Oversetter teknologisk språk til vanlig norsk

- Mange av kundene våre er ingeniører. De jobber i kraftbransjen med fornybar energi, i helsefirmaer og i høyteknologifirmaer. Fagspråket deres er komplisert for vanlige folk. Min oppgave er derfor å oversette språket slik at folk flest forstår det, forteller Kristoffer Robin Haug.

Kristoffer Robin Haug

Foto: G.K

Han er kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese - et byrå som jobber bredt med alt fra brandbuilding for å få nye produkter på markedet, strategisk kommunikasjon, lobbyvirksomhet og så videre.

Nanoteknologi og kommunikasjonsfaget

Kristoffer Robin Haug har master i Materialer, energi og nanoteknologi fra  Universitetet i Oslo. En utdanning som tilsynelatende virker fjernt fra kommunikasjonsfaget.

- Det er nesten skummelt hvor mye jeg har brukt utdannelsen min i kommunikasjonsfaget.

Jeg sitter ikke lenger på laben og syntetiserer og analyserer, men jeg bruker det jeg har lært på universitetet og det er min teknologiforståelse. Med vitenskaplig teknologisk utdanning snakker jeg det språket vitenskapsmennene gjør. Mange av våre kunder er ingeniører,  og de jobber i kraftbransjen, med fornybar energi, helsefirmaer, og i høyteknologifirmaer. De har et språk som er teknologisk komplisert. Da er teknologiforståelsen min viktig for å forstå hva kunden sier, sier Haug.

Men det er ikke bare i kommunikasjon med vitenskapsmenn at teknologiforståelse er viktig.

- Jeg kan bruke min fagautoritet når jeg skal hjelpe administrerende direktører i større internasjonale selskaper til å profilere selskapet sitt. Hvis de skal selge nanoteknologi har jeg faglig tyngde som ingen med bare kommunikasjonsutdanning har, sier Kristoffer Robin Haug.

Men formidling av budskap til media og befolkningen forøvrig, har han lært i Geelmuyden.Kiese.

- Tankegangen er at Geelmuyden.Kiese ansetter folk med spesiell kompetanse som litteraturvitere, psykologer, og siviløkonomer. Alle har et perspektiv, og en unik forståelse av et fagfelt. Selve kommunikasjonsfaget lærer vi i bedriften. Jeg synes dette er spennende tankegang, sier Haug.

Arbeidsuken er variert

Ingen arbeidsdager er like for Kristoffer Robin Haug.

- Uka er variert. En dag skriver jeg pressemeldinger, lager powerpoint-presentasjoner og kommunikasjonsplaner. En annen dag er jeg i møter med kunder eller ute på events med dem, forteller han.

Forrige måned satt Haug i maxitaxi på vei til en konferanse på Oslo Plaza. På fanget hadde han et pappkunstverk som skulle hjelpe en kunde til å selge mere papp.

- Vi ville gjøre papp mer kreativt. Derfor tok Geelmuyden.Kiese kontakt med en pappkunstner og spurte «kan vi låne pappkunsten din», forteller Haug.  

Lærte problemløsning på UiO

Det er spesielt to ting han lærte på studiet og som han har fått bruk for senere:

- For det første har jeg lært analytisk tenkning og problemløsning. Det er viktige egenskaper å ha med seg i arbeidslivet.

For det andre har jeg blitt vant til ikke å bli redd når jeg ikke skjønner noe med én gang. Det er realfagets problem. Man støter på noe nytt og skjønner ingenting.

Første gangen er det skummelt. Man ser på formlene, og skjønner ingenting av hva man driver med. Men så samarbeider man med andre, løser oppgaver og forstår det uforståelige. Man lærer seg å håndtere frykten for det man ikke forstår. Han mener dette er en viktig egenskap for en konsulent.

- Det er en fryktelig viktig egenskap når man er konsulent og man skal løse et problem som ingen ser noen løsning på. Hvis man ikke hadde vært vant til å få den følelsen, ville man fått panikk.

Men hvis man har erfaring fra kreativ tekning og metodisk problemløsning, så vet man at dette kan man finne en løsning på. Man må tørre å lete etter løsningen. Jeg er veldig glad for at vi lærte det på universitetet, forteller han.

Mener realister bør bli politikere og konsulenter

Haug hadde ikke problemer med å få jobb etter studiet. Han har heller ikke hørt at andre har problemer med dette.

- Jeg har ikke hørt at studiekamerater sliter med å få jobb hvis ikke forskningen tar dem, sier han.

Likevel mener han at realister bør tenke videre når de søker jobber.

- Det er nesten ikke en ting en realist ikke kan brukes til. Realister vet mye om hvordan verden henger sammen. Men de blir ofte sittende på laben med kunnskapen sin og får ikke bidratt i andre deler av samfunnet.

Realister bør blant annet bruke sin kunnskap til å være politikere, næringslivsledere og konsulenter. «Think outside the box», oppfordrer Haug. Haug tenkte utenfor boksen og fikk jobb som kommunikasjonsrådgiver, en jobb han tjener godt på.

Driver med solgrilling på fritiden

På studiet Materialer, energi og nanoteknologi lærer man om fornybar energi som solkraft, vindkraft, vannkraft og fremtidig klimavennlig energi som fisjon og fusjon. Haug er mest interessert i solenergi.

- Jeg er mest interessert i solenergi derfor skrev jeg også master om dette.

Interessen for solenergi tar han med seg inn i fritiden, for til våren skal han solgrille med Foton, Norsk Solenergiforenings studentgruppe.

- Da lager vi en solkonsentrator av mange speil. Det blir som en parabol som samler sollys i et fokuspunkt og så retter vi dette fokuspunktet mot grillpølsen og så blir den stekt. Da bruker vi solens kraft for å grille, avslutter Haug.

Publisert 19. sep. 2012 12:47 - Sist endret 17. mai 2016 20:34