Matematikk, informatikk og teknologi (bachelor)
Studiepoeng: 180
Organisering: Fulltidsstudium
Ansvarlig fakultet: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Programnavn:
Matematikk, informatikk og teknologi (bokmål)
Matematikk, informatikk og teknologi (nynorsk)
Computational Science and Mathematics (engelsk)
- Hvorfor velge dette programmet?
- Hva lærer du?
- Hvordan søke på dette studiet?
- Oppbygging og gjennomføring
- Undervisning og eksamen
- Et semester i utlandet
- Studiekvalitet
- Jobb og videre studier
- Kontakt oss
Hvorfor velge dette programmet?
Dette er studieprogrammet for deg som trives med matematikk og ønsker å bruke faget i jobben. Studiet åpner for yrker hvor du bruker matematikk og data, for eksempel innen teknologi, finans og medisin.
Matematikk, informatikk og teknologi er programmet for deg som trives med matematikk og som ønsker å bruke faget i en yrkessammenheng. Matematikk, ofte i følge med informatikk (data), brukes på stadig nye områder. Noen eksempler på bruksområder er naturvitenskap og teknologi, finans, bioteknologi og medisin.
Mange tror at datamaskiner kan erstatte folk med matematisk kompetanse. Det er det motsatte som er tilfelle. Det trengs en større og bredere matematikk-kompetanse for å utnytte de mulighetene datamaskinene gir, og forstå hvordan de virker. Det er økende etterspørsel etter folk som kombinerer kunnskaper i matematikk og informatikk, gjerne sammen med andre fag som fysikk, mekanikk eller statistikk.
I dette programmet har vi samlet studietilbudene hvor oppbygging av solide kunnskaper i matematikk og informatikk er en viktig del. Du får en moderne utdannelse hvor du selv velger hvilket aspekt du vil legge vekt på.
Du velger spesialisering etter hvert, og vil kunne få veiledning i valget. Uansett hva du velger er jobbmulighetene veldig gode. Under Jobb og videre studier kan du lese mer om dette.
De fem studieretningene du kan velge blant er:
- Anvendt matematikk (fra og med kull 10)
- Dataanalyse
- Finans, forsikring og risiko
- Matematikk
- Mekanikk og teknologi
Tidligere retninger:
- Computational Science (til og med kull 09)
- Informatikk med matematikk (til og med kull 09)
Hva lærer du?
Overordnet læringsutbytte
- Inngående kjennskap til et bredt spekter av metoder og teknikker for analyse og problemløsing innen de aktuelle fagene.
- God kjennskap til teori og hvordan denne kan brukes til utvikling av alternative metoder og teknikker.
Kunnskapsmål
- Inngående kjennskap til klassiske matematiske felt som kalkulus, lineær algebra og analyse.
- Kjennskap til matematiske metoder, både analytiske teknikker og numeriske metoder, innen de ovennevnte områdene.
- Gode kunnskaper om programmering og overordnet kunnskap om hvordan datamaskinen fungerer.
- Kjennskap til noen moderne anvendelser av den teoretiske kunnskapen.
Ferdighetsmål
- Kunne gå inn i kompliserte, praktiske problemstillinger, gjenkjenne struktur og formulere problemet matematisk, finne fram til egnede analytiske og/eller numeriske løsningsmetoder og tolke løsningene.
- Ha gode praktiske ferdigheter både i generell og mer matematisk programmering.
- Kunne samarbeide, gjerne på tvers av faggrenser, med andre fagspesialister.
- Kunne formulere seg godt, på en vitenskapelig måte, både skriftlig og muntlig.
Generell kompetansemål
Du skal ved endt program kunne reflektere over sentrale, etiske og vitenskapelige problemstillinger i forhold til eget og andres arbeid. Programmet skal bidra til å utvikle din faglige nysgjerrighet og gi deg forståelse og respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger.
Læringsmål for hver studieretning
Anvendt matematikk (kull 10 og seinere)
Biomatematikk (kull 12 og seinere)
Dataanalyse
Finans, forsikring, risiko
Matematikk
Mekanikk og teknologi
Computational Science (kun for kull 09 og tidligere)
Informatikk med matematikk (kun for kull 09 og tidligere)
Hvordan søke på dette studiet?
Du søker om opptak til dette studiet gjennom Samordna opptak. Det er opptak en gang i året.
- Søknadsfrist: 15. april (1. mars for noen søkergrupper).
Hos Samordna opptak finner du nettsøknad og informasjon om frister, krav, fremgangsmåte og poengberegning.
Søknadskode: 185 306
Antall studieplasser: 85
Opptakskrav
Opptak til studieprogrammet krever normalt generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.
Spesielle opptakskrav
Du må ha en av disse:
- Matematikk R1
- Matematikk (S1+S2)
Og en av disse:
- Matematikk (R1+R2)
- Fysikk (1+2)
- Kjemi (1+2)
- Biologi (1+2)
- Informasjonsteknologi (1+2)
- Geofag (1+2)
- Teknologi og forskningslære (1+2)
De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter. Les mer om spesielle opptakskrav.
I studiet inngår det fag som bygger på R1 og R2 fra videregående skole. Studieretningen Mekanikk og teknologi bygger i tillegg på kunnskaper tilsvarende Fysikk 2. Vi anbefaler derfor at du har disse fagene.
Rangering av søkere
Kvalifiserte søkere rangeres etter poeng. Rangeringsreglene er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, blir rangert i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering, jf. § 7-12 i forskrift om opptak til høyere utdanning.
Oppgitt poenggrense er den laveste poengsummen som ga tilbud i hver kvote i fjorårets opptak. Vi vet ikke hva poenggrensene blir i årets opptak.
Innpassing av tidligere utdanning
Innpassingsopptak
Forutsatt ledige programplasser, kan det åpnes for innpassingsopptak i
Søknadsweb med søknadsfrist 1. desember for oppstart påfølgende
vårsemester, eller 1. juni for oppstart påfølgende
høstsemester.
For å være kvalifisert søker må du ha studiekompetanse, oppfylle spesielle opptakskrav, og du må ha tatt alle emner i det aktuelle programmet frem til det semesteret du ønsker å bli tatt opp. Det er en forutsetning at disse emnene er avlagt som del av normal studieplan (20 vekttall/60 studiepoeng per studieår)*.
Har du studert ved et annet lærested
enn UiO?
Dersom du har gjennomført høyere utdanning
utenfor UiO, som skal telle med i det faglige grunnlaget for
innpassingsopptaket (ikke bare gi studiepoengsuttelling), må du innen
søknadsfristen for innpassingsopptaket også søke om vurdering av denne
utdanningen, jf
http://www.mn.uio.no/studier/admin/ekstern-utdanning/
*Programrådet
kan dispensere fra dette.
Her finner du praktiske detaljer om hvordan søke på innpassingsopptaket
Oppbygging og gjennomføring
Studieprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi er et treårig studium. Studiet er bygget opp av en grunnblokk, fordypningsgruppe og noen emner som kan velges mer fritt. I tillegg er ex.phil. obligatorisk i alle studieretningene, men det vil variere noe fra studieretning til studieretning når man tar dette.
Beskrivelser av oppbygning av den enkelte studieretning finner du her:
- Anvendt matematikk (gjelder for kull 10 og senere)
- Biomatematikk (gjelder for kull 12 og senere)
- Computational Science (gjelder for kull 09 og tidligere)
- Dataanalyse
- Finans, forsikring og risiko
- Informatikk med matematikk (gjelder for kull 09 og tidligere)
- Matematikk
- Mekanikk og teknologi
| 6. semester | Fordypningsemne | Fordypningsemne/Valgfritt emne | Valgfritt emne | |||||||||||||||||||||||||||
| 5. semester | Fordypningsemne | Fordypningsemne/Valgfritt emne | EXPHIL03 - Examen philosophicum/Valgfritt emne | |||||||||||||||||||||||||||
| 4. semester | Fordypningsemne | Fordypningsemne/Valgfritt emne | Valgfritt emne | |||||||||||||||||||||||||||
| 3. semester | MAT1120 - Lineær algebra | STK1110 - Statistiske metoder og dataanalyse 1/MEK1100 - Feltteori og vektoranalyse | Fordypningsemne | |||||||||||||||||||||||||||
| 2. semester | MAT1110 - Kalkulus og lineær algebra | FYS-MEK1110 - Mekanikk/STK1100 - Sannsynlighetsregning og statistisk modellering | INF1010 - Objektorientert programmering** | |||||||||||||||||||||||||||
| 1. semester | MAT1100 - Kalkulus | MAT-INF1100 - Modellering og beregninger | INF1100 - Grunnkurs i programmering for naturvitenskapelige anvendelser* | |||||||||||||||||||||||||||
| 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | ||||||||||||||||||||||||||||
De tre første semestrene utgjør grunnblokken i programmet.
Disse emnene er obligatoriske i studieprogrammet
- MAT1100 - Kalkulus
- MAT1110 - Kalkulus og lineær algebra
- MAT1120 - Lineær algebra
- MAT-INF1100 - Modellering og beregninger
- INF1100 - Grunnkurs i programmering for naturvitenskapelige anvendelser
- INF1010 - Objektorientert programmering
- EXPHIL03 - Examen philosophicum (tas i 3., 4., 5. eller 6. semester avhengig av studieretning)
- FYS-MEK1110 - Mekanikk eller STK1100 - Sannsynlighetsregning og statistisk modellering (avhengig av studieretning)
- STK1110 - Statistiske metoder og dataanalyse 1 eller MEK1100 - Feltteori og vektoranalyse (avhengig av studieretning)
I tredje semester kan du i henhold til ønsket studieretning velge flere emner i blant annet informatikk, fysikk, mekanikk og statistikk. Dette er et studieprogram som favner mange fagområder og det er derfor store valgmuligheter. Under de ulike studieretningene finner du mer informasjon om fagvalg.
Undervisningen i de fleste emnene vil bestå av forelesninger, undervisning i mindre grupper og plenumsregning. I gruppeundervisningen er det ofte viderekommende studenter som står for veiledning og undervisning. Målet er at man skal få et variert undervisningstilbud.
* Hvis INF1000 - Grunnkurs i objektorientert programmering er bestått vårsemesteret 2007 eller tidligere, kan du bruke dette i stedet for INF1100 - Grunnkurs i programmering for naturvitenskapelige anvendelser.
** I studieretninga Biomatematikk tas MBV1010 - Cellebiologi og genetikk i andre semester og INF1010 - Objektorientert programmering i fjerde semester.
Undervisning og eksamen
Tid og sted
Tid og sted for undervisning og eksamen finner du på emnenes semestersider. Se oversikten over emner ved UiO.
Undervisning og læringsformer
Undervisningen i matematiske fag er variert. Arbeid med ukeoppgaver foregår ofte i små grupper der studentene styrer det som skjer, med læreren til stede som en ressurs når det trengs. Noen av gruppene foregår på datarom der oppgaver løses med hjelp av IKT. Gruppene samles også ofte til mer klassisk lærerstyrt undervisning og forelesninger der sentrale deler av pensum gjennomgås.
Gjennom fadderordning og oppstartsuke er det lagt til rette for at du skal bli kjent med dine medstudenter og finne deg fort til rette her hos oss. Dette arbeidet videreføres ved at programstudentene går i samme grupper i undervisningen slik at man fort finner noen å jobbe sammen med om faglige problemstillinger.
Ved oppgaveinnleveringer og presentasjoner får du trening i å formulere deg på en vitenskapelig måte både skriftlig og muntlig. I noen emner får du også øvelse i planlegging og gjennomføring av prosjektoppgaver.
Store deler av undervisningen er nettstøttet i den forstand at alle emner har egne nettsider der materiale (for eksempel oppgavetekster og forelesningsnotater) legges ut tilgjengelig på nettet.
Eksamens- og vurderingsformer
På dette programmet har de fleste emner skriftlig avsluttende eksamen av 4 timers varighet i slutten av semesteret.
Noen emner har avlsuttende muntlig eksamen. Dettte gjelder særlig eksamener som gis de siste semestrene i studiet. En del emner har i tillegg en eksamen midt i semesteret. Dette kan være skriftlig eksamen av 1-3 timers varighet, eller en hjemmeeksamen der kandidaten skal skrive en oppgave som leveres innen en gitt frist.I tillegg er det vanlig med innlevering av obligatoriske rapporter som må være godkjent før kandidaten kan gå opp til avsluttende eksamen. Nærmere informasjon om eksamen finnes på hver enkelt emnebeskrivelse:
http://www.uio.no/studier/emner/matnat/
Eksamensspråk
I de fleste emnene som inngår i studieprogrammet gis eksamensoppgavene på norsk, og eksamensbesvarelsen skal som hovedregel være på norsk, svensk eller dansk. Noen emner kan være på engelsk eller et annet fremmedspråk. Emnebeskrivelsene gir mer informasjon om målform/språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.
Karaktersystem
I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. § 6.1 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse.
Vitnemål
Vitnemålet blir utstedt når du har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Vitnemålet er på bokmål eller nynorsk, avhengig av hvilken målform du har valgt i StudentWeb. Sammen med vitnemålet får du også et vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement.
Det er mulighet for å reservere seg mot utstedelse av bachelorvitnemål i inntil ett år etter at graden er oppnådd dersom kandidaten ønsker å forbedre karakterer som inngår i graden.
Nærmere opplysninger om dette finnes på
http://www.mn.uio.no/studier/admin/vitnemaal/index.html
Et semester i utlandet
I dette studieprogrammet har du gode muligheter for å dra på utveksling. Vi samarbeider med universiteter over hele kloden, og studenter som har dratt ut melder om nyttige erfaringer, spennende opplevelser og gode kontakter innenfor sitt fagområde. Det anbefales å reise ut i siste halvdel av studiet. Se også UiO sentralt sine sider om utveksling
UiO har mange avtaler som er inngått på ulike nivåer:
- Avtaler som eies av Matematisk institutt
- Avtaler som eies av MN-fakultetet
- Avtaler som eies av UiO sentralt
Jo nærmere instituttet avtalen ligger, desto mer sannsynlig er det at universitetet vil ha et godt studietilbud innen matematikk. Avhengig av studieretningen du velger, vil allikevel programrådet anbefale noen universiteter det er sentrale avtaler med spesielt for utveksling. Dette gjelder
- University of Newcastle, Australia
- University of Minnesota, Twin Cities, USA
- University of Washington, USA
- University of Newcastle upon Tyne, UK
- National University of Singapore
Har du spørsmål om utenlandsopphold som en del av et studie på MIT-programmet, er det bare å ta kontakt
Her finner du en oversikt over kursanbefalinger hvis du har tenkt deg til Singapore Legg merke til at dette bare er anbefalinger. Du må sende en formell godkjenningssøknad hvis du bestemmer deg for en tur til Singapore.
Vi anbefaler studenter å dra til Singapore i 5. semester. Vi anbefaler ikke å dra i 4. semester, siden det er vanskelig å finne emnekombinasjoner ved NUS som dekker det man skal ta ved UiO i 4. semester.
Studiekvalitet
Vi vil gi en aktuell og relevant utdanning, med best mulig undervisning og veiledning. Derfor er det viktig at du som student bidrar med tilbakemeldinger og deltar i evaluering av studiene.
Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:
- Programledelsen vurderer årlig om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur.
- Fakultetet foretar minst hvert fjerde år en grundigere evaluering av programmet, der også eksterne representanter deltar.
- Emnene som inngår i programmet evalueres.
Les mer om kvalitetssystemet for utdanningen ved UiO.
Informasjon om MN-fakultetets arbeid med studiekvalitet.
Rapporter fra evalueringer
Programrapport fra 2007-2008
Programrapport fra 2006-2007
Programrapport fra 2005-2006
Jobb og videre studier
Du har gode jobbmuligheter etter et bachelorstudium i Matematikk, informatikk og teknologi
Hvilke arbeidsområder som er mest aktuelle, avhenger av hvilken fordypning du har valgt. Noen muligheter er ingeniør- og teknologibedrifter, oljeindustri, mediebedrifter, forvaltning, undervisning, kartlegging, miljøovervåkning, mobilkommunikasjon, multimedieanvendelse, forsikring, bank og finans, IT, energi, bioteknologi, medisinsk forskning, legemiddelindustri og sykehus.
Med mastergrad får du enda flere yrkesmuligheter, blant annet innen høgskole, universitet og forskningsinstitutter, og du vil uansett valg av yrke kunne regne med å få mer interessante arbeidsoppgaver. Avhengig av hvilke valg du gjør underveis, vil studieprogrammet Matematikk, informatikk og teknologi gjøre deg kvalifisert for masterstudier innen fagområdene bioinformatikk/biostatistikk, computational science, computational physics, finans, forsikring, informatikk, matematikk, mekanikk, signal/bildebehandling, statistikk.
Under følger en liste med masterprogrammer som kan være aktuelle å gå videre med etter fullføring av bachelorgraden i Matematikk, informatikk og teknologi. Hvilke masterprogrammer som er aktuelle kan avhenge av hvilken studieretning du har i bachelorgraden.
- Anvendt matematikk og mekanikk (master - to år)
- Informatikk (master - to år)
- Innovation and Entrepreneurship (master - to år)
- Matematikk (master - to år)
- Modellering og dataanalyse (master - to år)
Intervjuer med tidligere studenter
Forsker på komposittmaterialer
"Da jeg begynte studiene mine ved UiO tenkte jeg på å bli konstruktør innen bygg, anlegg eller offshore", sier Tom Thorvaldsen. Han ble først cand.scient. i konstruksjonsmekanikk, og deretter dr.scient. innen informatikk/mekanikk. I dag jobber han som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller utenfor Oslo.
Les hele intervjuet >>Forsker på forebyggning av brystkreft
Ragnhild har alltid vært interessert i realfag, og det var derfor naturlig å velge Det Matematisk-Naturvitenskapelige fakultet på UiO som studiested. Hun studerte både matematikk, biologi og kjemi de første årene på universitetet. Gode forelesere samt spennende og varierte anvendelsesområder gjorde at valget til slutt falt på biostatistikk da hun skulle velge retning for sin mastergrad som hun fullførte i 2004.
Les hele intervjuet >>Konstruerer og beregner for fremtidens byggverk
Etter en 3 årig bachelor i ingeniørfag ved bygglinjen på Høgskolen i Oslo ønsket Tina å lære mer om konstruksjonsfagene. Ved å ta en mastergrad innen faststoffmekanikk kunne hun fordype seg i dette og få en bedre forståelse av konstruksjonsteknikken enn hva 3 årig bachelorgrad ved bygglinjen på HiO gir. "Dette resulterer også i mer spennende arbeidsoppgaver når en skal ut i jobb", sier Tina.
Les hele intervjuet >>Med øyne på helheten og hender på detaljene
Qing har funnet drømmejobben som analytiker i risiko- og kapitalstyringsavdelingen til Gjensidige. Hun bruker mye av det hun har lært i sine studier i sitt daglige arbeid, men lærer også stadig vekk noe nytt.
Les hele intervjuet >>Matnyttig og utfordrende konsulentvirksomhet
Walther har funnet sin nisje som uavhengig aktuarkonsulent. På verdensbasis er han slett ikke alene, men i Norge finnes det bare en håndfull uavhengige aktuarkonsulenter. Han planla det nok ikke mens han studerte ved UiO, men slik ble livet, og i dag er han fornøyd med sitt valg.
Les hele intervjuet >>Lærer med smittende matematikkglede
Robert hadde to grunner til å studere matematikk: "For det første var matte det faget jeg likte best på skolen. Det er noe fast og eksakt over faget, samtidig som det ikke er så statisk som mange tror. Jo mer matte jeg studerte, jo mer spennende og levende ble faget. For det andre hadde jeg lyst til å bli lærer, og tenkte at matte er et bra fag å undervise i."
Les hele intervjuet >>God bruk for anvendt matematikk
Didrik Lilja jobber med seismikk innen olje- og gassindustrien, og mener at bakgrunnen fra matematikk på UiO har gitt ham et allsidig utgangspunkt: Jeg vil tørre å påstå at man sees på som en mer attraktiv person faglig sett dersom man har valgt den grundige veien til å forstå ting ved å velge studieretning innen matematiske fag, forteller han.
Les hele intervjuet >>Varierte dager som trainee
Som de fleste andre, var Ida usikker på hva hun ville gjøre videre etter videregående skole. Hun har alltid vært glad i tall, derfor falt valget på matematikk, uten at hun egentlig hadde bestemt seg akkurat for hvilken retning hun skulle gå. "De fleste studieretninger på Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet krever at man har en grunnpakke med matematikk, informatikk og statistikk, så ved å begynne på matematikk, holdt jeg mulighetene åpne", sier Ida.
Les hele intervjuet >>Fikk jobb i oljebransjen
Etter at Trine Jelstad Olsen leverte masteroppgave i anvendt matematikk og mekanikk, fikk hun jobb i oljebransjen. - Det er veldig lærerikt å være del av en sektor som har betydd så mye for Norge, sier Olsen, som har tittelen Flow Assurance Engineer i det internasjonale selskapet FMC Technologies.
Les hele intervjuet her >>Kontakt oss
For søkere
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (matnat)
Besøksadresse:
MN-studieinfo, Kristian Ottosens hus, 1. et., Blindern
Ekspedisjonstid:
mandag-fredag kl. 12-15, telefontid kl. 9-11/12-15 9-15
Postadresse:
Postboks 1032, Blindern
0315 Oslo
Faks: 22 85 43 67
E-post: studieinfo@mn.uio.no
Web: http://www.mn.uio.no
For studenter på programmet
Matematisk institutt
Besøksadresse:
Moltke Moes vei 35, Niels Henrik Abels hus
Ekspedisjonstid:
Mandag-fredag 09:00-14:30
Postadresse:
Postboks 1053, Blindern
0316 Oslo
Faks: 22 85 43 49
E-post: studieinfo@math.uio.no
Web: http://www.mn.uio.no/math/
| Andre kontaktpunkter | Kontor/adresse | Treffe-/åpningstid | Telefon | E-post | Kommentar |
| Robin Bjørnetun Jacobsen, studiekonsulent | Rom B718, Niels Henrik Abels hus | 9.00-14.30 unntatt torsdag | 22 85 59 07 | studieinfo@math.uio.no | |
| Kontaktperson for tilrettelegging | Studieseksjonen, MN-fakultetet, Fysikkbygningen, Østfløyen, 3. et. | Mandag-fredag 9-15 | 22 85 80 93 | a.l.s.hansen@mn.uio.no |