Forskning med praktisk overføringsverdi

Fra hovedfag til prosjektstilling

Line gikk ut fra Sagene lærerhøgskole i 1989 og har jobbet mange år som lærer i Røyken og Asker. Da hun tok hovedfag i pedagogikk skrev hun hovedoppgave om læring og betingelser for læring. Etter fullført hovedfag ble hun ”headhuntet” til Det utdanningsvitenskapelige fakultets ”mappeprosjekt”. I dette prosjektet har Lines oppgave vært å følge ulike forsøk med nye vurderingsformer ved Universitetet i Oslo og bidra til videreutvikling av disse. Det er særlig mappevurdering som har blitt prøvet ut.

- Mappevurdering skiller seg fra den tradisjonelle måten å vurdere studentenes læring på. Istedenfor å gjøre en vurdering av studentenes kompetanse på et gitt tidspunkt, typisk mot slutten av et studium, skal mappevurdering dokumentere studentenes kompetanse, innsikt og progresjon gjennom et helt studieløp, forteller Line. - Hensikten er at studentene skal øke sin forståelse og bli bedre i stand til å anvende kunnskapen fremfor å ”pugge til eksamen”.

Mappeprosjektet

- I mappeprosjektets første år gjennomført Line en evalueringsundersøkelse ved alle instituttene ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Både studenter, lærere, eksterne sensorer og administrativt ansatte ble trukket med. Signalene fra undersøkelsen er veldig positive, alle gruppene mener at mappevurdering fører til et bedre læringsutbytte for studentene, sier Line. Dessuten opplever studentene at de i større grad ”blir sett” av lærerne, og gjennom de nye strukturene blir de fortere og bedre kjent med sine medstudenter. Dette er viktige faktorer for trivsel! - Men de positive resultatene handler ikke om mappevurdering i seg sjøl, mer om de prosessene som blir iverksatt når studentene jobber med det som skal inn i mappen. Derfor gjennomført Line en caseundersøkelse det andre året, der hun gikk nærmere inn på disse prosessene.

Mappeprosjektet kom i gang på bakgrunn av Stortingsmelding nr. 27 om Kvalitetsreformen i høyere utdanning. En av hensiktene med Kvalitetsreformen er å endre på de tradisjonelle evalueringsformene ved universiteter og høgskoler. Derfor ble Lines arbeid med mappeprosjektet høyaktuelt også for andre miljøer ved Universitetet i Oslo:

- Prosjektet mitt fokuserte først og fremst på det som foregikk ved UV-fakultetet, men etter hvert ble jeg også trukket inn i arbeidet med mappevurdering i andre fagmiljøer både ved universitetet og utenfor. Jeg ble f.eks bedt om å holde kurs, eller å være samtalepartner når fagmiljøer utviklet nye studieplaner. Kjennskap til flere fagmiljøer har gjort at jeg hele tiden må se på problemstillinger knyttet til mappevurdering med nye øyne. Det er for eksempel stor forskjell på Institutt for ernæringsstudier og Pedagogisk forskningsinstitutt, ernæringsfaget har en helt annen karakter, andre profesjonelle normer og helt andre faglige og læringsmessige målsettinger, enn profesjonsstudiet i pedagogikk, hevder Line.

- En av innvendingene mot mappevurdering har vært at det blir dyrt og ressurskrevende?

- Et av de studiene som har en svært omfattende mappemodell er praktisk-pedagogisk utdanning ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Der har de store studentkull, men likevel har de fått til organisatoriske rutiner som fungerer. På Høgskolen i Oslo legger også sykepleierutdanningen opp til mappevurdering for hele utdanningsløpet både på deltid og heltid. Der er det opp til 90 studenter i et årskull. Det handler blant annet om å bruke ressurser på en annen måte. Ved å ta i bruk de administrative og faglige ressursene som allerede brukes på tradisjonell eksamensavvikling kan man få til mye.

- Hvor i utdanningsløpet passer det best med mappevurdering?

Jeg tror nok laveregradsstudentene (bachelorstudentene) vil ha størst utbytte av det, svarer Line. - Det har både læringsmessige og sosiale grunner. Det er viktig at studentene får tilgang på veiledning tidlig i studiet, og det er et stort potensiale knyttet til at studenter lærer å veilede hverandre, forklarer Line.

- Det kan se ut til at arbeidmengden for lærere som er inne på studier med mapper blir veldig stor, men slik behøver det ikke å være!. Mange er ildsjeler som bruker mye tid på studentene fra før av. Lærerne bør i større grad utnytte det potensialet som ligger i kursing av studenter for å få til student-student-veiledning. Jeg tror en ville tjene mye på å gi studentene opplæring i starten av studiet. Hvis studentene fikk kurs i prosessorientert skriving, i problembasert læringsmetode (PBL) eller i kollegabasert veiledning, vil de får noen konkrete læringsverktøy som også gir gode strukturer for samarbeid. Målet må være at studentene i økende grad blir ”selvdrevne” med å gi hverandre veiledning. Da vil også lærerne kunne bruke undervisningstiden sin mer rasjonelt, for eksempel ved å gi tilbakemelding til grupper eller trekke frem eksempler i seminarsammenheng.

Fra mappeprosjekt til doktorgradsstudier

Mappeprosjektet ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet er nå avsluttet, men Line vil jobbe med lignende problemstillinger i stipendiatperioden sin. - Jeg skal gjennomføre et nytt feltstudium ved Høgskolen, der fokuset er hva innføringen av nye undervsinings- og vurderingsformer gjør med studentenes læring. Det er blant annet interessant å analysere hvordan student- og lærerrollen påvirkes . Videre blir det spennende å se om det er mulig å kombinere såkalt formativ (f.eks mappevurdering) med såkalt summativ (f.eks karakterer) vurdering. Kanskje vil det være slik at studentene fortsatt legger hovedtyngden av innsatsen til de delene av studiet der de får karakterer? undrer Line.

Etter noen uker, kan hun ikke si så mye om hvordan livet som stipendiat arter seg, men hun understreker at drivkraften for et doktorgradsarbeid er at du kan finne et tema du er genuint opptatt av: - Riktignok har jeg en suveren veileder, men det er jeg som skal sørge for å drive dette prosjektet frem i løpet av fire år, og det er jeg som skal gjøre jobben. Da er det helt avgjørende at du har en gnist som driver deg framover. Jeg har funnet noe som både er teoretisk og praktisk orientert i bunnen. For meg er det viktig at det jeg holder på med har en praktisk overføringsverdi, samtidig er jeg avhengig av presise teoretiske perspektiver for å kunne gjøre en god analyse. Gjennom mappeprosjektet har Line fått god kontakt med etablerte forskere innenfor sitt fag, og vektlegger at også det har vært motiverende for å gå i gang med et doktorgradsarbeid. - Det er bra å kunne gå de første skrittene inn i forskningens verden sammen med dyktige og erfarne mennesker.