Programmet tar ikke opp nye studenter

Undervisning og eksamen

Undervisning og læringsformer

I masterstudiet benytter du dine kunnskaper fra bachelorstudiet til å gjennomføre et tidsavgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning. Gjennom masterstudiet skal du tilegne deg tilstrekkelig faglig og teknisk kompetanse til å kunne forstå problemstillinger og se mulige løsninger. Masterstudiet skal gi deg erfaring i å arbeide selvstendig og samtidig være en del av en forskningsgruppe. Arbeidsformen skal gi deg trening i å organisere og planlegge arbeidet slik at prosjektet gjennomføres i tråd med avsatte ressurser og innen klare tidsfrister. Studiet skal gi deg trening i å analysere, vurdere og formidle informasjon, teorier, ideer, problemstillinger og løsninger i eget fagområde både skriftlig og muntlig.


Undervisningen i masteremnene består av forelesninger, seminarer, kollokvier og laboratoriearbeid. Det legges vekt på muntlig og skriftlig framlegging, diskusjon, gjennomføre egne eksperimenter i laboratoriet, tolke og være kritisk til egne resultater.

Se forøvrig beskrivelse av de enkelte emner på emnesidene for emner i molekylær biovitenskap

Alle masteremner undervises normalt i perioder på fem uker med eksamen påfølgende uke.

Obligatorisk undervisning

De fleste emnene har obligatoriske aktiviteter. Nærmere spesifikasjoner om hva som er obligatorisk finner du på emnesidene

Undervisningsspråk

Undervisningsspråk på emnene som undervises på masterprogrammet i molekylær biovitenskap er på norsk eller engelsk ved behov.

Undervisningssted

Universitetet i Oslo, Institutt for molekylær biovitenskap, Kristine Bonnevies hus.

Eksamens- og vurderingsformer

Masterprogrammet består av en masteroppgave og masteremner.
Masteroppgaven skal leveres innen en fastsatt frist. Ved avsluttende eksamen skal kandidaten presentere oppgaven for en eksamenskommisjon. Presentasjonen etterfølges av en muntlig eksaminasjon.
Masteremnene har som regel muntlig eller skriftlig avsluttende eksamen. Noen emner kan ha andre eksamensformer, som for eksempel hjemmeeksamen og innlevering av rapporter. I tillegg er det vanlig med innlevering av obligatoriske rapporter som må være godkjent før kandidaten kan gå opp til avsluttende emneeksamen.

Sensur av masteroppgave

Veiledende retningslinjer for sensur av masteroppgaver i molekylær biovitenskap hvor en bør ta hensyn til følgende momenter:

  • Evnen til å trenge inn i et problemområde.
  • Evnen til selvstendig behandling av stoffet.
  • Evnen til å formidle, herunder disposisjon av stoffet, skriftlig framstilling og bruk av referanser.
  • Originalitet. Med originalitet siktes det her til idérikdom, snedighet, uventet eleganse o.l. ,men ikke nødvendigvis publiseringsverdige resultater.
  • Diskusjon: Evne til å fremstille en helhet i stoffet.
  • Omfang: Oppgaven bør ha et rimelig omfang i forhold til tidsbruken.
  • Teknisk gjennomføring.

Oppgaven kan valgfritt skrives på engelsk eller norsk, i artikkelform eller som en ordinær masteroppgave.

Eksamensspråk

I de fleste emnene som inngår i studieprogrammet gis eksamensoppgavene på norsk, og eksamensbesvarelsen skal som hovedregel være på norsk, svensk eller dansk. Noen emner kan være på engelsk eller et annet fremmedspråk. Emnebeskrivelsene gir mer informasjon om målform/språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.

For en del emner som kan inngå i mastergraden vil skriftlige eksamensoppgaver kun gis på engelsk dersom undervisningen er på engelsk. Nærmere opplysninger finnes på emnebeskrivelsene til emnene der denne ordningen praktiseres.

Dersom du ønsker eksamen på et annet språk en bokmål må du registrere riktig målform på StudentWeb.

Karaktersystem

I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. § 6.1 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse.

Publisert 6. juni 2012 10:00 - Sist endret 6. juni 2012 14:34