Følger drømmen som mattelærer

Astri Strand Lindbæck ble matematiker for å oppfylle drømmen om læreryrket.

Person

- Det beste med jobben min er at jeg har kontakt med elevene fra dag til dag. Jeg synes det er fint at jeg får kombinert det faglige med å jobbe med mennesker.

På slutten av arbeidsdagen, etter at de fleste elevene har dratt hjem, sitter Astri Strand Lindbæck på lærerværelset og stråler mens hun snakker om elevene sine.

- Målet mitt er å få elevene til å forstå matematikken. Da slipper de å tenke på matematikk som en masse regler som må pugges. En del av meg vil så klart også at de skal bli glad i matematikken som fag. I seg selv.

Astri har alltid visst at det var lærer hun skulle bli. For å komme hit skrev hun først en mastergrad i teoretisk matematikk, og etter et år med Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) har hun endelig nådd målet. Nå er hun på sitt andre år i jobben, og stortrives.

- Masteroppgaven min var om algebraisk geometri. Jeg har fortalt elevene mine at i korte trekk, så handler den om å telle opp spesielle punkter på kurver med spesielle egenskaper. Dette er jo begreper de fleste kan forstå. Det fascinerer elevene mine. Spesielt de som går realfag, de blir veldig fascinert av at det går an å skrive en masteroppgave i matematikk i det hele tatt. Tenk å skrive en stor oppgave om noen punkter på linjer.

- Noen av elevene har funnet masteroppgaven min på nett – men jeg startet jo ikke masteroppgaven med den setningen, om punkter på linjer, så de fikk litt bakoversveis. De falt nok ut på linje nummer èn.

- Det er da elevene kanskje skjønner hvor lite skolematematikken egentlig favner over i matematikkens verden.

Trygg på det vanskelige

En av utfordringene med å være mattelærer er å motivere elever med svært forskjellig bakgrunn, interesse og motivasjon for å jobbe med matematikk. Som lærer må Astri se alle elevene, og passe på at alle får en god utfordring de kan vokse på.

- Mye av arbeidet mitt er tradisjonell matematikkundervisningen: Forklare og vise noe før elevene jobber med oppgaver. Jeg prøver også å gi større oppgaver, som dekker de ulike nivåene sånn at alle kan få utfordringer fra samme oppgave.

- Matematikk er et modningsfag. Jeg må kunne overbevise elevene om at det er mulig å blir bedre, men de må jobbe for det. Jeg merker det også veldig godt når det går opp et lys for en elev.

Matematikk blir ofte sett på som noe av det vanskeligste vi lærer i løpet av skoletiden. Det gir Astri en utfordring hun tar på strak arm. Sammen med en god dose empati for, og tro på elevene.

- Det er utdannelsen min som har gjort meg så trygg i lærerrollen.

- Studiet på Matematisk institutt la opp til at vi skulle bli glade i å lære bort, og alle var enige om at god undervisning i skolen er viktig. Det er grunnsteinen for videre arbeid i fagmiljøet på universitetet.

- Jeg har opparbeidet meg selvtillit gjennom å jobbe hardt med noe vanskelig, gjennom studiene. På veien har jeg lært utrolig mye om hvordan det er å lære matematikk. Jeg har jo selv følt på kroppen hvordan det er å slite med matematikk for eksempel.

- Å snakke med en elev som nesten stryker i matte på videregående er kanskje ikke helt det samme som å snakke om den gangen jeg strøk i kommutativ algebra – men det er fint at jeg kan gjenkjenne den følelsen av håpløshet.

- Det er også greit at de ikke har skjønt. Jeg prøver å lære elevene at det å ikke skjønne noe – det er starten på en prosess mot forståelse. Hvis du ser tilbake på matematikk du slet med på ungdomsskolen så ser det ikke vanskelig ut lenger. Fordi du har kommet deg videre.

- Muligheten for å bli bedre er veldig stor i matematikk.

Gjør mye mer enn å stå foran en tavle

- Dagen min pleier å starte med en rolig morgen der jeg samler arkene mine og tar en siste gjennomlesning før timen. Vi har ofte mattetimene på morgenen. Så går det litt slag i slag utover dagen. Litt senere får jeg som regel tid for meg selv til å planlegge undervisning, rette prøver og kanskje snakke med noen elever. Kanskje jeg treffer en rådgiver, drar i et møte med andre lærere eller gjør noe administrativt arbeid.

- Det er til tider ganske tidskrevende å være lærer, det er viktig å påpeke.

Selv om tiden kan være knapp, er det alltid elevene som står først. Ikke bare inne i klasserommet. Astri vil bli kjent med hva elevene interesserer seg for og vise dem hvordan de kan bruke matematikk i hverdagen, til å forstå verden rundt seg.

- Som lærer kan du også ofte være med i flere prosjekter der elevene er inkludert. Vi har for eksempel et prosjekt der elevene samler inn penger til en skole for jenter i Sierra Leone. Jeg er med i komiteen for det prosjektet, og ser at elevene har et ekte engasjement for saken. Så har vi elever som lager ungdomsbedrifter, de har som regel en god tanke bak bedriftene sine.

- Jeg er veldig stolt av dem. Det er gøy å snakke med dem om disse prosjektene – og så er det fint at de ikke bare forbinder meg med mattetimen.

- Jeg er kontaktlærer også. Da får jeg muligheten til å snakke med elevene om mange forskjellige temaer som angår dem. Jeg får høre om hva de er opptatt av. Jeg synes det er morsomt å snakke med elevene om politikk for eksempel. Det å tolke en graf og tolke statistikk er jo veldig viktig, ikke bare for å få en god karakter i matematikk. Elevene må lære at de kan bruke den teoretiske bakgrunnen de får på skolen til å lære mer, til å diskutere eller lese avisartikler for eksempel. Forstå verden.

- For de som vil søke en lærerjobb er det utrolig viktig å være innstilt på at det å være lærer i matematikk ikke bare handler om å lære elevene om derivasjon. Det er så utrolig mye mer.

Av Invild Aabye
Publisert 6. apr. 2018 13:54 - Sist endret 10. apr. 2018 14:17