Førstekonsulent i NOKUT

Mari Barwin jobber som førstekonsulent i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Hun studerte kriminologi og rettsvitenskap før hun ble tipset om masterprogrammet i rettssosiologi. På rettssosiologi-studiet fikk hun kombinert sin juridiske og samfunnsvitenskapelige interesse.  

Mari Barwin anbefaler studenter til å jobbe med den faglige selvtilliten når de skal søke på jobber. Foto: Privat

Hvorfor valgte du å studere rettssosiologi?

Jeg begynte studiene mine ved UiO på bachelorprogammet i kriminologi ettersom jeg var interessert i hvorfor og hvordan vi som samfunn forholder oss til straff. Etter et år byttet jeg til masterstudiet i rettsvitenskap, fordi jeg ønsket en forståelse av det juridiske feltet. En viktig forskjell på juss og kriminologi/rettssosiologi er at rettsvitenskap er et studium av ulike regler og hvordan de virker sammen. Man lærer ikke vitenskapelig metode, og det er ikke rom for å undersøke hvordan virkeligheten faktisk er – altså en empirisk tilnærming – bare hvilke rettsregler som gjelder. Etter de to første årene av jusstudiet savnet jeg empirien, og gikk tilbake til IKRS og fullførte en bachelor i kriminologi. Men jeg følte meg ikke helt hjemme i faget lenger. Jeg merket at jeg var blitt mer juridisk orientert enn tidligere, og at jeg også interesserte meg for juss utover det som gjelder avvik og straff. En ansatt ved instituttet tipset meg om at rettssosiologi kunne være tingen for meg. Da jeg begynte på master i rettssosiologi følte jeg at jeg kom hjem, rent faglig. Her fikk jeg kombinert forståelsen for hvordan rettssystemet er bygget opp og hvordan rettskilder tolkes med interessen for overbyggende sosiologisk teori og empiriske undersøkelser av samfunnet. Jeg var også med i prøveordningen for gruppeveiledning for studenter. Den følelsen av støtte og forpliktelse som gruppen ga ble avgjørende for at jeg kunne fullføre mastergraden på normert tid. IKRS skiller seg positivt ut blant beslektede programmer jeg kjenner til, både fordi de tilbyr gruppeveiledning og fordi det i løpet av studiet er mye fokus på forskningsarbeidet som skal munne ut i masteroppgaven. Jeg likte at programmet var innrettet som en slags miniversjon av et ph.d.-program. Det tror jeg er nyttig både for kandidater som vil videre i akademia, og for sånne som meg, som vil søke jobb andre steder.

Hvordan fikk du din nåværende jobb?

Da jeg skulle søke jobb, valgte jeg å lage en liste med kriterier som var viktige for meg i valget av stilling og arbeidsplass. Så søkte jeg på en håndfull stillinger som passet den profilen. Jeg brukte bare finn.no som kanal for å finne jobber. På de fleste søknadene hørte jeg ikke noe mer etter at jeg fikk bekreftelse på at søknaden var mottatt, men søknaden til NOKUT førte til at jeg ble innkalt til intervju. Jeg fikk fast jobb omtrent fire måneder etter at jeg var uteksaminert.

Hva tror du er de viktigste faktorene til at nettopp du fikk jobben?

Jeg tror jeg fikk jobben fordi jeg hadde en kombinasjon av samfunnsvitenskapelig og juridisk forståelse og språkteft. Dessuten hadde jeg hadde satt meg grundig inn i hvilke arbeidsoppgaver jeg ville få om jeg ble ansatt. Det gjorde at jeg kunne argumentere overbevisende, med eksempler fra erfaring, på hvorfor jeg var kvalifisert. Jeg tror også at det forarbeidet jeg hadde gjort med å sette meg inn i NOKUTs organisering og virkeområde overbeviste intervjukomiteen om at jeg virkelig var motivert for jobben.

Hva er dine arbeidsoppgaver?

Jeg er saksbehandler i en seksjon som behandler søknader om å opprette nye studietilbud på alle nivåer – fagskole, bachelor, mastergrad og doktorgrad. Selv har jeg til nå jobbet mest med fagskolesektoren. Jeg vurderer de administrative forholdene ved skoler som søker om å få godkjent et tilbud – for eksempel om de har et reglement som er i tråd med forvaltningsloven – og legger til rette for at en sakkyndig komité kan vurdere det faglige innholdet i utdanningen. Jeg kontakter mulige sakkyndige, foreslår dem for søkerinstitusjonene, og forbereder den formelle oppnevningen av komiteen. Jeg bistår også de sakkyndige underveis i vurderingsarbeidet, og ferdigstiller rapporten der vi samler de administrative og de faglige vurderingene. Jeg jobber også en del med språk – jeg utarbeider maler for ulike brev og vedtak, utfører korrektur og språkvask for kolleger, og er seksjonens kontakt i NOKUTs klarspråkarbeid. De fleste arbeidsdagene består av en blanding av vurdering av dokumentasjon som følger med søknader, e-postvekslinger og telefoner med skoler og sakkyndige og interne møter om arbeidet i avdelingen. Innimellom deltar jeg i kursing av skoler som skal søke godkjenning og sakkyndige som skal delta i vurderingsarbeid.

Hvordan bruker du utdanningen fra kriminologi og rettssosiologi i jobben din, og hva er det viktigste du lærte på studiet?

Jeg har alltid hatt interesse for språk. På IKRS var jeg til enhver til omgitt av Nils Christies budskap om at det samfunnsforskere holder på med er for viktig til at vi skal skrive på en måte som bare andre forskere forstår. Dette preger arbeidet mitt hver eneste dag, og passer fint sammen med det som kanskje er den viktigste lærdommen jeg tar med meg fra rettssosiologien, den at det er forskjell på å ha rett og å få retten sin. Jeg oppfatter det å arbeide med den språklige tilgjengeligheten i NOKUT som en form for rettssosiologisk praksis. Jeg vil at alle som er interessert i NOKUTs arbeid – enten det er institusjoner som vil søke om å få godkjent studietilbud, fagfolk som ønsker å melde sin interesse som sakkyndige, studenter som vil lese en vurdering av kvaliteten på studiet de vil søke på, arbeidsgivere som vil vite mer om utdanningen til en kandidat eller en journalist som vil skrive om utdanningskvalitet – skal kunne lese rapportene våre og få noe ut av dem. At forvaltningen på alle nivåer bruker et forståelig språk er i siste instans avgjørende for rettssikkerheten her i landet. Vi har stadig et stykke å gå, også i NOKUT, men jeg er optimist.

Hva er dine beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

I tillegg til de vanlige rådene om å analysere egen motivasjon og å sende få, men gode søknader har jeg en kjepphest: Jobb med den faglige selvtilliten – og begynn gjerne i god tid før du er ferdig utdannet! Ikke tenk at du ikke har erfaring, men prøv heller å analysere hvordan den erfaringen du faktisk har kan komme til nytte. Det kan lønne seg å tenke utenfor det rent faglige. Mitt inntrykk er at de færreste kandidatene fra IKRS får jobb innenfor akademia og forskning, men den generelle kunnskapen og kompetansen du har er mer enn nok til å gjøre deg til en god arbeidstaker i mange slags sektorer. Som fersk masterkandidat har du erfaring med å planlegge og gjennomføre et prosjekt som har et års omfang. Har du skrevet en ren teorioppgave? Da har du vist at du kan analysere og virkelig gå i dybden. Har du gjennomført forskningsintervjuer? Da har du øvelse i å legge til rette for og gjennomføre faglige møter med folk utenfor din egen institusjon. Ikke alle rettssosiologer og kriminologer ender opp i jobber som er direkte fagrelatert, så ikke vær redd for å abstrahere din egen kompetanse. Mye kunnskap tilegnet ved IKRS kan være overførbar til andre felt. Du kan dessuten finne rettssosiologiske og kriminologiske perspektiver på arbeidet i virksomheter som ved første øyekast ligger langt fra IKRS sin portefølje. Og apropos IKRS sin portefølje: Jeg mener at det kan være bra å ha folk med trening i maktkritikk også i maktposisjoner.

 

Publisert 2. feb. 2016 14:25 - Sist endret 8. feb. 2016 11:01