Fredrik jobber som rådgiver ved Nissen Videregående Skole

Det er en morsom jobb og et yrke for fremtiden. Det handler om å motivere fremtidens arbeidskraft til å skape en god fremtid for dem selv. Det er også gode arbeidsmuligheter.

Jeg startet på Ex.phil. og Ex.fac. i 2000, så tok jeg historie. Etter det hadde jeg et års pause og reiste til Australia. Da jeg kom tilbake tok jeg 60 studiepoeng i samfunnskunnskap. Året etter tok jeg PPU. Så tok jeg en programspesialisering innen Lektorprogrammet i historie, som var på 90 studiepoeng. 30 av disse studiepoengene var teori og 60 studiepoeng var selve masteroppgaven. Jeg skrev ikke en didaktisk master, men skrev en faglig master i historie med tittelen: ”We `re lovin`it?” og den handler om noe så sært som McDonald`s i Norge i perioden 1983 til juni 1991 og synet på bedriften som et symbol for amerikansk kultur.

I ettertid har jeg tatt etterutdanning som karriererådgiver.

Hva var det som gjorde at du valgte Lektorutdanningen?

Jeg hadde lyst til å jobbe som lærer, med fokus på videregående skole. Jeg visste hele tiden at jeg ville jobbe med barn og ungdom, og jeg trives veldig godt med det. Så da var lektorprogrammet et naturlig valg. Jeg ønsket å jobbe med eldre elever fordi de har litt mer mål og mening med det de driver med. Det er så å si voksne elever vi jobber med, både på godt og vondt.

Hva var det beste med Lektorprogrammet?

På PPU var det et sjokk da jeg kom ut i praksis- du har lest teorien og så kom du og skulle ta dette i praksis. Jeg lærte meg veldig mye av den praksisperioden. Erfaringhetsmessig fikk du et innblikk i, det er godt å ha teorien i bakgrunn, men det var fint å få teste teoriene og det didaktiske i praksis. Det var veldig spennende og motiverende. Det du lærer i teorien kan være noe helt annet enn det du erfarer i praksis, men du må hele tiden ha den teoretiske bakgrunnen, spesielt metode for undervisningen og det fagdidaktiske er veldig viktig. Det vi lærte i teorien fungerer bra å bruke i praksis. Jeg sitter igjen med at jeg hadde god nok pedagogisk og didaktisk kompetanse fra studiene, når jeg kom ut i skolen.
PPU var ett veldig sosialt godt miljø, der man etablerte god kontakt både med lærere og øvrig fagpersonal i prakis, samt med fagmiljøet og medstudenter på UiO. Jeg har fortsatt kontakt med en del av mine medstudenter som jeg var i praksis med.

Hvordan var det å få jobb?

Jeg jobbet som vikar mens jeg studerte på den skolen jeg jobber på i dag. Etter hvert ble denne skolen med på et prosjekt og da fikk jeg dekket videreutdanningen som karriererådgiver av dem.

Mitt første møte med skolehverdagen og jobben var veldig positivt. Jeg møtte fornøyde lærere som brant både for faget og elevene, som ville gjøre en positiv innsats for elevene. Det er lærere som jeg har veldig stor respekt for og har et veldig godt samarbeid med.

Hva innebærer din jobb som rådgiver?

Som rådgiver så får du være med på mye som skjer. Det er alt fra ren karriereveiledning og hjelp med å søke videre på forskjellige studier, som å hjelpe elever med mer skolerelaterte problemer. Det kan for eksempel handle om å tilrettelegge for elever i skolehverdagen eller støtte og motivere elever til at fullfører sin skolegang. Samtidig kan det være mer enkle ting som elever har lyst å prate om, for eksempel hvordan det gikk på fotballkampen de spilte i går. Dette er bare noen eksempel på hva arbeidsdagen kan bestå av. Med andre ord, det kan være alt mellom himmel og jord.

Opplevde du at studiet sto til forventningene?

Ja, men når det gjelder å jobbe med mennesker kan du aldri lære deg alt innen dette. Noe som passer for en person kan stemme med det du har lest, men for en annen kan det være at det ikke passer i det hele tatt. Du må lære deg å bli en god menneskekjenner, du må bli tilpassningsdyktig, og det er ikke sikkert du kan lære deg gjennom et studium. Men som faglig kompetanse, og det å ha en ryggsekk med gode teorier, gode teorier for å møte problemstillinger som oppstår sammen med det faglige, fikk jeg veldig mye av i studiet mitt.