierte dager.

Hva jobber du med akkurat nå?

Jeg fikk fantastisk gode nyheter i høst – nemlig tilslag på midler fra Finansmarkedsfondet som gjør det mulig å spre erfaring fra Gjeldsprosjektet til hele landet. Jeg har derfor kunnet ansette en som skal overta mange av mine daglige oppgaver og bistå i dette nye prosjektet. Nå fremover gjelder det derfor å finne ut mer i detalj hva vi ønsker å oppnå og hvordan vi skal lykkes med dette. Jeg må sette meg inn i masse nytt og knytte mange nye kontakter. Det er et ambisiøst prosjekt som skal gå over to år, så dette blir virkelig krevende og spennende.

Hvordan bruker du utdanningen fra kriminologi i jobben din, og hva er det viktigste du lærte på studiet?

Det er vanskelig å se hvordan jeg nå bruker utdannelsen min i dette arbeidet, men jeg hadde ikke jobbet der jeg gjør uten denne utdannelsen. Den brukes vel mer indirekte, ved at den lærte meg å reflektere rundt utsatte gruppers situasjon.

Det viktigste jeg lærte på studiet er nok at det kan dannes så sterke kulturer og et så tydelig utenforskap i noen grupper, at de kan ha tilnærmet null kunnskap og erfaring med hvordan normalsamfunnet fungerer - og motsatt. Dette må vi ta innover oss hvis vi skal klare å gjøre noe for å forebygge rusmisbruk og kriminalitet.

Jeg har mange tanker om hva som bør gjøres annerledes for at mennesker skal ha en mulighet til å bli en del av storsamfunnet. Jeg er særlig oppgitt over manglende kunnskap og satsing på ettervern. Det er meningsløst å bruke enorme summer på straffekjeden og innhold i soning hvis mennesker blir sluppet ut porten uten noe å gå til. Dette synes jeg også kriminologifaget må ta innover seg: Jeg kan ikke huske at vi lærte noe som helst knyttet til ettervern. Hva er det som gjør at så mange faller tilbake til kriminalitet og rus til tross for ønsker om å la være? Hva er det som gjør at noen ikke gjør det? Hva kan kriminalomsorgen, Nav, øvrig hjelpeapparat og folk flest gjøre for å inkludere straffedømte i storsamfunnet? Forebygging er den billigste, enkleste og mest humane måten å få ned soningskøene på. Jeg savner også formell kunnskap knyttet til den økonomiske situasjonen til straffedømte.

Hva er dine beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Skaff deg relevant erfaring, tenk over om du har noen kontakter du kan bruke og jobb skikkelig med søknader og CV. Hvis du ringer en potensiell arbeidsgiver, så spør om det passer med en prat, presenter deg på en skikkelig måte og vit hvorfor du ringer. Det høres banalt ut, men jeg vet at mange ikke har tenkte nok gjennom den første henvendelsen. 

Publisert 28. jan. 2016 17:28 - Sist endret 9. feb. 2017 15:12