Henrik Wergeland - samfunnsengasjert dikter

Hvordan trivdes du egentlig ved Det teologiske fakultet, Henrik?

Ærlig talt likte jeg meg meget godt, men jeg var vel noe av en radikaler, og vi var litt av et studenterkull! Jeg husker at mine studiekamerater og jeg endte opp i tumulter og håndgemeng med politiet efter en kveldssvir. På en muntlig eksamen begynte jeg å trekke i tvil læren om helvede og den evige pine og havnet i disputt med eksaminator. Men jeg fullførte studiene og blev cand.theol. på fire år.

Men prest ble du altså ikke?

Nei, det blev jeg ikke, men jeg har alltid vært opptatt av religiøse spørsmål, kristendom og mystikk. Som du sikkert vet, er mitt dikteriske hovedverk Skabelsen, Mennesket og Messias.

Du studerte også naturvitenskapelige emner?

Ja, men jeg vil understreke at jeg aldri har opplevet noen konflikt mellem naturvidenskapen og teologien. Heller ikke mellem religionen og politikken regner jeg at der finnes noe skille: At jødene skulle nektes adgang til riket (slik Grunnloven i utgangspunktet krevet) ser jeg som en styggedom; derfor har jeg skrevet diktsamlingene Jøden og Jødinden og engasjert meg for jødenes sak i Norge. Til syvende og sist er det imidlertid diktningen jeg bestandig har levet og brent for – og efter hva jeg vet har også andre av fakultetets tidligere studenter gått hen og blitt diktere.

(Henrik studerte ved fakultetet før kvalitetsreformen, før studieprogrammenes og masternes tid; han var med andre ord ikke master-student.)