Arkivkunnskap (studieretning)
Studieretningsbeskrivelsen bør leses sammen med programbeskrivelsen.
Studieretningsnavn:
Arkivkunnskap (bokmål)
- Hvorfor velge denne studieretningen?
- Hva lærer du?
- Oppbygging og gjennomføring
- Undervisning og eksamen
- Et semester i utlandet
- Studiekvalitet
- Jobb og videre studier
- Kontakt oss
Hvorfor velge denne studieretningen?
Arkivkunnskap er det vitenskapelige studiet av arkivers egenart og funksjoner og av forholdet mellom enkeltmenneske, samfunn og arkiv. Hva er arkiv i ulike sammenhenger, når blir ”informasjon” til ”arkiv”, hvordan griper arkiv inn i menneskers og institusjoners liv og virksomhet?
Arkiv har som fagområde de siste tiårene vært i en brytningstid. Det diskuteres hvordan vi mer presist skal forstå og forklare brytningstiden, og hvor dramatisk den egentlig har vært. Generelt knyttes den gjerne til frembruddet av ny teknologi og ny teori. Denne brytningen mellom det gamle og det klassiske på den ene side og nye synspunkter og nye innsikter på den andre, gjenspeiles også i undervisningen i faget.
Studiet i arkivkunnskap omfatter for det første faget i sin tradisjonelle form – klassisk arkivteori og forskning om arkivers ”natur”, livssyklusmodellen med sin inndeling av arkivenes liv i en arkivdanningsfase og en depotfase, vesentlige arkivrutiner i arkivdanningen og katalogisering og beskrivelse med relevans for arkiv i depot. For det andre omfatter studiet nyorienteringen i de siste tiårene – som den nye diskusjonen om proveniensprinsippets innhold og rolle, og nye tilnærmingsmåter til bevaringsvurdering av arkivmateriale. I studiet av arkivdanningen fremtrer en sterkere understrekning av arkiv som en dynamisk og kontinuerlig prosess.
Selv om arkivvitenskapen med årene har vokst frem som et eget fagområde og en selvstendig disiplin, har faget fortsatt et tydelig tverrvitenskapelig preg. Det er forankret i kulturhistorie, og det har sterke innslag av historie, samfunnsvitenskap, juss og informatikk. Dette gjør studieretningen velegnet for studenter som ønsker en blanding av dybde- og breddestudier.
Hva lærer du?
Studiet i arkivkunnskap gir innsikt i arkivenes og i de ulike arkivfunksjonenes egenart og betydning. Du blir kjent med forskjellige oppfatninger og teorier om arkiver i eldre og ”klassisk” så vel som nyere litteratur, og du skal ta stilling til brytningen mellom gammelt og nytt i faget. Det gjelder blant annet to av fagets sentrale prinsipper – proveniensprinsippet og livssyklusmodellen for arkiver. Hver av disse kan sies å representere bestemte oppfatningsmåter som i dag er under press – delvis fra endringer i samfunns- og kulturteori og delvis fra teknologisk endring. Du skal kunne diskutere disse grunnprinsippene i lys av ny teoridannelse og nye modeller.
En vesentlig del av undervisningen i ARKIV-emnene har elektroniske arkiver som sitt utgangspunkt. Du skal bli godt kjent med grunnbegreper og -prinsipper for elektronisk arkiv, og de skal kunne anvende disse innenfor rammen av det enkelte ARKIV-emnet.
Studiet gir videre kunnskaper om lover, regelverk og de viktigste nasjonale og internasjonale standarder som omgir arkiv og som regulerer forholdet mellom arkiv og samfunn. Du får også praksis i arkivdepot og i arkivskapende institusjon.
Oppbygging og gjennomføring
Gjennom studieprogrammet skal du opparbeide deg 180 studiepoeng. Studieretningen i arkivkunnskap består av følgende deler:
- 20 studiepoeng ex.phil/ex.fac.
- 40 studiepoeng felles programemner 40-gruppe kultur- og idéstudier (40KIS-OBL)
- 80 studiepoeng studieretningsemner
80 gruppe - Arkivkunnskap (80ARKIV) - 40 studiepoeng frie emner
Tabellen under er et forslag til studieløp ved studieretning for arkivkunnskap. Det vil være noe fleksibilitet i forhold til når de forskjellige emner og emnegrupper tas.
| 6. semester | Felles 40-gruppe KIS3000 - Bacheloroppgave i kultur- og idéstudier | Emner innenfor 80-gruppe arkivkunnskap | Emner innenfor 80-gruppe arkivkunnskap | |||||||||||||||||||||||||||
| 5. semester | Frie emner/Utenlandsopphold/ HUMPRO3000 - Humanistisk prosjektsemester | |||||||||||||||||||||||||||||
| 4. semester | ARKIV2010 - Arkivforvaltning i praksis | ARKIV2020 - Dokumenthåndtering og elektronisk arkiv | ||||||||||||||||||||||||||||
| 3. semester | ARKIV1020 - Arkivdanning: organisasjon, systemer og rutiner | ARKIV1030 - Arkiv, individ og samfunn | ARKIV1050 - Arkivbevaring og arkivbeskrivelse | |||||||||||||||||||||||||||
| 2. semester | Felles 40-gruppe KIS1020 - Ritualer og iscenesettelser | Felles 40-gruppe KIS1030 - Slitesterke mønstre. Antikken i senere kunst og tenkning | Fritt emne | |||||||||||||||||||||||||||
| 1. semester | EXPHIL03 - Examen philosophicum | EXFAC03-KULT - Exfac kultur og samfunn | Felles 40-gruppe: KIS1010 - Elitekultur og folkekultur. Fra 1500-tallet til i dag | |||||||||||||||||||||||||||
| 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | ||||||||||||||||||||||||||||
Undervisning og eksamen
Tid og sted
Tid og sted for undervisning og eksamen finner du på emnenes semestersider. Se oversikten over emner ved UiO.
Undervisning og læringsformer
Undervisningssted
Universitetet i Oslo
Et semester i utlandet
Som student ved Universitetet i Oslo har du mange muligheter til å ta deler av studiene ved et utenlandsk universitet. Les mer om utvekslingsmulighetene ved UiO og delstudier i utlandet.
Vi anbefaler at du gjennomfører utenlandsoppholdet i løpet av studieløpets tredje, fjerde eller femte semester. Å reise ut i siste semester er ikke å anbefale dersom du har planer om å fortsette på masterstudier her. For å opprettholde studieprogresjonen anbefaler vi også at du gjennomfører utenlandsopphold tilsvarende hele semestre.
Arkivkunnskap har ingen avtaler knyttet til faget, vi anbefaler derfor at du tar de frie studiepoengene som utenlandsstudier. Du avgjør selv om studiet i utlandet skal innpasses på 1000- eller 2000-nivå. Generelt anbefaler vi at du tar de obligatoriske emnene ved UiO, at du passer på at det du tar ikke overlapper men emner du har tatt/skal ta her ved UiO og at emnene du tar er på rett nivå. Vedrørende godkjenning av utenlandsstudier er det aller enkleste å reise ut på de fritt valgte emnene, eller mens du ennå ikke har brukt opp disse.
Det er både mulig å reise ut gjennom sentrale UiO-avtaler og gjennom utvekslingsavtaler mellom fagmiljøer. De sistnevnte avtalene kan enten forvaltes av instituttet som fagmiljøet går inn under eller av det Det humanistiske fakultet.
For å kunne få dra på utveksling må du ha tatt minimum 60 studiepoeng når du søker om plass gjennom sentrale UiO-avtaler, eller 30 studiepoeng når du søker på Erasmus/Nordplus (60 før du reiser ut). En fordel ved å reise ut gjennom Nordplus- eller Erasmusavtaler er at det er knyttet egne stipendordninger til disse avtalene, samt at du ikke må betale skolepenger.
Se utvekslingsmuligheter både ved Det humanistiske fakultet og ved instituttene på HF
Avtaler ved Universitetet i Oslo er inngått av UiO sentralt, og dermed tilgjengelig for studenter på de fleste studieprogrammer.
Vær oppmerksom på at du må få godkjent dine delstudier i utlandet for at de skal kunne innpasses i en grad ved Universitetet i Oslo.
For å få vite mer
Har du spørsmål om hvordan utenlandsstudier kan innpasses i graden din, ta kontakt med programkonsulenten
For mer informasjon om søknadsprosessen, godkjenning og kontaktinformasjon, se UiOs sider om delstudier i utlandet
Studiekvalitet
Vi vil gi en aktuell og relevant utdanning, med best mulig undervisning og veiledning. Derfor er det viktig at du som student bidrar med tilbakemeldinger og deltar i evaluering av studiene.
Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:
- Programledelsen vurderer årlig om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur.
- Fakultetet foretar minst hvert fjerde år en grundigere evaluering av programmet, der også eksterne representanter deltar.
- Emnene som inngår i programmet evalueres.
Les mer om kvalitetssystemet for utdanningen ved UiO.
Jobb og videre studier
Studiet i arkivkunnskap kvalifiserer for
- arbeid med arkiv innenfor offentlige arkivdepotinstitusjoner: Riksarkivet, statsarkivene, interkommunale arkiver, byarkiver.
- arbeid med arkiv i dokumentasjons- og informasjonssentra i offentlig forvaltning
- arbeid med informasjon og dokumentasjon i private virksomheter – arkivdepoter og arkivskapere
- arbeid innen kulturforvaltning og –formidling
Relevante lenker:
Institusjoner i Oslo-området:
Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo
Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek
Landsdekkende oversikter:
Arkivskapere i offentlig forvaltning
Arkivskapere og arkivplaner i offentlig sektor (under utbygging)
Stillingssøk offentlig sektor (velg kategori ”Kultur ...” og underkategori ”Museum, bibliotek og arkiv”)
Foreninger:
Landslaget for Lokal- og Privatarkiv
Private aktører som utvikler og tilbyr digitale arkivløsninger (listen er ikke uttømmende).Særlig aktuelle for arkivstudenter med informatikk og digital forvaltning i fagkretsen)
Kontakt oss
HF Studentinformasjon
Besøksadresse:
Niels Treschows hus, 1. et., Blindern
Ekspedisjonstid:
Mandag-fredag 11-15
Postadresse:
Boks 1079 Blindern
0316 Oslo
Faks: 22 85 83 15
E-post: hf-studentinfo@hf.uio.no
Web: www.hf.uio.no/studier/hf-studentinfo.html