Psykologi (profesjonsstudium)
Studiepoeng: 360
Organisering: Fulltidsstudium
Ansvarlig fakultet: Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Programnavn:
Psykologi (bokmål)
Gradsnavn:
cand. psychol. (bokmål)
- Hvorfor velge dette programmet?
- Hva lærer du?
- Hvordan søke på dette studiet?
- Oppbygging og gjennomføring
- Undervisning og eksamen
- Et semester i utlandet
- Studiekvalitet
- Jobb og videre studier
- Kontakt oss
Hvorfor velge dette programmet?
Er du interessert i mennesker? Kan du tenke deg å jobbe som psykolog? Profesjonsstudiet gir grunnlag for profesjonell psykologisk virksomhet. De tre hovedelementene i profesjonsprogrammet i psykologi er vitenskapelig kunnskap, faglige ferdigheter og holdninger knyttet til yrkesutøvelse.
Profesjonsprogrammet i psykologi har som overordnet mål å utdanne kandidater som har en grunnleggende vitenskapelig holdning til og bred kompetanse i å forstå, forebygge og behandle psykologiske problemer, og et grunnlag til å utføre alle de viktigste formene for psykologisk arbeid med barn, ungdom og voksne. Sentralt i psykologisk arbeid står kunnskap om menneskelig fungering, om samspill og relasjoner, og om sårbarhet.
Profesjonsprogrammet i psykologi fører fram til graden cand.psychol. Graden cand.psychol gir grunnlag for å søke om autorisasjon som psykolog.
Målgruppe
Dersom du har ønske om å utdanne deg til autorisert psykolog i Norge, er dette programmet for deg.
Organisering av programmet
Programmet er et ordinært fulltidsstudium. Undervisningsspråket er norsk.
Hva lærer du?
Kunnskap
- Gjøre rede for fagets metoder, forskningsresultater, teorier og viktigste anvendelsesområder
- Beskrive normal og avvikende utvikling og fungering hos barn, unge, voksne og eldre
- Identifisere og forklare individuelle, sosiale, kulturelle og biologiske faktorer av betydning for utvikling
- Fortolke, begrunne og diskutere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagets tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- Forstå samhandlingen mellom pasient og terapeut
Ferdigheter
- Beherske grunnleggende metoder og modeller for å identifisere, vurdere og klassifisere ulike typer psykiske problemer og avvik
- Anvende teori og vitenskapelig tenkemåte i tilnærming til faglige problemstillinger i psykologien
- Begrunne faglige valg på en selvstendig og reflektert måte, slik som valg av vurderingsmetoder og former for tiltak
- Skape et terapeutisk forhold mellom klient og psykolog, samt gjennomføre en psykologisk behandling
- Praktisere psykologiske ferdigheter som har dokumentert effekt når det gjelder tiltak og rådgivning
- Evaluere eget arbeid, herunder gyldigheten av faglige vurderinger, gjennomførbarhet og effekt av psykologiske intervensjoner på individ, gruppe og samfunnsnivå
- Gjennomføre et selvstendig, avgrenset psykologisk forskningsarbeid i tråd med faglige, metodiske og etiske retningslinjer
- Formidle faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner skriftlig og muntlig både til fagfolk og allmennhet
Generell kompetanse
- Respektere andre menneskers integritet, verdighet og autonomi
- Identifisere og analysere relevante etiske problemstillinger innen psykologisk yrkesutøvelse og forskning
- Fremtre med profesjonell holdning og på måter som bygger på forskningsbasert kunnskap, etiske retningslinjer samt fagspesifikke og allmenne verdier overfor klienter, pårørende, fagpersoner og offentligheten
- Evaluere egen person i profesjonell sammenheng, spesielt med hensyn til holdninger, styrker og begrensninger samt ferdigheter i kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid
- Forholde seg til gjeldende kunnskap og praksis innen det psykologiske fagfeltet på en reflektert og kritisk måte
- Initiere og medvirke konstruktivt i faglig utviklings- og endringsarbeid
- Holde seg kontinuerlig oppdatert innen faget.
Hvordan søke på dette studiet?
Du søker om opptak til dette studiet gjennom Samordna opptak. Det er opptak en gang i året.
- Søknadsfrist: 15. april (1. mars for noen søkergrupper).
Studieprogrammet har oppstart både høst (august) og vår (januar). Det finnes to forskjellige søknadskoder; én for oppstart høst og én for oppstart vår.
Hos Samordna opptak finner du nettsøknad og informasjon om frister, krav, fremgangsmåte og poengberegning.
Søknadskode: Høst: 185941. Vår: 185942
Antall studieplasser: 120 i året (60 pr semester)
Opptakskrav
Opptak til studieprogrammet krever normalt generell studiekompetanse. Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.
Politiattest
Søkere som får tilbud om plass på dette studiet må legge frem politiattest, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning. En politiattest inneholder opplysninger om en persons oppføringer i politiregistrene. Les mer om hvordan du søker om politiattest .
I henhold til forskrift fastsatt av Kunnskapsdepartementet 10. oktober 2005 nr. 1191 kap. 6 kreves det politiattest ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi.
Opptaksbrevet til studiet inneholder et avsnitt om "krav om politiattest". Du må ta kontakt med ditt lokale politikammer og samtidig ha med deg opptaksbrevet. Politiattest skrives kun ut etter anmodning fra lærestedet. Vær ute i god tid, du må påregne en behandlingstid opp mot 3 uker avhengig av poliltidistrikt.
Politiattesten sendes/leveres Psykologisk institutt, UiO innen fastsatt frist.
Studenter som ikke dokumenterer politiattest har ikke rett til å delta i praksisopplæring, og vil miste studieplassen.
Rangering av søkere
Kvalifiserte søkere rangeres etter poeng. Rangeringsreglene er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, blir rangert i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering, jf. § 7-12 i forskrift om opptak til høyere utdanning.
Oppgitt poenggrense er den laveste poengsummen som ga tilbud i hver kvote i fjorårets opptak. Vi vet ikke hva poenggrensene blir i årets opptak.
Innpassing av tidligere utdanning
Dersom du får opptak til programmet og allerede har høyere utdanning, kan du søke om å få den innpasset i graden din. Du kan få innpasset både norsk og utenlandsk utdanning. Vi foretar en faglig vurdering av om den tidligere utdanningen kan innpasses. Les mer om innpassing av tidligere utdanning ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Innpassing i 6-årig studieløp – SVC-PSY
Studenter som ønsker innpassing i profesjonsstudiet 6-årig løp – programkode SVC-PSY grunnet tidligere utdanning i psykologi må søke ordinært opptak via Samordna Opptak.
Det kan søkes om fritak av emner på programmet på grunnlag av tidligere utdanning. En programstudent har ordinært ikke adgang til å ta emner som tilhører et høyere semester enn det semesteret han/hun har kulltilhørighet på.
Unntak: Mulighet til å starte direkte på 2. semester fra og med høsten 2011
En programstudent som har fått opptak på 1. semester kan innen angitt frist søke om å få starte direkte på 2. semester dersom studenten kan dokumentere at han/hun har bestått emner som er like med emnene på 1. semester av profesjonsstudiet. Dette gjelder kun dersom det er ledig plass på 2. semesterkullet. Dersom det er flere søkere enn plasser, vil halvparten av plassene tildeles søkere med høyest poengsum i kvote for førstegangsvitnemål. Den andre halvparten av plasser tildeles søkere med høyest poengsum i ordinær kvote. Dersom noen har lik poengsum eller dersom antall ledige plasser ikke er delelig med to, vil plasser tildeles vilkårlig etter loddtrekning. Det er ikke mulig å søke om å plass på annet vilkår.
Oppbygging og gjennomføring
Studieløpstabell for 6-årig løp (ny studieordning):
OBS! Emnet PSYC4303 erstatter ett av fordypningsemne til studenter på 11. semester i perioden høsten 2010, våren 2011, høsten 2011 og våren 2012 som del av en overgangsordning. Normalt skal det være 2 stk fritt valgte fordypningsemner på 11. semester.
6-årig løp (ny studieordning)
Profesjonsprogrammet i psykologi er revidert med ny programplan med virkning fra studieåret 2007/2008.
Spesielt for de som starter høst 2007/vår 2008:
- Studenter som har fått opptak gjennom Samordna opptak til 6-årig løp på bakgrunn av karakterer fra videregående skole begynner på 1. semester som vist i studieløpstabellen for 6-årig løp(ny studieordning).
- Studenter som har fått opptak gjennom lokalt opptak til 5-årig løp på bakgrunn av karakterer fra årsenhet i psykologi begynner på 3. semester i studieløpstabellen for 6-årig løp(ny studieordning).
Endringer fra høsten 2008:
PSYC4401 går ut, PSYC5300 og PSYC5302 slås sammen til PSYC5304, PSYC4301 utvides med 5 sp og kalles nå PSYC4304, PSYC6300 utvides med 5 sp, nå 15 sp. PSYC1201 - Innføring i sosialpsykologi blir erstattet av PSYC1204 - Innføring i sosial - og personlighetspsykologi.
- PSYC2100 går siste gang vår 2008, PSYC2102 vil erstatte PSYC2100 fra høsten 2008.
Se studieløpstabellen som gjaldt høsten 2008
Endringer fra våren 2009:
- Nytt emne i psykiatri og psykofarmakologi fra våren 2009. Emnet PSYC4303 vil fra våren 2009 bare innheholde nevropsykologi og få navnet Klinisk nevropsykologi med koden PSYC4305.
- PSYC2202 - Kognitiv nevrovitenskap blir erstattet med PSYC2203 - Kognitiv nevrovitenskap og psykopatologi med 15 studiepoeng fra våren 2009.
- PSYC2401 - Nevropsykologisk testing blir erstattet med PSYC2402 - Psykologisk testkurs fra våren 2009.
- Kullene PSYKPROF V08, H07, V07 og H06 må i stedet for ett av fordypningsemnene på 11. og 12. semester ta et emne i psykiatri, da dette innholdet emnet på 8. semester (PSYC4303) har blitt flyttet ned til 4. semester våren 2009 (i PSYC2203) og blitt erstattet med PSYC4305 på 8. semester.
Se studieløpstabellen som gjaldt våren 2009 og høsten 2009
Endringer fra våren 2010:
- PSYC4100 (5 stp) og PSYC4200 (10 stp) slås sammen til et nytt emne, PSYC4500 (15 stp) på 7. semester
- Fordypningsemnene flyttes fra å ligge på 11. og 12. semester til at begge fordypningsemnene skal tas på 11. semester
Se gjeldende studieløpstabell for våren 2010
Endringer fra høsten 2010:
- PSYC4401 - Psykologisk arbeid i førstelinjetjenesten (5 sp)blir gjeninnført på 8. semester
- PSYC4304 (20 sp) forsvinner og blir erstattet med PSYC4301 (15 sp) og PSYC4401 (5 sp) (se ovenfor).
- På 11. semester må studentene i stedet for ett av fordypningsemnene ta PSYC4303 - Psykopatologi. Dette emnet tilsvarer psykopatologidelen i PSYC2203 og samkjøres med dette emnet. Dette skyldes at 11.semesterkullene fra H10-V12 mangler psykopatologien grunnet omrokkeringer i programmet.
Se gjeldende studieløpstabell fra og med høsten 2010
Tematiske områder i profesjonsstudiet:
Metode
En del sentrale metodetema behandles gjentatte ganger gjennom første del av programmet, men da med ulik tyngde, fokus og i ulike kontekster. Eksempler på slike metodetemaer: variasjon, samvariasjon, operasjonalisering, latent vs. observert (begrep vs. indikator), måling, reliabilitet, begrepsvaliditet, indre validitet, ytre validitet, statistisk validitet, estimering, signifikans (tilfeldighet og styrke), kausalitet og ”kontroll for tredjevariabel”.
Metodeundervisning gis både i spesielle metodeemner og i mer tematisk orienterte forskningsemner. Det innledende metodeemnet er i hovedsak et statistikemne med introduksjon av grunnbegreper. Kandidatene får deretter opplæring i eksperimentelle og kvantitativt orienterte metoder både i tilknytning til basisemner som kognitiv-, biologisk-, personlighets- og sosialpsykologi. Innføring i kvalitativ metode foregår parallelt med undervisningen i utviklingspsykologi. Senere – knyttet til hovedoppgaven som avslutter programmet – får kandidatene tilbud å følge fordypningsemner i kvalitativ og kvantitativ metode.
Basaldisipliner
Profesjonsprogrammet starter med et innledende emne som gir en generell oversikt over psykologien, og med psykologiens historie. Innføring i sosialpsykologi - og personlighetspsykologi kommer også tidlig i programmet. Deretter følger undervising i basalemnene: Kognitiv psykologi, nevropsykologi, utviklingspsykologi, anvendt sosialpsykologi og personlighetspsykologi. I tillegg får studentene et kurs som tar opp metapsykologiske problemstillinger knyttet til kunnskapsspørsmål, etikk og kultur
Det er innslag fra basaldisipliner i anvendte emner som diagnostikk, biologiske behandlingsmetoder, pedagogisk psykologi, og deler av terapiundervisningen senere i studieløpet.
Klinisk ferdighetsopplæring
Ferdighetstreningen starter med emner i diagnostikk, etterfulgt av et omfattende emne i terapiteori og psykoterapiforskning. Videre får studentene praktisk intensivundervisning i arbeid med voksne, barn og familier. Ferdighetsopplæringen avsluttes med et praktikum-emne hvor studentene får intensiv undervisning og oppfølging under en terapi. Videre følger alle kandidater et emne som handler om rolle, profesjon og etikk i arbeidet som psykolog.
Den kliniske undervisningen vektlegger generelle ferdigheter, Dette innebærer stor bredde i den kliniske grunnopplæringen og at kandidatene har et enhetlig ferdighets- og kunnskapsnivå ved avslutning av studiet.
Praksis
Tilknyttet basaldisiplinene er det praksisemner som har mer preg av problembasert læring i starten av programmet og blir gradvis mer rettet mot reelle klientmøter. Innledende er det emner i anvendt kognitiv psykologi, nevropsykologi, konsultasjon og observasjon av barn. Det gis praksis i gruppeledelse og førstelinje konsultasjonsarbeid. Midtveis i løpet får studentene praksiserfaringer fra arbeidsplasser som behandler barn/unge og voksne. Hovedpraksis løper over et helt semester (5 måneder) ved en ekstern arbeidsplass der studentene arbeider som psykolog (under veiledning).
Undervisning og læringsformer
Selv om den kunnskapsmengden som kreves til eksamen i all hovedsak finnes i pensum, kan studenten ikke tilegne deg en allsidig psykologisk skolering og tenkemåte bare ved å lese pensum. Undervisningen er derfor lagt opp med sikte på å integrere teori, metode og praktisk erfaring. Det gis opplæring i form av forelesning, seminar, øvelser, gruppeveiledning og individuell veiledning. Undervisningsform er tilpasset læringsmål for det enkelte emne.
Forelesningene skal gi en oversikt over generelle eller spesielle tema innen teoretisk psykologi, og vil kunne inneholde stoff og synspunkter som er så nye at de ennå ikke er kommet med i lærebøkene. Forelesningene skal kunne sette temaene i sammenheng og stake ut hovedlinjene i de ulike temaområdene.
Seminarene forutsetter større studentaktivitet og tettere oppfølging fra faglærers side. Oppgaveskriving på seminarene knyttet til basalemner skal gi studentene øvelse i disponering av stoff, saklig kritikk og alminnelig diskusjon av tema og problemstillinger.
Forelesninger og seminar sammen med øvelser er de mest anvendte undervisningsformene på basal-og metodeemner.
Undervisningen på kliniske ferdighetsemner foregår stort sett i smågrupper på 12 studenter. Undervisningsformen varierer mellom forelsninger, ulike øvelser som rollespill, videoopptak og avspilling, samtaler og veiledning i gruppe eller individuell veiledning.
En kombinasjon av teori og praksis/praktiske øvelser gir den beste muligheten for å utdype hvordan konkrete observasjoner og erfaringer kan settes i sammenheng med teoretiske forståelser. Det vil også gjøre studenten fortrolig med hvordan teoretiske perspektiver, systematiske observasjoner og praktisk utprøving gjensidig utdyper og beriker det psykologiske kunnskapsstoffet.
Praksis gjennomføres på eksterne institusjoner med ekstern veileder godkjent av instituttet, eller på interne klinikker med fast tilsatte eller innleide veiledere.
Eksamens- og vurderingsformer
Eksamens- og vurderingsformer er forsøkt tilpasset undervisningsform, læringsmål og holdningsmål for det enkelte emne. Det legges også vekt på at studenten skal ha varierte eksamens- og vurderingsformer. I løpet av studiet vil studenten få erfaring med både muntlig eksamen, skoleeksamen, semesteroppgave, oppgitt hjemmeoppgave, gruppepresentasjoner, rapportskriving og vurdering av gjennomført praksis og ferdighetsøvelser.
Studieprogrammet bruker gradert karakterskala A-F og karakterskalaen Bestått/Ikke bestått.
Profesjonsprogrammet omfattes av Kunnskapsdepartementets forskrift om skikkethetsvurdering i høyre utdanning fastsatt 30. juni 2006.
Rutiner for skikkethetsvurdering ved Psykologisk institutt
Annet
Undervisning og eksamen på alle emner som inngår i profesjonsprogrammet i psykologi er forbeholdt studenter som er tatt opp som student på programmet.
5-årig løp (gammel studieordning)
Femårig studieprogram består av til sammen 10 semestre, fordelt på 1. og 2. avdeling. Disse semestrene må tas i rekkefølge.
1. avdeling
1. avdeling skal gi en solid og allsidig kunnskap om de forskjellige områder innenfor psykologien og deres vitenskapelige grunnlag. Du får konkret kjennskap til de viktigste teorier, forskningsmetoder og resultater. 1. avdeling er sentral i studiet idet du her lærer den psykologiske teorien og metodikken som kreves i den yrkesorienterte 2. avdeling og i arbeidslivet. Hvert av semestrene er organisert rundt et hovedtema der psykologisk kunnskap, metoder og teorier blir behandlet ut fra ulike perspektiver.
Eksamen på 1. avdeling holdes i hvert semester. Eksamen tas til den tid som følger av studieplanen.I tillegg til disse fem eksamener må obligatorisk aktivitet og støttedisipliner være gjennomført før godkjenning av 1. avdeling.
Grunnet omlegging av programmet med oppstart høsten 2007 vil det våren 2007 være følgende endringer på 1.avdeling: Støttedisiplinen i psykiatri, PSPSYK, tas ut fra 5. semester. 1. avdeling godkjennes uten at PSPSYK er gjennomført. Innholdet i 5. semester, PSYK1PF, endres litt i forhold til høsten 2006. Se emnebeskrivelse.
2. avdeling
2. avdeling er sterkere yrkesorientert enn 1. avdeling og har som målsetting fordypende studier i anvendt og klinisk psykologi, som skal gi deg generell kyndighet i fagpsykologisk arbeid på ulike yrkesområder. Det profesjonsrettede formålet med 2. avdeling nås først og fremst gjennom at praksis er integrert i den løpende undervisning og gjennom demonstrasjoner og øvelser. Undervisningen vil, der det er hensiktsmessig, bli lagt til interne klinikker og eksterne institusjoner instituttet har avtale med. I løpet av 2. avdeling skal du ha arbeidet terapeutisk med klienter under faglig veiledning av lærer.
Eksamen i 2. avdeling holdes i 7. semester og 10 semester. I tillegg til disse to eksamener må obligatorisk aktivitet og praksis være gjennomført før godkjenning av 2. avdeling.
Grunnet omlegging av programmet fra høsten 2007 legges det inn en eksamen etter 6. semester for studenter som følger kullet som har 6. semester våren 2007. Se emnebeskrivelse PSY500.
Du må i løpet av studiet og senest ved oppmelding til avsluttende eksamen i 2. avdeling ha levert et større vitenskapelig arbeide: Hovedoppgaven.
Cand. -psychol. graden oppnås ved bestått 1. avdeling, 2. avdeling og godkjent hovedoppgave.
Studieløpstabell for 5-årig løp (gammel studieordning):
| 10. semester | PSY520 - Profesjonsstudiet i psykologi, 10. semester Fordypningskurs, frie kurs, eksamen og hovedoppgaveinnlevering på koden: PSYKHO | |||||||||||||||||||||||||||||
| 9. semester | PSY512 - Profesjonsstudiet i psykologi, 9. semester Fordypningskurs, fordypningspraksis, frie kurs, F9 - kurs i profesjon, lover og fagetikk. | |||||||||||||||||||||||||||||
| 8. semester | PSY511 - Profesjonsstudiet i psykologi, 8. semester Hovedpraksis, fordypningskurs: BFT2, DT2, SKT2, terapeutiske verktøy. | |||||||||||||||||||||||||||||
| 7. semester | PSY510 - Profesjonsstudiet i psykologi, 7. semester Felleskurs F7- F8, F7-praksis, fordypningskurs: BFT1, DT1, SKT1. Felleskurseksamen. | |||||||||||||||||||||||||||||
| 6. semester | PSY500 - Profesjonsstudiet i psykologi, 6. semester Felleskurs F1 - F6 og F1-praksis | |||||||||||||||||||||||||||||
| 5. semester | PSYK1PF - Profesjonsstudiet i psykologi, 5. semester Personlighetspsykologi, prosjektarbeid, metode, praksisseminar med intervjutrening. PSPSYK - Psykiatri støttedisiplin Støttedisplin i psykiatri, siste gang h06 i denne studieplanen | |||||||||||||||||||||||||||||
| 4. semester | PSYK1SO - Sosialpsykologi, 4. semester av profesjonsstudie i psykologi Sosialpsykologi, intervjutrening, prosjektarbeid, metode, støttedisiplin i samfunnsfag PSSAMF - Samfunnsfaglig støttedisiplin | |||||||||||||||||||||||||||||
| 3. semester | PSYK1UT - Profesjonsstudiet i psykologi, 3. semester Utviklingspsykologi, prosjektarbeid, testpsykologi med praksis (PP-kontor), kvalitativ metode | |||||||||||||||||||||||||||||
| 2. semester | PSYK1KN - Profesjonsstudiet i psykologi, 2. semester Biologisk psykologi, prosjektarbeid, design og statistikk, metode | |||||||||||||||||||||||||||||
| 1. semester | PSYK1K - Profesjonsstudiet i psykologi, 1. semester Kognitiv psykologi, statistikk og metode. PSBIO - Nevrobiologi støttedisiplin Kurs i nevrobiologi med nevroanatomi | |||||||||||||||||||||||||||||
| 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | 10 studiepoeng | ||||||||||||||||||||||||||||
Emnet PSYK1KB ble våren 2006 splittet opp i to emner: PSYK1K og PSYK1N.
I tillegg til fast løp innen 2. avdeling må du ha ta et emne innen området arbeids- og organisasjonspsykologi og et emne innen området pedagogisk psykologisk tjeneste.
Felleskurseksamen, PSY510, går ordinært siste gang våren 2007.
Undervisning og eksamen
Tid og sted
Tid og sted for undervisning og eksamen finner du på emnenes semestersider. Se oversikten over emner ved UiO.
Undervisning og læringsformer
Selv om den kunnskapsmengden som kreves til eksamen i all hovedsak finnes i pensum, kan studenten ikke tilegne deg en allsidig psykologisk skolering og tenkemåte bare ved å lese pensum. Undervisningen er derfor lagt opp med sikte på å integrere teori, metode og praktisk erfaring. Det gis opplæring i form av forelesning, seminar, øvelser, gruppeveiledning og individuell veiledning. Undervisningsform er tilpasset læringsmål for det enkelte emne.
Forelesningene skal gi en oversikt over generelle eller spesielle tema innen teoretisk psykologi, og vil kunne inneholde stoff og synspunkter som er så nye at de ennå ikke er kommet med i lærebøkene. Forelesningene skal kunne sette temaene i sammenheng og stake ut hovedlinjene i de ulike temaområdene.
Seminarene forutsetter større studentaktivitet og tettere oppfølging fra faglærers side. Oppgaveskriving på seminarene knyttet til basalemner skal gi studentene øvelse i disponering av stoff, saklig kritikk og alminnelig diskusjon av tema og problemstillinger.
Forelesninger og seminar sammen med øvelser er de mest anvendte undervisningsformene på basal-og metodeemner.
Undervisningen på kliniske ferdighetsemner foregår stort sett i smågrupper på 12 studenter. Undervisningsformen varierer mellom forelsninger, ulike øvelser som rollespill, videoopptak og avspilling, samtaler og veiledning i gruppe eller individuell veiledning.
En kombinasjon av teori og praksis/praktiske øvelser gir den beste muligheten for å utdype hvordan konkrete observasjoner og erfaringer kan settes i sammenheng med teoretiske forståelser. Det vil også gjøre studenten fortrolig med hvordan teoretiske perspektiver, systematiske observasjoner og praktisk utprøving gjensidig utdyper og beriker det psykologiske kunnskapsstoffet.
Praksis
Praksis gjennomføres på eksterne institusjoner med ekstern veileder godkjent av instituttet, eller på interne klinikker med fast tilsatte eller innleide veiledere.
Det gis normalt ikke nytt tilbud om praksisplass eller praktikumsplass dersom man ikke benytter seg av tildelt plass og ikke har gitt beskjed innen permisjonsfristen. Det kan gjøres unntak dersom studenten dokumenterer at særlige hensyn foreligger.
I semesteret forut for emner som inneholder praksisplasser eller praktikumsplasser, er fristen for å søke permisjon 15. mai/1. november semesteret før praksisen starter. For dokumentert sykdom man ikke hadde forutsetning for å vite noe om før denne fristen, gjelder universitetets vanlige frister.
Obligatorisk undervisning
Mange av emnene på programmet har obligatorisk aktivitet. Se emnesidene for mer informasjon.
Undervisningsspråk
Norsk
Undervisningssted
Universitetet i Oslo
Eksamens- og vurderingsformer
Eksamens- og vurderingsformer er forsøkt tilpasset undervisningsform, læringsmål og holdningsmål for det enkelte emne. Det legges også vekt på at studenten skal ha varierte eksamens- og vurderingsformer. I løpet av studiet vil studenten få erfaring med både muntlig eksamen, skoleeksamen, semesteroppgave, oppgitt hjemmeoppgave, gruppepresentasjoner, rapportskriving og vurdering av gjennomført praksis og ferdighetsøvelser.
Profesjonsprogrammet omfattes av Kunnskapsdepartementets forskrift om skikkethetsvurdering i høyre utdanning fastsatt 30. juni 2006.
Rutiner for skikkethetsvurdering ved Psykologisk institutt
Eksamensspråk
I emnene som inngår i studieprogrammet gis eksamensoppgavene på norsk, og eksamensbesvarelsen skal som hovedregel være på norsk, eventuelt på svensk eller dansk. Emnebeskrivelsene gir mer informasjon om målform/språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.
Karaktersystem
I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. § 6.1 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse.
Gyldighet for undervisning og eksamen
Godkjent obligatorisk aktivitet har en varighet på 3 semestre dersom emnet tilbys hvert semester.
Ved avbrudd i studieløpet kan ikke emner eldre enn 7 år innpasses i studiet med mindre særlige grunner skulle tilsi at godkjenningen kan forlenges.
En programstudent som har vært borte fra profesjonsstudiet i psykologi i mer enn to år sammenhengende, kan etter faglig vurdering pålegges av instituttet å gjenta tidligere godkjent obligatorisk undervisning og/eller tidligere beståtte eksamener før studenten får gå videre i studiet.
Se forøvrig egen info om forkunnskapskrav som gjelder på programmet.
Tilrettelegging av undervisning
Studiet regnes som hovedbeskjeftigelsen. Arbeids-, forsknings-, økonomiske forhold og bostedsadresse gir ikke grunnlag for å innvilge tilrettelagt undervisning.
Studentforeldre som har omsorg for barn mellom 1 og 10 år har mulighet til å søke tilrettelegging av undervisning. Videre har studenter med nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 12 mulighet til å søke tilrettelegging av undervisning.
Instituttet kan, hvor det vurderes hensiktsmessig, automatisk plassere studentene på fastsatte grupper i obligatorisk undervisning.
Instituttet vil etter søknad kunne innvilge tilrettelegging av undervisningsaktivitet i form av forhåndsvalg av grupper. Søknad med dokumentasjon må foreligge innen 15. mai for høstsemesteret og 1. november for vårsemesteret. Dersom det ved tidligere søknader er levert dokumentasjon og det søkes på samme grunnlag er det ikke nødvendig å levere samme dokumentasjon flere ganger. Eksempel på dokumentasjon kan være fødselsattest på barn.
Se den enkelte emnebeskrivelse vedrørende forhåndsreservering av praksisplasser. Egne frister gjelder.
Vitnemål
Vitnemålet blir utstedt når du har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Vitnemålet er på bokmål eller nynorsk, avhengig av hvilken målform du har valgt i StudentWeb. Sammen med vitnemålet får du også et vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement. Les mer om utstedelse av vitnemål ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet .
Et semester i utlandet
Som student ved Universitetet i Oslo har du mange muligheter til å ta deler av studiene ved et utenlandsk universitet. Les mer om utvekslingsmulighetene ved UiO og delstudier i utlandet.
Mange studenter ser verdien av å ta deler av studiet sitt i utlandet. Som student på profesjonsstudiet i psykologi har du mulighet til å studere inntil ett semester i utlandet i løpet av første del av programmet. Nærmere informasjon om hvilke semestre det er mulig å reise på utveksling finner du her (OBS! Nye regler fra og med høsten 2011).
Dette forutsetter at du har oppfyllt forkunnskapskravene som gjelder for disse semestrene. Ved spørsmål vedrørende dette, ta kontakt med studiekonsulent Bjørnar Hjulstad.
Hvor kan man reise?
UiO har avtaler med mange utdanningsinstitusjoner over hele verden som studenter fra ulike fagmiljøer kan benytte. Les mer om utvekslingsmulighetene ved UiO og delstudier i utlandet
På de respektive avtalesidene er det angitt om avtalen er beregnet på studenter fra bestemte fagmiljøer, eller om avtalen er åpen for alle.
Profesjonsstudiet i psykologi har også samarbeidsavtale om hovedpraksisopphold i Sør-Afrika
Vær oppmerksom på at det ofte stilles karakterkrav for opptak til utvekslingsavtaler. Ønsker du å utveksle gjennom en utvekslingsavtale som UiO ved Seksjon for internasjonalisering av studier administrerer (UiO-avtalene), så anbefales det sterkt at du i tillegg søker på en avtale som instituttet eller SV-fakultet administrerer. Da øker muligheten for at du får plass på en utvekslingsavtale. Dersom du søker på UiO-avtalene må du også legge ved et anbefalingsbrev fra en vitenskapelig ansatt ved instituttet.
Om du ønsker å studere ved et universitet som ikke har en gjeldende avtale med UiO, snakk med instituttet om mulighetene for dette.
Søknadsprosedyren/Planlegging av utvekslingssemesteret
Før du søker om utveksling, må du finne ut hvilke avtaler som er relevante for deg å søke på. Du søker om utvekslingsplass i SøknadsWeb som åpner ca. en måned før søknadsfristen.
Søknadsfrister:
• 15. februar (for utreise i påfølgende høstsemster)
• 15. september (for utreise i påfølgende vårsmester)
Alle studenter på profesjonsstudiet i psykologi som planlegger å utveksle må søke instituttet om betinget forhåndsgodkjenning av planlagt studieopplegg i utlandet. Vurdering av emner for forhåndsgodkjenning ved utenlandsk lærested gjøres av professor Francisco Pons i god tid før søknadsfristene 15. februar og 15. september. Det er derfor viktig at du starter planleggingen av utvekslingen i god tid før søknadsfristene.
Emnene du skal velge skal i største mulig grad være faglig overlappende med programemnene som går det semesteret du utveksler.
Etter at du har fått en betinget forhåndsgodkjenning for et fullt semesters studier i utlandet fra Francisco Pons kan du søke på utveksling i søknadsweb
Kvittering fra søknadsweb leveres SV-infosenter hvis det er en ERASMUS eller NORDPLUS avtale. Kvittering fra søknadsweb på UiO-avtalene leveres til Knutepunktet - Delstudier i utlandet, 1. etasje i Lucy Smiths hus (tidligere administrasjonsbygningen).
Frist for å levere kvittering fra søknadsweb er: 15.februar og 15.september.
Noen utvekslingsavtaler kan forutsette dokumentasjon på språkkunskaper, karaktersnitt og anbefalingsbrev for å få plass. Les informasjon på det enkelte universitets avtalesider ved UiO i forhold til vedlegg som skal med.
Etter at du har mottatt svar med tilbud om plass på en utvekslingsavtale skal du også levere en formell søknad om forhåndsgodkjenning til SV-infosenter. Eget skjema for dette finner du her Merk at denne søknaden leveres SV infosenter for alle avtaler, også for de avtaler som Seksjon for internasjonalisering av studier i utlandet administrerer.
I denne søknaden skal det fremgå et ryddig oppsett av hvilke emner på profesjonsprogrammet som skal erstattes på bakgrunn av emner som skal avlegges i utlandet (i overensstemmelse med den betingede forhåndsgodkjenningen foretatt av Francisco Pons tidligere).
Forhåndsgodkjenning er ditt bevis på at du får dine delstudier i utlandet godkjent som en del av din grad ved UiO når du kommer hjem igjen. Lånekassen trenger forhåndsgodkjenning for å kunne innvilge støtte til delstudier i utlandet.
Semesterregistrering i Studentweb ved utveksling
Alle utvekslingsstudenter som reiser gjennom UiOs avtaler skal betale semesteravgiften, kopiavgiften og ev. SAIH-tierne på vanlig måte innen fristene 1.februar /1.september. I tillegg skal man semesterregistrere seg.
Du kan benytte en funksjon i din utdanningsplan i Studentweb for å registrere ditt utvekslingsopphold: velg UTV30 – opphold i utlandet (et halvt år) under ”legg til emner” i utdanningsplanen.
Mer informasjon om dette finner du her
Du skal ikke søke om permisjon (dette gjelder kun dersom man reiser på utveksling til institusjoner som UiO ikke har utvekslingsavtaler med).
Praktisk
Det er mange ting du må tenke på og planlegge tidlig i forbindelse med et delstudium i utlandet. Husk å akseptere tilbudet fra universitetet før fristen går. SV-fakultetet har også laget en egen nettside med noen råd og tips om ting du bør tenke på i forbindelse med planleggingen av utenlandsoppholdet
Hvis du ønsker studieveiledning i forbindelse med planlegging av delstudier i utlandet, kontakt internasjonal administrativ koordinator ved instituttet Gunnar A. Malmin
Etter hjemkomst
Når du kommer tilbake, må du søke om endelig faglig godkjenning av emnene/kursene du har tatt i utlandet. Dette er viktig både for å få innpassing av delstudiene i graden din og for at du skal få omgjort lån til stipend i Lånekassen. Lever eget skjema for endelig godkjenning til SV-infosenter sammen med dokumentasjon (karakterutskrift eller tilsvarende) på emnene du har avlagt i utlandet.
Studiekvalitet
Vi vil gi en aktuell og relevant utdanning, med best mulig undervisning og veiledning. Derfor er det viktig at du som student bidrar med tilbakemeldinger og deltar i evaluering av studiene.
Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:
- Programledelsen vurderer årlig om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur.
- Fakultetet foretar minst hvert fjerde år en grundigere evaluering av programmet, der også eksterne representanter deltar.
- Emnene som inngår i programmet evalueres.
Les mer om kvalitetssystemet for utdanningen ved UiO.
I tråd med Kvalitetssystemet ved UiO er alle studieprogrammer og emner pålagt felles rammer for kvalitetssikringsarbeid og systematisering av evalueringsrutiner. Hensikten med disse rutinene er å identifisere indikatorer på manglende eller god kvalitet, og er et ledd i et kontinuerlig arbeid med å sikre og forbedre kvaliteten på studietilbudet.
Som student vil du derfor bli bedt om å delta i flere forskjellige evalueringer gjennom din studietid. Det kan for eksempel dreie seg om deltakelse i spørreundersøkelser, tilbakemeldinger til emneansvarlige eller deltakelse i fokusgrupper, både på ditt studieprogram og på de enkelte emner som inngår i studieløpet ditt.
Studieprogrammet lager årlig en rapport om studiekvalitet for foregående studieår der blant annet gjennomføringsdata og resultater fra studentevaluering inngår i datamaterialet. Tiltak for videre arbeid med studiekvalitet skal være en del av rapporten.
Med jevne mellomrom, og minst hvert 4. år eller ved tegn på kvalitetssvikt, vil det bli gjennomført en periodisk evaluering av programmet som helhet. I dette arbeidet er dine tilbakemeldinger som student av stor betydning. Det er laget en syklus for når de ulike programmene skal gjennomgå periodisk programevaluering.
Rapporter fra evalueringer
Se her for Kvalitetssystemet ved Psykologisk institutt
Jobb og videre studier
Videre studier
Etter endt studium oppnår du graden cand.psychol. Graden cand. psychol gir deg muligheten til å gå videre til et doktorgradsstudium (ph.d), eller annen type forskning.
Les mer om ph.d programmet på Psykologisk institutt her
Yrkesutøvelse
Kandidater som fullfører profesjonsprogrammet i psykologi skal ha oppnådd tilstrekkelige vitenskapelige kunnskaper, faglige ferdigheter og holdninger til yrkesutøvelse til å godkjennes som psykolog i henhold til Helsepersonell-loven. Etter fullført studium er du derfor kvalifisert til å søke autorisasjon som psykolog og arbeide som psykolog etter innvilget autorisasjon. Kompetansen er etterspurt i både offentlig og privat sektor. Flertallet av psykologer ansettes i helse- og sosialsektoren, skoleverket og arbeids- og attføringssektoren. Ofte er oppgavene knyttet til utredning og behandling av klienter. Noen arbeider med grupper og organisasjoner. Psykologer jobber ofte i team sammen med andre faggrupper. Det er også etterspørsel etter psykologer til undervisnings- og forskningsoppgaver. Det er også behov for psykologer i kommunene. Å få etablert et psykologisk lavterskeltilbud til befolkningen har vært Norsk Psykologforenings hovedsatsingsområde frem mot 2010.
Det første man gjør etter fullført profesjonsutdanning er å søke om autorisasjon. Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som utsteder autorisasjon til psykologer. Ved å klikke på lenken over kan du lese om autorisasjonssøknadsprosessen. Du kan også lese mer om autorisasjon som psykolog her
Hvor, og med hva jobber psykologer i Norge?
Mer om satsingen for lavterskeltilbud til befolkningen i kommunene
Hvordan er det så å jobbe som psykolog i kommunen? Her kan du følge en blogg fra en fersk kommunepsykolog
Spesialistutdanning
Mange velger å spesialistutdanne seg etter den 6-årige psykologiske generalistutdanningen som tilbys ved landets profesjonsprogrammer. Det er Utdanningsavdelingen i Norsk Psykologforening som er ansvarlig for organiseringen av spesialistutdanningen for psykologer i Norge. Les mer om spesialistutdanningen her
Intervjuer med tidligere studenter
Stadig nysgjerrig
Det var nysgjerrighet og interesse for det ”irrasjonelle” ved oss mennesker som førte Zemir Popovac til psykologifaget.
Les hele intervjuet herOmskolert til psykolog
"Jeg har bruk for nesten alle delene av studiet i jobben min", sier Tina Avantis Johnsen . "Alt det vi kanskje ikke skjønte hva vi skulle bruke til mens vi leste i studieårene trenger jeg nå - hver eneste dag".
Les hele intervjuet herKontakt oss
Psykologisk institutt
Besøksadresse:
Forskningsveien 3 A
Ekspedisjonstid:
9-14 (stengt mellom 11og 12)
Postadresse:
Postboks 1094, Blindern
0317 OSLO
Faks: 22 84 50 01
E-post: ekspedisjon@psykologi.uio.no
Web: http://www.sv.uio.no/psi/