Jørgen jobber med oljebrønner i Qatar

Jørgen jobber for Schlumbergers Wireline-avdeling i Qatar, hvor han tilbringer ca. halvparten av arbeidsdagene på kontoret i Doha, og resten ute i felt.

- Wireline-operasjoner innebærer å senke høyteknologiske sensorer ned i en oljebrønn med en kabel ("wireline") for å få detaljert innsyn i hva som foregår nede i brønnen. Sensorene kan være alt fra enkle ting som små rotorer som måler oljestrøm, elektroder som ser vann eller armer som måler rørdiameter, til mer avanserte som ultralydsensorer som kan se sprekker i rørveggen, og nøytrongeneratorer som lar oss evaluere formasjonen ved å se på gammastråling fra nøytronkollisjoner. Min jobb er å se til at sensoren virker og organisere operasjonen rundt. Dette kan innebære å ordne offshorepass til crewet mitt, bestille maskindeler vi trenger, dra på sikkerhetskurs eller på planleggningsmøter med kunderepresentanter.

På en kjedelig dag hvor alt går bra er jobben min en god del papirarbeid og et par timer bak en dataskjerm mens sensoren er i brønnen. På en dårlig dag kan det bli en god del stress når sensoren ikke virker eller sitter fast nede i brønnen.

Fulgte alltid interessen

- Jeg startet på realfag med en idé om at jeg skulle studere statistikk, men fant fort ut at det var mer spennende med fysikk, og helst ting større enn atomer, kan Jørgen fortelle. - Derfor begynte jeg på mekanikkretningen til Matematikk, informatikk og teknologi. Innenfor mekanikk likte jeg fluidmekanikk best, og jeg hadde lyst til å ta en master, så da ble det master i fluidmekanikk. Siden jeg likte numeriske metoder og partielle differensialligninger, ble det fokus på turbulensmodellering i masteren. Disse valgene fulgte ikke en tidligere plan eller en tanke om en framtidig jobb, tror aldri jeg så stort lenger enn to-tre semestre fram i tid. Men fokuset var alltid på å komme seg videre og å skaffe seg en master, sier han, og påpeker at han alltid la vekt på å følge det han var interessert i.

- Hvert semester lærte jeg mer om hva jeg kunne studere, og når jeg var ferdig med ett emne var det alltid et nytt som bygde på det forrige. Til slutt satt jeg på lesesalen med masteroppgave og et årsarbeid foran meg. Men på slutten av master var jeg lei av å jobbe på kontor. Det hadde vært mye programmering, lesing av artikler og forsøk på å forstå komplisert matte. Jeg ville ikke fortsette med det etter levering, og lurte på hva jeg skulle gjøre. Etter litt tenking førte det til at jeg søkte etter jobber utenfor forskning og endte opp hos Schlumberger.

Selv om jeg ikke bruker programmeringserfaringen min eller kunnskapen om avanserte turbulensmodeller lenger, føler jeg at jeg sitter igjen med en sterk og brukbar utdannelse fra UiO. Mer enn noe annet har en bakgrunn innen realfag gitt meg god trening i å løse problemer analytisk, og det merkes av både meg selv og medarbeidere.

Til slutt har Jørgen noen tips for ferske studenter:

• Det er ikke noe galt med å ikke ha peiling på hva du skal studere eller bytte retning underveis, men prøv å bevege deg mot masteren istedenfor å bli sittende på grunnivå.
• Det er vanskelig å vite hva slags jobb du kan få når du starter på bacheloren, så ikke tenk på det. Realfag trengs, det finnes jobber til alle...
• ... Og om du ikke har en bedre idé, jobb et år eller to i oljeindustrien. Det er godt betalt, og de tar imot alle med realfaglig bakgrunn.
• Bli med i studentforeningen Realistforeningen, der møter du hyggelige folk.