Fra Tunisia til Moss

- Det er selvfølgelig også krevende, jeg er ikke alltid ferdig med jobben når jeg går hjem for dagen, sier Ammar, som også understreker hvor anvendelig yrket er. - Du kan jobbe så vel i Oslo som i Hammerfest, det er ikke så vanskelig å flytte på seg når du er lærer.

Variert bakgrunn

Ammar underviser i matematikk og natur og miljøfag. Han begynte å jobbe i skolen etter å ha tatt praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Oslo våren 2001. Han har to års realfagstudier fra Frankrike og har seinere studert næringsmiddelteknologi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i tre år. Før Ammar tok praktisk-pedagogisk utdanning, hadde han undervist ved en privat språkskole som tilbød franskkurs til norske bedrifter. Selv om han ikke har formell undervisningskompetanse i språkfag underviser han også i fransk og arabisk (morsmål).

- Etter tre år på Høgskolen valgte jeg å bygge på utdanningen min med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Studiet i praktisk pedagogikk skilte seg fra de andre studiene jeg har tatt. Vi var organisert i små grupper og hadde mappevurdering underveis i studiet. Det var en helt ny måte å lære på, som medførte at vi jobbet jevnt og regelmessig, istedenfor å ta et skippertak med eksamenslesning i slutten av året. Jeg trivdes veldig godt med det.

Ammar er fornøyd med å undervise i fag han har skikkelig faglig fordypning i: - Som faglærer får jeg brukt det jeg lærte gjennom studiene, jeg er trygg på min egen kunnskap. Jeg vurderer imidlertid å søke meg til en jobb i videregående skole, for å få større faglige utfordringer. Jeg kan jo mer enn det jeg har bruk for i undervisningen på ungdomstrinnet. På videregående ville jeg også kunne undervise i fag som ikke finnes i ungdomsskolen, f.eks næringsmiddel- og hotellfag. Samtidig trives jeg godt med også å undervise i morsmål, som ikke er et fag på videregående…

Tospråklig opplæring

- Alle lærer lettere på sitt eget språk. Morsmålsundervisning er spesielt viktig for små elever som begynner på skolen uten å kunne norsk. Det er også slik at en del begreper i samfunnsfag og natur og miljø ikke er så lette å få med seg, selv om elevene faktisk behersker norsk, sier Ammar.

- Ettersom jeg er gift med en norsk kvinne, har norsk svigerfamilie og norske venner, ser jeg også på meg selv som en bro til det norske samfunnet. Det er viktig å forklare de uskrevne reglene. Hvis du har vokst opp i et tøft miljø i en flyktningleir, er det for eksempel ikke alltid like lett å skjønne at det finnes andre løsninger enn vold på konflikter, eller at politiet er til å stole på. Jeg har elever som kommer fra familier som ikke kjenner eller omgås nordmenn, og synes det er viktig å forklare dem hvordan det norske systemet fungerer.

Forrige skoleår jobbet Ammar som morsmålslærer på tre forskjellige skoler i tillegg til å være faglærer på Verket. - Ved noen skoler hadde jeg god kontakt med de andre lærerne, mens jeg andre ganger kom til en elev som ble hentet ut av klasserommet uten at jeg fikk beskjed om hvilke fag eleven var faglig sterk eller svak i. Da blir det vanskelig å få til god undervisning. Som morsmålslærer bør du møte elevens klassestyrer jevnlig. Tidligere har nok morsmålslærere kanskje hatt for lite kontakt med faglærere og klassestyrere. Heldigvis ser dette ut til å endre seg, mener Ammar.

Viktig og spennende yrke

- Da jeg vokste opp i Tunisia, ble lærere respektert både av barn og foreldre. De tok del i oppdragelsen av barna og hadde naturlig autoritet. I Norge har jeg merket at yrket ikke har like mye status, det er mer et yrke som alle andre. Men jeg synes at yrket er viktig og spennende, det skjer mye når du jobber som lærer. Dessuten er det viktig å vise elevene at du ikke må være etnisk norsk for å være lærer. For morsmålselevene er jeg en bro til det norske samfunnet, mens jeg for de norske elevene kan være en port til verden utenfor Norge. I slutten av forrige skoleår var jeg for eksempel ansvarlig for et prosjekt om arabisk mat for elever fra 5. til 10. klasse. Så nå lager kanskje ungdommer i Moss couscous til middag!