Løser matte-problemer for industrien

Jonathan Feinberg har brukt matematikk til å regne på alt fra rasfare og strømforbruk til behandlinger av kreft.

Person med illustrasjon

Jonathan Feinberg. Foto: UiO

- Å bestemme meg for hva jeg har lyst til å jobbe med – det er veldig enkelt. Det har jeg gjort minst hundre ganger.

Jonathan har en doktorgrad i matematikk. Det gir ham en stor matematisk verktøykasse, som han bruker i de ulike oppdragene han får gjennom jobben som konsulent, for selskapet Expert Analytics.

- Som konsulent bytter jeg ofte oppdrag, og de er ofte veldig forskjellige.

- Jeg startet i Statkraft, der jeg forsøkte å forutsi hvor mye strøm de kommer til å bruke på Hvaler. Så hoppet jeg over til det oppdraget jeg er på i dag. Det er i et selskap som heter OncoImmunity, en liten oppstartsbedrift på Radiumhospitalet. De holder på med immunterapi som behandling mot kreft.

- De matematiske verktøyene du trenger i de forskjellige oppdragene er veldig like – enten du regner på kreftbehandling eller strømforbruk. Begge handler om å lage en matematisk modell av virkeligheten, som sier noe om hvordan virkeligheten er.

Selskapet han jobber for fokuserer på å hente inn oppdrag som konsulentene både har interesse og kompetanse for å jobbe med. For Jonathan betyr det at han selv kan være med på å bestemme hva han vil jobbe med.

- Jeg er glad i variasjonen. Jeg liker at en dag så jobber jeg i en enorm bedrift som Statkraft, og en annen dag jobber jeg med kreftbehandling i et bitte lite oppstartselskap. Det blir spennende å se hva fremtiden byr på.

Regnet på fjellskredet i «Bølgen»

At matematikk brukes til mye forskjellig fikk Jonathan erfare tidlig i studieløpet.

- Da jeg tok bachelor-graden min ble jeg involvert i et prosjekt hos Norges Geotekniske Institutt.

- Jeg så på hvor sannsynlig det er at en fjellside i Geirangerfjorden kommer til å kollapse og lage en tsunami som utsletter mesteparten av det som finnes i enden av Geiranger. 

Det er den fjellbiten som filmen «Bølgen» er basert på. Prosjektet ble til en hel mastergrad. Beregningene han gjorde i oppgaven var et forsøk på å gjøre hendelsene i «Bølgen» mye mindre dramatiske.

- Jeg jobbet med å få til et varslingssystem som forutser når raset er på vei. Altså prøve å forutsi når det skjer, før det raser. Det er en vanskelig oppgave å løse, og det er på ingen måte løst ennå.

- Varslingssystemet som finnes i dag er omtrent «nå raser det – løp!». Akkurat som i filmen.

- Om filmen er realistisk? Ikke alt dramaet mellom karakterene – men ja, selve bølgen brukte filmskaperne mye tid på å få realistisk. Timingen og alle mulige sånne ting. For å få det til rådførte de seg med Norges Geotekniske Institutt.

Løser tunge matematiske problemer

- Du lærer å sette deg inn i nye problemer og løse dem. Det er jobben min.

«Problemløsing» er et nøkkelbegrep i Jonathan sin karriere. Enten det er snakk om kreftbehandling, strøm eller rasfare. Når noen har et matematisk vanskelig problem de trenger hjelp med, er det folk som Jonathan de snur seg til.

- Min bakgrunn er i sannsynlighetsteori og statistikk. Det har også blitt mye maskinlæring i det siste.

- Selskapet jeg jobber i har ansatt spesialister på flere områder, så vi kan håndtere alle problemene som møter oss. Alle som jobber i Expert Analytics er ansatt fordi de kan løse problemer fra ett eller annet perspektiv. Enten det er programmering, statistikk eller modellering.

- Vi har et tungt faglig miljø, som kan leies ut. Omtrent halvparten her har en doktorgrad.

- Det er også veldig sosialt i bedriften, vi samles ofte. Annen hver uke har vi noe vi kaller «fagdag». Der samles vi for å jobbe med prosjekter som vi finner på selv, de trenger ikke ha noe med oppdragene våre å gjøre. Etterpå går vi ut på middag. I tillegg er det sosiale samlinger fire ganger i året, og vi så drar vi på en konferanse i utlandet sammen hvert år.

- Konsulentbransjen er kjent for å ha lav lojalitet blant sine ansatte. Så vi må gjøre noe unikt for å definere oss, og akkurat nå er dette en kombinasjonen av det sosiale og det faglige miljøet.

Det er lett å se at Jonathan er glad i miljøet han jobber i. Expert Analytics ble startet opp i 2013, og Jonathan var ansatt nummer fire da han startet i 2016. De rekrutterer aktivt og vokser raskt.

- Vi rekrutterer først og fremst gjennom nettverket vårt. Folk kjenner folk som kjenner folk. Vi peker oss ut hvem vi har lyst på og sier «hei, deg har vi lyst på, kom på intervju med oss».

- Nå er vi 15 personer. Når du jobber i en veldig liten bedrift så er strukturen helt flat. Vi har to sjefer, resten er ansatte. Men på et tidspunkt kommer vi nok til å bli så store at vi må endre oss.

Oppfordrer nye studenter til å leke

Jonathan har flere tips til nye studenter som ønsker seg en jobb som problemløser en gang i fremtiden:

- Jeg vil si det er viktig å gi et godt inntrykk til veilederen din på master-nivå. En masteroppgave ligner mer på den type erfaring som er bra å ha for å løse de oppgavene vi får i vårt arbeid. Og det er ikke uvanlig for oss å ta en prat med veileder for å finne ut om du er dyktig.

- Det kan også være smart å involvere seg i et open source-prosjekt, om du finner noe du liker. Da lærer du å programmere sammen med andre mennesker. Men enda viktigere, du gir potensielle nye arbeidsgivere et innblikk i hvordan du kommer til å jobbe med kode og problemstillinger, dersom du gjør arbeidet ditt offentlig tilgjengelig.

- Nettverk er det som har hjulpet meg mest. Så ha det gøy med andre. Gjør kule ting og lik det du gjør. Prøv nye ting – på forhånd er det umulig å si hva som kommer til å bli relevant senere.

- Du trenger ikke mange kurs fra universitetet før du blir faglig meget sterk på det du interesserer deg for. Ha tro på deg selv!

Av Ingvild Aabye
Publisert 4. apr. 2018 13:36 - Sist endret 6. apr. 2018 13:53