Tilsynssensors rapport 06/07

Pål Veiden

ØKS,

Høgskolen i Oslo

 

 

 

HiO 17.9. 2007

 

 

 

Tilsynsrapport  om KULKOM 1001 og KULKOM 3090 høsten 2007

 

 

Denne rapporten baserer seg papirer jeg har fått tilsendt: en rapport fra evalueringsgruppen, studentevaluering,  generelle oversikten over eksamensresultatene og informasjon om 3090 og 1010-kursene.  Jeg har hatt et par telefonsamtaler med Anne Krogstad, men ellers sett gjennom det skriftlige materialet jeg har fått tilsendt med ”friske øyne”.

 

Kommentar til evalueringsgruppen

Dette blir en slags meta-kommentar, men likevel: jeg er enig i de positive trekk gruppen trekker frem, men stusser over ”utvidet perspektiv” som utelukkende positivt, all den tid det er en språklig floskel som det er vanskelig å være uenig i. Et stadig utvidelse av perspektivet ville jo logisk nok føre til den rene galskap, så det er grenser for utvidelse. Det er vel heller ikke umulig at studiet nærmer seg denne grensen?

             De som starter var tverrfaglige i sin organisering, skriver gruppen. Hva slags orientering har egentlig 20-åringer fra videregående? Ønsker de å bli psykolog/medieviter/sosiolog og nå har de sjansen til å bli alt sammen, uten å bli noe av det? Unnskyld spydighetene, men det følger jo senere: ”temaene kunne være bedre integrert” (side 3).  Hvor integrert kan man være når man skal være vid åpen?

            Det påpekes at av ”lærebokforfatterne er det dobbelt så mange menn som kvinner”.  Min kommentar: Har man ikke annet å stelle med på Blindern enn disse Karita-tåpelighetene? Å påpeke slik er ikke evaluering, det er pådytting av banale politiske klisjeer. Dere bør stoppe med slikt. Det samme gjelder populismen som gjelder i at pensum var gammeldags (side 5) ”i forhold til dagsaktuelle temaer”.  Hva menes med dette? At studentene skal stemme inn temaer?

            Konklusjonen om kjønn og etnisitet som mangler er komisk forutsigbar, den kunne selv være tema for kurset, der godt etablerte akademikere roper på kvotering i alle retninger.  Utvilsomt et viktig tema for folk som driver kulturanalyse!

            Ellers tror jeg gruppen påpeker noe interessant: i hvilken grad skal man være et praktisk yrkesrettet kurs og i hvilken grad grunnlag for master (eller ”begge”, som vel alle vil svare?). Personlig ville jeg gått i førstnevnte retning, men jeg skriver fra en relativt praktisk orientert høgskole. Kanskje UiO ikke skal legge seg på den linja, men jeg tror at med praksismuligheter er dere  en meget sterk konkurrent for BIs mange praktiske lettvekterkurs.

           

             

 

Kommentar til studentevalueringen

18 prosent er en dårlig svarprosent, og som sådan burde dokumentet nesten vært kastet. Påpekning av liten kullfølelse er veldig interessant, for dette er jo et studie der slikt blir ekstra viktig, en slags ”klassefølelse.” Her bør dere ha åpne kvelder med billig øl og foredrag av stjerner typen Frønes (ja, forslaget er seriøst ment). UiO har jo en fantastisk mulighet til litt mer uformelle treff, gitt alle de dyktige folkene i staben.

            Problemet med karakterer – at dere oppleves som for strenge – har noe for seg, tror jeg. Jeg har tidligere lest aldeles utmerkede studentarbeider som får C pluss eller B minus, som nok andre steder ville fått A. Dette er jo ikke et argument for å kaste seg på inflasjonsbølgen. Oslo bør og skal være tøffere, lærerne er faglig dyktigere, studentene på dette kurset mer utvalgte. Jeg tror det er en stor fordel med dette (og da vil etter hvert innsikten sige inn om at en B i Oslo nettopp ikke tilsvarer en Alta-B).

            Generelt vil jeg gjerne si: Jeg er i sterk tvil om i hvilken grad dere skal lytte til noe som helst basert på svarprosent 18. Her bør man nok jobbe frem andre metoder for tilbakemelding (”evaluering”, for å bruke det herskende språket).

 

Eksamensoppgaven KULKOM 1001

 En kommentar til eksamensoppgaven av mai 2007.  Oppgave 1 med fire av fem begreper er ok, jeg synes oppgave to blir litt for vid. Oppgave a) er voldsom stor, selv om pensum er begrenset her, kan man lett tenke seg at folk skriver seg bort (uten at jeg vet om det har skjedd). Oppgave b) virker på meg veldig abstrakt, og jeg er litt i tvil om hva man er ute etter. Oppgave c) er den mest presise, og virker ok.

            Jeg synes ellers det gies for mye valgfrihet her, man kan jo ”bare” velge sitt område  - et eksempel er jo at folk får universitetsgrader fra begynnelse til slutt viet ”kjønn”. Jeg synes dette er for mye valgfrihet for tidlig i studiet.

            Kommentar til resultatfordeling: Et spørsmål som dere sikkert ikke er herre/kvinne over, er hvorfor fordelingen på ”kjønn” er så viktig.  Bosted, alder, etnisitet må da være viktigere/like uviktig? Tenk litt på det da.

            Karakterfordelingen viser at dere er både flinke og strenge, sannsynligvis. ”Antall kvinner” som litt ekstra på høyre side fremstår mer og mer som komisk, men er vel vedtatt fra sentralt hold.

 

Mer evaluering: Referansegruppenes rapport

Dette er to rapporter på to sider, begge virker veldig ”to the point.”  At studenter ønsker seg sidehenvisning til hver forelesning, bør kanskje få noen til å våkne? (men det var et hjertesukk fra en som sitter midt i det… ) ”Ikke gi etter!” er mitt råd! Litt selvstendighet må man forvente, særlig av disse flinke unge menneskene.

 

KULKOM 3090, oppgaveemne, seminarundervisning

Det virker litt byråkratisk, dette med å ”utvikle sin oppgave” frem og tilbake, men det er mulig det fungerer? Hvis lærerne ikke synes dette blir mye byråkrati, er det kanskje en god ide? En fin formulering av oppgave, dog noe generell? (”Diskuterer hvordan maktforhold.. ” etc).

            Jeg er litt skeptisk til utsagn om at seminaret ikke blir bedre enn studentene gjør det til og alle må bidra. Er ikke det dårlig gjort mot folk som faktisk deltar, mens andre ”skummer fløten”? Bør ikke seminarer eventuelt da være obligatoriske hvis det er så viktig at alle deltar?  Uttrykk som ”faglig selvrefleksjon” – hva er det? Er det forstått av alle? (kanskje jeg undervurderer nå, men hvis det er så viktig, da må vel alle kunne dokumentere det, i så fall i form av obligatorisk innlegg?).

            Karakterfordelingen er interessant. Hvordan kan man få E på dette nivå? (og vel det verste: begge var jo kvinner…).  Dere er ganske så normalfordelte her, og jeg er ikke sikker på at det er riktig. Bør det ikke være litt bedre? Vel, dette skrives helt uten å ha lest besvarelser.

 

 Om studentevalueringen KULKOM 3090

En N på 14 er vel kanskje ikke det helt store regnegrunnlaget, men jeg vil berømme de faglig ansvarlige for vilje til å lytte og ta kritikk.  Studentene her kan virkelige ikke klage på ikke å bli hørt. Vilhelm Aubert sa en gang at i sosiologien er man meningsberettiget fra første stund. Jeg er ikke sikker på at det alltid er bra, men det er kanskje en del av en større evalueringsdebatt? Uansett må svarprosenten opp!

 

Publisert 6. juni 2012 10:00