Omskolert til psykolog

Hvorfor valgte du å studere psykologi?
 

Etter videregående valgte jeg faktisk først å studere fysioterapi, og tok hele den utdanningen i Oslo. Siste halvåret av fysioterapiutdanningen var psykologi, og da var jeg i grunn hekta. Det halvåret var for meg mer spennende enn resten av fysioterapistudiet til sammen. Etter å ha jobbet som fysioterapeut og med trening på fulltid fikk jeg en større ryggskade og måtte omskolere meg. Da ble psykologi et naturlig valg. Selv om det ble mange år på skolebenken, og et stort studielån, med seks nye år som student på profesjonsstudiet var det en god beslutning å ta. Når jeg skulle velge studie på nytt var det samtidig viktig for meg å velge et yrke jeg kunne ha resten av yrkeslivet mitt. Som psykolog tenker jeg at vi bare blir bedre med årene, og det kjennes trygt.
 

Hva går jobben din konkret ut på?
 

Nå jobber jeg som psykolog ved Tonsåsen Rehabilitering i Etnedal. Der jobber vi med sykelig overvekt og med diabetes. Jeg er eneste psykolog ved Tonsåsen Rehabilitering, og samarbeider tett med et team bestående av lege, ernæringsfysiolog, sykepleiere, diabetessykepleier, sosionom, psykomotorisk fysioterapeut, fysioterapeuter og treningspedagoger. Arbeidsoppgavene mine er å ha individualsamtaler, å gjøre psykologiske vurderinger for inntaksteamet, ha akuttsamtaler, gruppesamtaler, parsamtaler, undervisning og foredrag for brukere samt internopplæring. Vi drar også til en del av brukernes hjemsted for å ha nettverksmøter med deres lokale hjelpeapparat. I tillegg har jeg noen eksterne arbeidsoppgaver, som f. eks å presentere opplegget ved Tonsåsen for sykelig overvektige brukere ved noen av sykehusene i Helse Sør-Øst. Det er hektiske, men varierte, dager.
 

Hvilke deler av studiet får du mest bruk for i jobben din?
 

Jeg har bruk for nesten alle delene av studiet i jobben min. F.eks trenger jeg både kunnskaper i utviklingspsykologi, personlighetspsykologi, nevropsykologi, sosialpsykologi, terapiforskning, etikk, individualbehandling og familiebehandling. Alt det vi kanskje ikke helt skjønte hva vi skulle bruke til mens vi leste det i studieårene trenger jeg nå – hver eneste dag. Daglig trenger jeg også kunnskapen jeg skaffet meg gjennom å skrive semesteroppgaver om overvekt, og en stor hovedoppgave om psykologiske aspekter av fedmekirurgi.
 

Hva er det mest interessante du gjør i jobben din?
 

Det er å få lov til å ha nære, ærlige møter med mange forskjellige mennesker. Å være psykolog er utrolig spennende, og de som kommer til oss viser oss stor tillit ved å velge å fortelle det de forteller. Den tilliten må vi ta godt vare på. For meg som har en bakgrunn som fysioterapeut og treningsinstruktør er feltet sykelig overvekt, som jeg jobber i nå, kjempespennende. Mange av våre brukere har møtt på mange vanskeligheter i livet. Noen har blitt slanket hjemme siden de var 6-7 år, mange har opplevd mobbing eller andre utfordrende. Da blir det alt for enkelt å bare si ”Tren mer og spis mindre”. Det gjør kanskje noe med symptomet (altså i dette tilfellet vekten) en liten stund, men har man ikke jobbet med årsaken til at symptomet oppsto vil man være like langt. Så det å få lov til å forske litt på bakenforliggende årsaksmekanismer sammen med brukerne er en morsom del av jobben.
 

Hvor tidlig tok du kontakt med din nåværende arbeidsgiver, og hvordan kom du i kontakt med bedriften?
 

Jeg brukte mye av utdanningen min på å spisse meg mot feltet sykelig overvekt, til tross for at det er svært få psykologjobber innen dette feltet. Det valget tok jeg ganske enkelt fordi jeg synes dette overvektsfeltet er både spennende, veldig viktig og svært dagsaktuelt. Så da det ble en ledig jobb ved Tonsåsen Rehabilitering et halvt år før jeg var ferdig med studiet tok jeg kontakt. De var villige til å vente på meg det halvåret det tok å bli ferdig. Sånn sett var jeg kjempeheldig, som fikk gå rett ut i en jobb akkurat innen det jeg hadde aller mest lyst til.
 

Følte du deg faglig rustet da du begynte i jobben?
 

Både ja og nei. Etter seks nye år på skolebenken var jeg veldig klar for å komme meg ut i jobb og å gjøre litt nytte for meg igjen. Jeg visste at vi hadde lært mye, men følte meg samtidig ikke helt rustet. Det tror jeg er fordi psykologi nesten er ”takløs kunnskap” – jo mer du leser, jo mer er det liksom å lese og lære. En del av kunnskapen blir nok også bare en del av oss i løpet av de seks studieårene, slik at vi nesten ikke merker at vi har den. I jobbhverdagen min nå føler jeg noen ganger at jeg har mer enn nok kunnskap, mens jeg andre ganger opplever å komme til kort. Da er det bra med en god og erfaren veileder, og det har jeg heldigvis.
 

Hva er ditt inntrykk av arbeidsmarkedet for psykologer i dag?
 

Mitt inntrykk er at arbeidsmarkedet for psykologer er godt. Det er til en hver tid mange ledige stillinger å søke på. Jeg tror det er mellom 300 og 400 ledige psykologstillinger i Norge i dag. Som nyutdannet kan det være vanskelig å få jobb i de mest sentrale strøkene, sånn som i Oslo, men så veldig langt unna må man som oftest ikke om man ikke vil. Som nyutdannet kan man selvsagt heller ikke forvente å kunne få seg jobb med det man kanskje ønsker seg aller mest, men jobb det får du ganske sikkert som psykolog! Etter den 5-årige videreutdanningen vi psykologer kan ta for å bli psykologspesialister åpner jobbmarkedet seg enda mer.

Hvordan er det å være arbeidstaker i forhold til å være student?
 

Det tror jeg nyutdannende psykologer vil oppleve som veldig ulikt. Det er veldig deilig å være ferdig med seks års krevende studier, men litt skummelt også. For meg har overgangen til arbeidslivet vært både spennende, krevende, morsom og slitsom på en gang. Det er mange utfordringer i en psykologhverdag, som krever en erfaring ingen nyutdannede psykologer har. Samtidig er det en utrolig morsom og givende jobb, hvor jeg føler at jeg kan gjøre en forskjell for noen hver eneste dag. Det betyr mye! Jeg er glad jeg har noen ekstra år på baken, og at dette ikke er min aller første jobb. Det kjennes godt å ha pasienterfaring fra tidligere, for selv om fysioterapeuter og psykologer jobber ganske ulikt er jo menneskene man jobber med ganske like. Kropp, følelser og tanker henger jo veldig ofte sammen.
 

Til slutt, har du noen tips til psykologstudenter som skal ta steget ut i arbeidslivet?
 

Det tror jeg må være å slippe ned skuldrene og kose seg i jobben. Vit at du noen dager kommer til å føle deg helt utilstrekkelig og dum som et brød, til tross for lassevis av timer på lesesalen. Da er det lov å spørre noen om råd, eller ganske enkelt være ærlig på at akkurat dette kan jeg ikke noe om. Å jobbe som psykolog er meningsfullt, spennende og både studiet og jobben kan virkelig anbefales!

– Tina Avantis Johnsen, helsepsykologen@yahoo.no -