Førstekonsulent i Kriminalomsorgen

Ingeborg J. Sandbukt jobber som førstekonsulent ved Oslo Friomsorgskontor. Hun arbeider med straffegjennomføring med elektronisk kontroll, også kalt fotlenkesoning.  

Ingeborg J. Sandbukt jobbet først som sommervikar ved Oslo kriminalomsorgskontor før hun fikk fast jobb ved samme sted. Foto: Privat.

Hvorfor valgte du å studere kriminologi?

Før jeg søkte kriminologi studerte jeg sosiologi på Blindern. Jeg forsto raskt at det jeg interesserte meg mest for var avvikssosiologien, jeg har nok alltid vært opptatt av hvorfor noen faller utenfor samfunnet og hvorfor noen blir kriminelle. Det føltes derfor naturlig å søke kriminologi, og det har jeg ikke angret på. Jeg mener studiet har gitt meg en bedre forståelse av ulike samfunnsmekanismer, og et godt teoretisk grunnlag for å tenke bredere og mer reflektert rundt ulike samfunnsutfordringer.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

En bekjent som jobbet på Oslo friomsorgskontor tipset meg om at de trengte sommervikarer på en nyoppstartet avdeling på kontoret, i forbindelse med innføringen av straffegjennomføring med elektronisk kontroll (fotlenkesoning). Dette var like før jeg fullførte min bachelor i kriminologi. Jeg tok kontakt med kontoret og fikk jobben som sommervikar. Etter hvert ble jeg tilbudt et engasjement, og deretter fast 100% stilling ca. et halvt år senere.

Hva tror du er de viktigste faktorene til at nettopp du fikk jobben?

Dels tror jeg at jeg var på rett sted til rett tid, i og med at jeg fikk tips om sommerjobben og umiddelbart tok kontakt.  Samtidig var det nok tydelig for ledelsen på Oslo friomsorgskontor at jeg trivdes i jobben, og jeg tror det ble lagt merke til at jeg var svært  interessert i faget som utøves i Kriminalomsorgen. Jeg ble tidlig tildelt ansvar og fikk vist at jeg mestret arbeidsoppgavene. Kriminologistudiet har nok bidratt til å forme tankesettet mitt slik at jeg lett fikk en god relasjon til de som gjennomfører straff. Det handler både om forståelse og respekt. Det var nok dette som førte til at jeg etter hvert ble tilbudt fast jobb.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

Arbeidshverdagen min på Oslo friomsorgskontor er ganske variert. Jeg jobber primært med straffegjennomføring med elektronisk kontroll, altså fotlenkesoning. Arbeidsoppgavene mine består av saksbehandling knyttet til domfelte før og under straffegjennomføring, samt alt det praktiske som følger av denne typen soning. Jeg vurderer domfeltes gjennomføringsevne og motivasjon, og om soning i hjemmet fremfor i fengsel er hensiktsmessig og sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette vurderes blant annet på grunnlag av samtaler med domfelte, og vedkommendes straffe- og rushistorikk.

Videre er jeg og kollegaene mine mye ”ute i felten”, altså hjemme hos de som gjennomfører straff. Vi setter på fotlenken når straffen skal iverksettes, samt at vi gjennomfører en god del hjemmekontroller for å forsikre at de domfelte overholder rusforbudet og andre regler. Vi har også to ukentlige samtaler på vårt kontor med alle som soner med elektronisk kontroll, hvor fokus blant annet er å bistå med det som trengs for å bidra til  en kriminalitetsfri hverdag etter endt soning. Her er behovet hos de domfelte svært varierende – noen ønsker hjelp med problematikk i forbindelse med f.eks rus, økonomi, familierelasjoner og lignende, mens andre kan oppleves som ”mannen i gata” og har ikke behov for så mye bistand. Blant de som soner med elektronisk kontroll er alle samfunnslag og aldergrupper representert, og kriminalitetens alvorlighetsgrad varierer.

Hvordan bruker du utdanningen fra kriminologi i jobben din, og hva er det viktigste du lærte på studiet?

Som student merket jeg at måten jeg tenkte på endret seg i takt med studieprogresjonen. En del av fordommene jeg hadde ble motbevist og forsvant etter hvert som jeg tilegnet meg mer kunnskap om ulike kriminologiske teorier.  På grunn av dette tror jeg at det nå er lettere for meg å se personen  ”bak” lovbruddet i jobben min. Jeg tror at kriminologistudiet har hjulpet meg til å kunne forstå og se noen av grunnene til at mennesker begår kriminelle handlinger, samt de samfunnsmessige mekanismene som ligger bak. Jeg jobber i en etat som gjennomfører straff, men det er ikke min jobb å dømme menneskene jeg jobber med. De har allerede fått sin dom i retten. I stedet forsøker jeg å være imøtekommende, vise respekt, og hjelpe menneskene jeg møter så godt jeg kan om behovet er tilstede.

Hva er dine beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Vær faglig interessert, få med deg det som skjer, delta på ulike konferanser og seminarer når du får mulighet. Sjansen for at du skal jobbe med noen av menneskene du møter på slike arenaer er stor!

 

 

Publisert 8. mars 2016 11:51