Hvorfor velge denne studieretningen?
Arkivkunnskap er det vitenskapelige studiet av arkivers egenart og funksjoner og av forholdet mellom enkeltmenneske, samfunn og arkiv. Hva er arkiv i ulike sammenhenger, når blir ”informasjon” til ”arkiv”, hvordan griper arkiv inn i menneskers og institusjoners liv og virksomhet?
Arkiv har som fagområde de siste tiårene vært i en brytningstid. Det diskuteres hvordan vi mer presist skal forstå og forklare brytningstiden, og hvor dramatisk den egentlig har vært. Generelt knyttes den gjerne til frembruddet av ny teknologi og ny teori. Denne brytningen mellom det gamle og det klassiske på den ene side og nye synspunkter og nye innsikter på den andre, gjenspeiles også i undervisningen i faget.
Studiet i arkivkunnskap omfatter for det første faget i sin tradisjonelle form – klassisk arkivteori og forskning om arkivers ”natur”, livssyklusmodellen med sin inndeling av arkivenes liv i en arkivdanningsfase og en depotfase, vesentlige arkivrutiner i arkivdanningen og katalogisering og beskrivelse med relevans for arkiv i depot. For det andre omfatter studiet nyorienteringen i de siste tiårene – som den nye diskusjonen om proveniensprinsippets innhold og rolle, og nye tilnærmingsmåter til bevaringsvurdering av arkivmateriale. I studiet av arkivdanningen fremtrer en sterkere understrekning av arkiv som en dynamisk og kontinuerlig prosess.
Selv om arkivvitenskapen med årene har vokst frem som et eget fagområde og en selvstendig disiplin, har faget fortsatt et tydelig tverrvitenskapelig preg. Det er forankret i kulturhistorie, og det har sterke innslag av historie, samfunnsvitenskap, juss og informatikk. Dette gjør studieretningen velegnet for studenter som ønsker en blanding av dybde- og breddestudier.