• Studier
• Studieprogrammer
• Molekylærbiologi og biologisk kjemi (bachelor)
  • Hvorfor velge dette programmet?
  • Hva lærer du?
  • Hvordan søke på dette studiet?
  • Oppbygging og gjennomføring
  • Et semester i utlandet
  • Jobb og videre studier
  • Undervisning og eksamen
  • Studiekvalitet
  • Kontakt oss

Molekylærbiologi og biologisk kjemi (bachelor)

• Hvorfor velge dette programmet?
• Hva lærer du?
• Hvordan søke på dette studiet?
• Oppbygging og gjennomføring
• Undervisning og eksamen
• Et semester i utlandet
• Studiekvalitet
• Jobb og videre studier
• Kontakt oss

Hvorfor velge dette programmet?

I grenseflaten mellom kjemi og biologi studerer du livets kjemiske prosesser og molekylære oppbygging. Studiet dekker
fagområder i rask utvikling, og ny kunnskap kommer frem samtidig som nye metoder utvikles i høyt tempo. Du får et grunnlag i kjemi som er nødvendig for å forstå biologiske prosesser. Du lærer om molekyler og biokjemiske mekanismer, om celler og organismer, og om sammenhengen mellom gener, genomer og utviklingen av hele organismer.

Du har etter de første semestrene mulighet til å velge mellom to studieretninger:

• Biokjemi
• Molekylærbiologi

Både innen industri, helse, matproduksjon og forskning er det et økende behov for kunnskap om molekylene ogprosessene som er grunnlaget for alt liv. Med en slik bakgrunn har du forutsetning for å forstå mekanismene bakutviklingen av liv og organismer, forstå årsakene bak forskjellige sykdommer og hvordan man kan bruke biologiske prosesser industrielt.

Studiemiljø

I starten av studieprogrammet får du være med på en fadderuke med blant annet ekskursjoner, populærvitenskapelige foredrag og "De biologiske gressleker". Senere på høsten er det fadderhyttetur. Det er mange sosiale aktiviteter, og god kontakt mellom årskullene på studieprogrammet.

Hva lærer du?

I studieprogrammet Molekylærbiologi og biologisk kjemi lærer du om molekyler og biokjemiske mekanismer som er grunnlag for alt liv, du får innsikt i celler, celleformer og organismer, og lærer om sammenhengen mellom gener, genomer og utviklingen av hele organismer.
I programmet kan du velge 30 studiepoeng fritt. Disse kan brukes for ytterlige spesialisering i en studieretning eller for å få en større faglig bredde.

Kunnskapsmål

• Ha basiskunnskap i realfagene biologi, kjemi, fysikk og matematikk samt statistikk. Basiskunnskapene bygges suksessivt ut med en fordypning i biokjemi, molekylærbiologi, cellebiologi, fysiologi og mikrobiologi.
• Ha kunnskap om biologiske molekyler, og hvordan disse omsettes i levende organismer.
• Ha kunnskap om celler og deres oppbygging, og om hvordan genomer og genekspresjon bestemmer celletyper og utvikling av hele organismer.

Ferdighetsmål

• Kunnskapene tilegnet i programmet gjør deg i stand til å evaluere og velge den studieretning du er interessert i.
• Kunne viktige teknikker og laboratorieferdigheter innen kjemi og molekylærbiologi.
• Kunne forholde deg til tidsfrister, organisere arbeidet ditt på en målbevist og effektiv måte og beskrive resultater i et standardisert format.
• Kunne arbeide selvstendig og å samarbeide i grupper.

Generelle kompetansemål

Du skal ved endt program kunne reflektere over sentrale, etiske og vitenskapelige problemstillinger i forhold til eget og andres arbeid. Programmet skal bidra til å utvikle din faglige nysgjerrighet og gi deg forståelse og respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger.

Hvordan søke på dette studiet?

Du søker om opptak til dette studiet gjennom Samordna opptak. Det er opptak en gang i året.

• Søknadsfrist: 15. april (1. mars for noen søkergrupper).

Hos Samordna opptak finner du nettsøknad og informasjon om frister, krav, fremgangsmåte og poengberegning.

• Gå til Samordna opptak

Søknadskode: 185 865

Antall studieplasser: 80

Opptakskrav

Opptak til studieprogrammet krever normalt generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Spesielle opptakskrav

Du må ha en av disse:

• Matematikk R1
• Matematikk (S1+S2)

Og en av disse:

• Matematikk (R1+R2)
• Fysikk (1+2)
• Kjemi (1+2)
• Biologi (1+2)
• Informasjonsteknologi (1+2)
• Geofag (1+2)
• Teknologi og forskningslære (1+2)

De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter. Les mer om spesielle opptakskrav.

I bachelorstudiet inngår det fag som bygger på følgende fag fra videregående skole: Fysikk 1, Matematikk R1, Kjemi 1 og Biologi 1. Vi anbefaler derfor at du har disse fagene.

Rangeringsregler

Kvalifiserte søkere rangeres etter poeng. Rangeringsreglene er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, blir rangert i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering, jf. § 7-12 i forskrift om opptak til høyere utdanning.

• Poenggrenser i 2011

Oppgitt poenggrense er den laveste poengsummen som ga tilbud i hver kvote i fjorårets opptak. Vi vet ikke hva poenggrensene blir i årets opptak.

Innpassing av annen utdanning

Innpassingsopptak

Forutsatt ledige programplasser, kan det åpnes for
innpassingsopptak i Søknadsweb med søknadsfrist 1. desember for oppstart påfølgende vårsemester, eller 1. juni for oppstart påfølgende høstsemester.

For å være kvalifisert søker må du ha studiekompetanse, oppfylle
spesielle opptakskrav, og du må ha tatt alle emner i det aktuelle
programmet frem til det semesteret du ønsker å bli tatt opp. Det er en forutsetning at disse emnene er avlagt som del av normal studieplan (20 vekttall/60 studiepoeng per studieår)*.

Har du studert ved et annet lærested enn UiO?
Dersom du har gjennomført høyere utdanning utenfor UiO, som skal telle med i det faglige grunnlaget for innpassingsopptaket (ikke bare gi studiepoengsuttelling), må du innen søknadsfristen for innpassingsopptaket også søke om vurdering av denne utdanningen, jf http://www.mn.uio.no/studier/admin/ekstern-utdanning/

*Programrådet kan dispensere fra dette.

Her finner du praktiske detaljer om hvordan søke på innpassingsopptaket.

Oppbygging og gjennomføring

Studieprogrammet i Molekylærbiologi og biologisk kjemi er et treårig studium. I de tre første semesterene får du en innføring i grunnleggende realfag som matematikk, kjemi, fysikk og biologi i tillegg til programmets grunnemner. I tredje semester velger du emner avhengig av hvilken studieretning du ønsker. Etter tredje semester velger du fordypning innen en av de to studieretningene biokjemi eller molekylærbiologi.

I de tre første semesterne er det obligatoriske og valgbare emner. I første semester får du en introduksjon til biologi, matematikk og kjemi. Biologiemnet er obligatorisk, men de andre emnene du tar avhenger av hvilken bakgrunn og hvilke interesser du har. Du må ha et matematikkemne, hvilket du velger avhenger av om du har R1 eller R2 fra videregående skole og din interesse for matematikk. Dersom du kun har Kjemi1, må du ta KJM1001, men hvis du har Kjemi2 kan du velge KJM1100.

Tabellen under gir en oversikt over hvordan studieprogrammet er organisert. Mer detaljerte tabeller finnes under beskrivelsen av de enkelte studieretningene i programmet.

6. semester

Se ønsket studieretning (Biokjemi / Molekylærbiologi)

5. semester

Se ønsket studieretning (Biokjemi / Molekylærbiologi)

4. semester

Se ønsket studieretning (Biokjemi / Molekylærbiologi)

3. semester

MBV1020 - Fysiologi / KJM1120 - Uorganisk kjemi

EXPHIL03 - Examen philosophicum / KJM1130 - Fysikalsk kjemi

MBV1050 - Biokjemi I - Biomolekylers struktur og funksjon

2. semester

MBV1010 - Cellebiologi og genetikk

KJM1110 - Organisk kjemi

FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin

1. semester

BIO1000 - Grunnkurs i biologi

KJM1001 - Innføring i kjemi / KJM1100 - Generell kjemi

MAT1001 - Matematikk 1 / MAT1100 - Kalkulus *

10 studiepoeng

10 studiepoeng

10 studiepoeng

*) MAT1001 - Matematikk 1 anbefales i programmet. Studenter med Matematikk R2 fra videregående kan ta MAT1100 - Kalkulus.

EXPHIL03 - Examen philosophicum er obligatorisk i graden og må legges inn i et semester som passer med studieretningen du velger.

Obligatoriske emner i de tre første semesterne

Se også under de ulike studieretningene: Biokjemi og Molekylærbiologi Der finner du oversikt over alle obligatoriske emner i studieretningen.

• BIO1000 - Grunnkurs i biologi
• KJM1001 - Innføring i kjemi eller KJM1100 - Generell kjemi
• MAT1001 - Matematikk 1 (eller MAT1100 - Kalkulus)
• MBV1010 - Cellebiologi og genetikk
• KJM1110 - Organisk kjemi
• FYS1000 - Fysikk-basisfag for naturvitenskap og medisin
• MBV1050 - Biokjemi I - Biomolekylers struktur og funksjon

Valg av emner i første semester
Generelt når du velger, må du tenke gjennom hvilke forkunnskaper du har, hvordan du interesserer deg for det aktuelle faget, om du er innstilt på å yte litt ekstra. Når du starter på universitetet kommer du over i en ny studiesituasjon hvor det er opp til deg å passe på å holde deg à jour faglig, forbrede deg til forelesninger og grupper. Det vil alltid være en fordel å være i forkant.

Hvis du kun har Kjemi1 fra videregående skole, anbefaler vi deg å ta KJM1001 - Innføring i kjemi slik at du får bygget opp grunnleggende kjemikunnskaper. Har du Kjemi2 kan du velge KJM1100 - Generell kjemi (du kan også velge KJM1001 - Innføring i kjemi dersom du føler at du trenger en repetisjon).
Alle studenter må ta KJM1110 - Organisk kjemi i andre semester.

Valg av matematikk-emne
Det er to alternative matematikkemner i første semester, MAT1001 - Matematikk 1 og MAT1100 - Kalkulus bygger på 2R/3MX. MAT1001 - Matematikk 1 er laget spesielt for deg som ikke har plass til så mye mer matematikk i ditt studieløp, og kurset gir deg en matematisk verktøykasse som du vil ha bruk for i videre realfagsstudier. MAT1001 - Matematikk 1 er derfor anbefalt for studieprogrammet Molekylærbiologi og biologisk kjemi. Dersom du har 2R/3MX fra videregående skole og ønsker mer teoretisk matematikk kan du allikevel velge MAT1100 - Kalkulus. Er du usikker på hvilket matematikkemne du skal velge kan du lese mer om forskjellene på denne siden .

Studieretninger:

I studieprogrammet kan du velge mellom studieretningene:

• Biokjemi
• Molekylærbiologi

Valgfrie emner

De valgfrie emnene kan velges fritt blant alle bacheloremner på UiO. Merk at emner ved andre fakultet kan kreve at du søker om studierett ved det aktuelle fakultet. Andre fakulteter kan også ha andre søknadsfrister for opptak til emner. For en oversikt over slike frister, se www.uio.no/studier/utdanningsplan/undervisningsopptak.html .

Også utdanning tatt ved andre godkjente utdanningsinstitusjoner kan inngå. Du må få registeret din utdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det er også mulig at du må du søke om å få den godkjent ved en faglig vurdering av din eksterne utdannelse: www.uio.no/studier/utdanningsplan/undervisningsopptak.html

Emner på 4- og 5000-nivå kan ikke inngå i en bachelorgrad. For å kunne benytte et emne i en grad, må du ha bestått de formelle forkunnskapskravene.

Kvalifisering til mastergradsstudier

Dersom du ønsker å kvalifisere deg for videre mastergradsstudier, må du passe på at du fyller på med valgfrie emner som gjør at du tilfredsstiller opptakskravene for det aktuelle mastergradsprogrammet.

Mastergradsprogrammet i Molekylærbiologi, biokjemi og fysiologi

Masterprogrammet i Kjemi.

Masterprogrammet i Biologi

Under linken "Hvordan søke på dette studiet" finner du informasjon om opptakskrav for de ulike programmene eller dets studieretninger.

Undervisnings og vurderingsformer:

Undervisning blir gitt i form av forelesninger, laboratorieøvelser, kollokvier og seminarer. Studentene blir vurdert på bakgrunn av skriftlige og muntlige eksamener, innleverte journaler og prosjektoppgaver.

Undervisning og eksamen

Tid og sted

Tid og sted for undervisning og eksamen finner du på emnenes semestersider. Se oversikten over emner ved UiO.

Undervisning og læringsformer

Undervisningen varierer mellom forelesninger, gruppeundervisning, arbeid med prosjektoppgaver og laboratoriearbeid. Du får erfaring i både muntlig og skriftlig presentasjon. Gjennom gruppearbeid lærer du å samarbeide, og innleveringsoppgavene lærer deg å jobbe opp mot tidsfrister. Studiet gir deg god trening i å tenke analytisk og å jobbe selvstendig.

Obligatorisk undervisning

På de fleste emner er det obligatorisk oppmøte på første forelesning. Gruppeundervisning og laboratorieundervisning er obligatorisk og kreves gjennomført for å få gå opp til eksamen.

Undervisningsspråk

Programmets hovedspråk er norsk. De siste tre semesterene vil endel emner bli undervist på engelsk hvis utvekslingsstudenter ber om det.

Undervisningssted

Universitetet i Oslo

Eksamens- og vurderingsformer

På dette programmet har de fleste emner skriftlig avsluttende eksamen av 3 timers varighet i slutten av semesteret. Noen emner har avsluttende muntlig eksamen. Dette gjelder særlig eksamener som gis de siste semestrene i studiet.
En del emner har i tillegg en eksamen midt i semesteret. Dette kan være skriftlig eksamen av 1-3 timers varighet, eller en hjemmeeksamen der kandidaten skal skrive en oppgave som leveres innen en gitt frist.
Dette programmet har emner som har obligatoriske laboratoriekurs som må være godkjent før avsluttende eksamen. I tillegg er det vanlig med innlevering av obligatoriske rapporter som må være godkjent før avsluttende eksamen.
Nærmere informasjon om eksamen finnes på hver enkelt emnebeskrivelse http://www.mn.uio.no/studier/studieinformasjon/emner.html

Eksamensspråk

I de fleste emnene som inngår i studieprogrammet gis eksamensoppgavene på norsk, og eksamensbesvarelsen skal som hovedregel være på norsk, svensk eller dansk. Noen emner kan være på engelsk eller et annet fremmedspråk. Emnebeskrivelsene gir mer informasjon om målform/språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.

Karaktersystem

Emnene som inngår i studieprogrammet benytter den graderte karakterskalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. § 6.1 i Forskrift om studier og eksamener ves Universitetet i Oslo.

Vitnemål

Vitnemålet blir utstedt når du har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Vitnemålet er på bokmål eller nynorsk, avhengig av hvilken målform du har valgt i StudentWeb. Sammen med vitnemålet får du også et vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement.

Et semester i utlandet

Som student ved Universitetet i Oslo har du mange muligheter til å ta deler av studiene ved et utenlandsk universitet. Les mer om utvekslingsmulighetene ved UiO og delstudier i utlandet.

Studieprogrammet er lagt opp slik at du kan studere et semester i utlandet. Universitetet i Oslo har utvekslingsavtaler med mange universiteter i Europa og i resten av verden.

Du avgjør selv om studiet i utlandet skal omfatte emner innenfor de obligatoriske emnene eller de frie emnene. Hvis du ønsker å ta noen av de obligatoriske emnene i utlandet bør emnefritak for de interne emnene avklares før utreise. Det er både mulig å reise ut gjennom sentrale UiO-avtaler og gjennom utvekslingsavtaler mellom fagmiljøer. De sistnevnte avtalene kan enten forvaltes av instituttet som fagmiljøet går inn under eller av det Det matematisk naturvitenskapelige fakultet.

For å kunne få dra på utvekslig må du ha tatt minimum 60 studiepoeng når du søker om plass gjennom sentrale UiO-avtaler, eller 30 studiepoeng når du søker på Erasmus/Nordplus.

Studieprogrammet er tilrettelagt for et utenlandsopphold, og vi har avtaler med universiteter i blant annet USA, Canada og Australia, og i Europa med Nederland, Frankrike Spania og Italia.

• Programmets avtaler .
• Utvekslingsavtaler med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
• Utvekslingsavtaler med Universitetet i Oslo

Studiekvalitet

Vi vil gi en aktuell og relevant utdanning, med best mulig undervisning og veiledning. Derfor er det viktig at du som student bidrar med tilbakemeldinger og deltar i evaluering av studiene.

Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Programledelsen vurderer årlig om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur.

• Fakultetet foretar minst hvert fjerde år en grundigere evaluering av programmet, der også eksterne representanter deltar.

• Emnene som inngår i programmet evalueres.

Les mer om kvalitetssystemet for utdanningen ved UiO.

Informasjon om MN-fakultetets arbeid med studiekvalitet.

Rapporter fra evalueringer

Rapport for studieåret 2005-2006

Rapport for studieåret 2006-2007

Rapport for studieåret 2007-2008

Rapport for studieåret 2008-2009

Periodisk programevaluering

Periodisk programevaluering 2008

Jobb og videre studier

I tillegg til tradisjonell bruk av bioteknologi, som produksjon av øl, vin, antibiotika og vitaminer, fører den genteknologiske forskningen til at bioteknologiske metoder i stadig større grad benyttes i andre former for produksjon. Kjemiske analyser og metoder er i dag uunnværlige innen for eksempel biomedisin, miljø, farmasi og annen industriell aktivitet.

Avhengig av hvilke valg du tar underveis,kan du gå videre med mastergrad i Molekylær biovitenskap, Biologi eller Innovation and Entrepreneurship Etter masterstudiet kan du gå videre med forskning gjennom ph.d.-programmet.

Arbeidsplasser finner du i forskningsmiljøer ved universiteter, høyskoler og sykehus, i farmasøytiske og biomedisinske bedrifter, næringsmiddelindustri og kjemisk industri. Du kan også arbeide innen forvaltning, undervise eller arbeide med salg og produktutvikling. Med et masterstudium øker arbeidsmulighetene dine, og du får muligheter til å velge å bli forsker.

Intervjuer med tidligere studenter

Fikk jobb før han var ferdig med studiene

Erik Paulsen er en av de som har erfart at realfagskompetanse er etterspurt i markedet. Han fikk jobb som forskningsassistent før endt hovedfag, og forsker i dag blant annet på medikamenter mot visse krefttyper.

Les hele intervjuet >>

Utvikler legemidler

En master i molekylær biovitenskap førte Kjersti Hildebrand til traineestilling innen medisinsk forskning.

Les hele intervjuet >>

Spesialiserer seg på immunforsvaret

En masterutdannelse i biologi gir deg muligheten til å spesialisere deg ut fra egne interesser. Linda Merete Smedbakken går siste året på master i molekylærbiologi, og har valgt å fordype seg i immunologi.

Les hele intervjuet >>

Kontakt oss

Andre kontaktpunkter	Kontor/adresse	Treffe-/åpningstid	Telefon	E-post	Kommentar
Kontaktperson for funksjonshemmede studenter	Studieseksjonen, MN-fakultetet, Fysikkbygningen, Østfløyen, 3. et.	Mandag-fredag 9-15	22 85 80 93	a.l.s.hansen@matnat.uio.no

Drevet av Vortex