print logo

Oppbygging og gjennomføring

Studieløpstabell:

12. semester PSYC6300 - Praktikum PSYC6100 - Hovedoppgave
11. semester PSYC6300 - Praktikum PSYC6301 - Etikk, rolle og profesjon PSYC6100 - Hovedoppgave Fordypningsemne Fordypningsemne
10. semester PSYC5400 - Hovedpraksis
9. semester PSYC5304 - Tilstandsbilder, utredning og behandling av barn og unge PSYC5303 - Pedagogisk-psykologisk rådgivning PSYC5401 - Forpraksis barn/unge PSYC5301 - Psykologisk arbeid med familier og systemer PSYC6100 - Hovedoppgave
8. semester PSYC4301 - Psykologisk behandling og behandlingsforskning PSYC4401 - Psykologisk arbeid i førstelinjetjenesten PSYC4302 - Psykologisk behandling av voksne PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi
7. semester PSYC4300 - Utredning av psykiske forstyrrelser hos voksne PSYC4400 - Forpraksis voksne. Relasjonskompetanse. PSYC4500 - Personlighetspsykologi
6. semester PSYC3203 - Anvendt sosialpsykologi PSYC3204 - Perspektiver på psykologien PSYC3401 - Gruppeledelse og gruppedynamikk PSYC3101 - Kvantitativ metode II PSYC3102 - Prosjekt - sosialpsykologi
5. semester PSYC3200 - Utviklingspsykologi PSYC3201 - Kommunikasjon og læring PSYC3400 - Test, observasjon av barn PSYC3100 - Kvalitativ metode
4. semester PSYC2202 - Kognitiv nevrovitenskap PSYC2205 - Psykopatologi PSYC2402 - Psykologisk testkurs PSYC2102 - Eksperimentalpsykologisk metode II PSYC2103 - Prosjekt - Kognitiv og nevropsykologi
3. semester PSYC2200 - Kognitiv psykologi PSYC2201 - Nevrobiologi, genetikk og nevroanatomi PSYC2400 - Anvendt kognitiv psykologi PSYC2101 - Kvantitativ metode I
2. semester PSYC1204 - Innføring i sosial - og personlighetspsykologi PSYC1202 - Psykologrollen PSYC1203 - Psykologi og vitenskap PSYC1100 - Innføring i metode
1. semester EXPHIL03 - Examen philosophicum PSYC1200 - Innføring i generell psykologi
  10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng

Tematiske områder i profesjonsstudiet:

Metode

En del sentrale metodetema behandles gjentatte ganger gjennom første del av programmet, men da med ulik tyngde, fokus og i ulike kontekster. Eksempler på slike metodetemaer: variasjon, samvariasjon, operasjonalisering, latent vs. observert (begrep vs. indikator), måling, reliabilitet, begrepsvaliditet, indre validitet, ytre validitet, statistisk validitet, estimering, signifikans (tilfeldighet og styrke), kausalitet og ”kontroll for tredjevariabel”.

Metodeundervisning gis både i spesielle metodeemner og i mer tematisk orienterte forskningsemner. Det innledende metodeemnet er i hovedsak et statistikemne med introduksjon av grunnbegreper. Kandidatene får deretter opplæring i eksperimentelle og kvantitativt orienterte metoder både i tilknytning til basisemner som kognitiv-, biologisk-, personlighets- og sosialpsykologi. Innføring i kvalitativ metode foregår parallelt med undervisningen i utviklingspsykologi. Senere – knyttet til hovedoppgaven som avslutter programmet – får kandidatene tilbud å følge fordypningsemner i kvalitativ og kvantitativ metode.

Basaldisipliner

Profesjonsprogrammet starter med et innledende emne som gir en generell oversikt over psykologien, og med psykologiens historie. Innføring i sosialpsykologi - og personlighetspsykologi kommer også tidlig i programmet. Deretter følger undervising i basalemnene: Kognitiv psykologi, nevropsykologi, utviklingspsykologi, anvendt sosialpsykologi og personlighetspsykologi. I tillegg får studentene et kurs som tar opp metapsykologiske problemstillinger knyttet til kunnskapsspørsmål, etikk og kultur

Det er innslag fra basaldisipliner i anvendte emner som diagnostikk, biologiske behandlingsmetoder, pedagogisk psykologi, og deler av terapiundervisningen senere i studieløpet.

Klinisk ferdighetsopplæring

Ferdighetstreningen starter med emner i diagnostikk, etterfulgt av et omfattende emne i terapiteori og psykoterapiforskning. Videre får studentene praktisk intensivundervisning i arbeid med voksne, barn og familier. Ferdighetsopplæringen avsluttes med et praktikum-emne hvor studentene får intensiv undervisning og oppfølging under en terapi. Videre følger alle kandidater et emne som handler om rolle, profesjon og etikk i arbeidet som psykolog.

Den kliniske undervisningen vektlegger generelle ferdigheter, Dette innebærer stor bredde i den kliniske grunnopplæringen og at kandidatene har et enhetlig ferdighets- og kunnskapsnivå ved avslutning av studiet.

Praksis

Tilknyttet basaldisiplinene er det praksisemner som har mer preg av problembasert læring i starten av programmet og blir gradvis mer rettet mot reelle klientmøter. Innledende er det emner i anvendt kognitiv psykologi, nevropsykologi, konsultasjon og observasjon av barn. Det gis praksis i gruppeledelse og førstelinje konsultasjonsarbeid. Midtveis i løpet får studentene praksiserfaringer fra arbeidsplasser som behandler barn/unge og voksne. Hovedpraksis løper over et helt semester (5 måneder) ved en ekstern arbeidsplass der studentene arbeider som psykolog (under veiledning).

Undervisning og læringsformer

Selv om den kunnskapsmengden som kreves til eksamen i all hovedsak finnes i pensum, kan studenten ikke tilegne deg en allsidig psykologisk skolering og tenkemåte bare ved å lese pensum. Undervisningen er derfor lagt opp med sikte på å integrere teori, metode og praktisk erfaring. Det gis opplæring i form av forelesning, seminar, øvelser, gruppeveiledning og individuell veiledning. Undervisningsform er tilpasset læringsmål for det enkelte emne.

Forelesningene skal gi en oversikt over generelle eller spesielle tema innen teoretisk psykologi, og vil kunne inneholde stoff og synspunkter som er så nye at de ennå ikke er kommet med i lærebøkene. Forelesningene skal kunne sette temaene i sammenheng og stake ut hovedlinjene i de ulike temaområdene.

Seminarene forutsetter større studentaktivitet og tettere oppfølging fra faglærers side. Oppgaveskriving på seminarene knyttet til basalemner skal gi studentene øvelse i disponering av stoff, saklig kritikk og alminnelig diskusjon av tema og problemstillinger.

Forelesninger og seminar sammen med øvelser er de mest anvendte undervisningsformene på basal-og metodeemner.

Undervisningen på kliniske ferdighetsemner foregår stort sett i smågrupper på 12 studenter. Undervisningsformen varierer mellom forelsninger, ulike øvelser som rollespill, videoopptak og avspilling, samtaler og veiledning i gruppe eller individuell veiledning.

En kombinasjon av teori og praksis/praktiske øvelser gir den beste muligheten for å utdype hvordan konkrete observasjoner og erfaringer kan settes i sammenheng med teoretiske forståelser. Det vil også gjøre studenten fortrolig med hvordan teoretiske perspektiver, systematiske observasjoner og praktisk utprøving gjensidig utdyper og beriker det psykologiske kunnskapsstoffet.

Praksis gjennomføres på eksterne institusjoner med ekstern veileder godkjent av instituttet, eller på interne klinikker med fast tilsatte eller innleide veiledere.

Eksamens- og vurderingsformer

Eksamens- og vurderingsformer er forsøkt tilpasset undervisningsform, læringsmål og holdningsmål for det enkelte emne. Det legges også vekt på at studenten skal ha varierte eksamens- og vurderingsformer. I løpet av studiet vil studenten få erfaring med både muntlig eksamen, skoleeksamen, semesteroppgave, oppgitt hjemmeoppgave, gruppepresentasjoner, rapportskriving og vurdering av gjennomført praksis og ferdighetsøvelser.

Studieprogrammet bruker gradert karakterskala A-F og karakterskalaen Bestått/Ikke bestått.

Profesjonsprogrammet omfattes av Kunnskapsdepartementets forskrift om skikkethetsvurdering i høyre utdanning fastsatt 30. juni 2006.
Rutiner for skikkethetsvurdering ved Psykologisk institutt

Annet

Undervisning og eksamen på alle emner som inngår i profesjonsprogrammet i psykologi er forbeholdt studenter som er tatt opp som student på programmet.

Vitnemål og grad

Studiet leder fram til graden: cand. psychol.

Vitnemålet blir utstedt når du har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Les mer om vitnemål.

Emne- og semestersider

Klikk deg inn på hvert emne for å finne blant annet:

  • Tid og sted for undervisning og eksamen
  • Pensum og læringskrav

Studiekvalitet

Studieprogrammer og emner blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle studiekvaliteten. Les mer om studiekvalitet.

Publisert 6. jun. 2012 10:00 - Sist endret 28. nov. 2012 13:09