Psykolog i Favne

Zemir Popovac jobber i Favne Psykologbistand.

Foto: HestHest Reklamebyrå

Zemir Popovac arbeider med psykologisk utredning og psykoterapeutisk behandling av mennesker med ulike former for psykiske lidelser.

Hva går jobben din ut på?

Jeg jobber i en privat klinikk sammen med fem andre psykologer og to psykiatriske sykepleiere. Klinikken heter Favne Psykologbistand og befinner seg i Oslo sentrum. Jobben min består for det meste av utredning og psykoterapeutisk behandling av mennesker med ulike psykiske vansker, folk som er i forskjellige livskriser eller som opplever at de ikke fungerer optimalt i det daglige.

Jeg ble ferdig utdannet psykolog i 2009, og den første jobben fikk jeg på Spesialistenheten for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser på Akutt- og Korttidsavsnittet på Reinsvoll, Sykehuset Innlandet HF. Etter tre år der, jobbet jeg blant annet på Regionalavdelingen for spiseforstyrrelser (RASP) Ullevål og ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Gjøvik.
 

Hva er det mest interessante du gjør i jobben din?

Psykoterapi er det mest interessante, uten tvil. Det å se mennesker bli friske er nesten som å være vitne til en slags fødsel. Jeg tror at det var Donald W. Winnicott som sammenlignet psykoterapeuter med jordmødre, og han hadde et poeng der. Forestill deg å være der når en som over lang tid har vært hemmet av angst, depresjon eller sin personlige stil som stadig skapte problemer, begynner å komme i kontakt med andre følelser i seg, og få andre perspektiver på seg selv, andre mennesker og sitt liv for øvrig. Det ligger en ressurs i alle, og det er herlig å se folk komme i kontakt med egne ressurser.

Hvor tidlig tok du kontakt med din første arbeidsgiver, og hvordan kom du i kontakt med bedriften?

Jeg søkte på en stilling på Spesialistenheten for spiseforstyrrelser på Reinsvoll en måned etter at jeg var ferdig med embetsstudiet. Stillingen var utlyst i Tidsskriftet for Norsk Psykologforening. En måned etterpå var jeg i full jobb der.
 

Følte du deg faglig rustet da du begynte i jobben?

Jeg husker at jeg var spent på det spesifikke med spiseforstyrrelser. Vi hadde ikke mye undervisning og opplæring i behandling av alvorlige spiseforstyrrelser på studiet. Men samtidig følte jeg meg ganske trygg.

Jeg er overbevist om at grunnleggende opplæring og veiledning knyttet til basiskunnskaper om psykisk utvikling, utvikling av psykiske vansker og psykologisk behandling som vi gjennomgår på embetsstudiet danner et godt nok utgangspunkt for å møte utfordringer i klinikken og i arbeidslivet for øvrig. Den terapeutiske holdningen, måten vi lytter til pasienten på og reflekterer over det terapeutiske materialet på, er på mange måter diagnoseuavhengig.
 

Hva er ditt inntrykk av arbeidsmarkedet for psykologer i dag?

Jeg har et inntrykk av at det generelt er et stort behov for vår kompetanse på arbeidsmarkedet, særlig innen psykisk helsevern. Det virker også som at det er vanskelig å få psykologer ut i distriktene. Så, hvis man er villig til å flytte på seg, kan en velge mellom stillinger med gode rammebetingelser.

 

Til slutt, har du noen tips til psykologstudenter som skal ta steget ut i arbeidslivet?

Jeg har lært meg å definere lykke som noe som består av tre ingredienser: (1) å ha god helse, (2) å være i relasjoner preget av gjensidig kjærlighet, og (3) ha en jobb man trives godt med. Så, til dere som skal ut i arbeidslivet: Ikke glem de to første ingrediensene!

 

Publisert 6. juni 2012 13:42 - Sist endret 13. des. 2016 13:13