Hva man kan og hva man vil

Etterspurt kompetanse

– Jeg trivdes svært godt på samfunnsgeografi. Miljøet var lite, og det var et privilegium å studere et fag som viste seg å være så nyttig for jobben jeg har nå.

Anders har også erfaring fra arbeid som sykepleier, men bestemte seg for å begynne på universitetet.

– Jeg hadde utdanning fra høyskolen før jeg begynte på samfunnsgeografi, men fant meg raskt til rette på univsersitetet. Fordi jeg allerede var en erfaren student jobbet jeg mer målrettet i forhold til hva jeg kunne tenke meg å gjøre etter studiene. Jeg valgte økonomisk geografi først og fremst av interesse, men også fordi faget gir en kompetanse som arbeidslivet etterspør.

– Mange tenker ikke så mye gjennom hva som skal skje når de er ferdige med å studere. Det handler om å bli bevisst på hva man kan og ikke minst hva man vil, slik at man kan spisse utdanningen sin inn mot den kompetansen arbeidslivet etterspør. Mitt inntrykk er at samfunnsvitere generelt sett er ettertraktet i arbeidslivet, men at det krever at vi i større grad enn for eksempel profesjonsutdanningene må kunne forklare relevansen av utdanningen vår. Derfor er det en viktig oppgave for universitetet å forberede studenter på hva som venter dem i arbeidslivet.

Anders skrev masteroppgaven sin om omstillingsprosessen på et aluminiumssmelteverk i Årdal. Et klassisk tema innenfor samfunnsgeografien, som han selv sier. Han trivdes godt med å skrive masteroppgave:

– Selv om det var perioder med stor frustrasjon var følelsen av å selv være ansvarlig for progresjonen og det arbeidet man gjør en situasjon jeg trivdes godt med. Samtidig følte jeg etter hvert et behov for å bli ferdig. Som masterstudent lever man i en boble, og man har en tendens til å ”glemme” at det er en verden utenfor lesesalen på Blinderen.

Teori i praksis

Gjennom veilederen sin fikk Anders et kort engasjement som forskningsassistent på NIBR, før han fikk stillingen i Akershus fylkeskommune.

– Da jeg søkte på denne stillingen var de ute etter en nyutdannet person. Kombinert med relevant utdanning og arbeidserfaring var dette avgjørende for at jeg fikk jobben. Vi satser særlig på internasjonal profilering, innovasjon og nyskaping og utvikling av næringsklynger i Osloregionen. Jobben er utadrettet og satsingsområdene våre er helt avhengig av samarbeid med både offentlige og private aktører i regionen. Universitetet i Oslo er et eksempel på en våre samarbeidspartnere.

– I hvilken grad får du bruk for samfunnsgeografien i denne jobben?

– Noe av det jeg setter mest pris på ved å jobbe her, er at jeg i praksis ser den teorien jeg lærte på samfunnsgeografi. Mye av det jeg ser bekrefter det jeg var positiv og kritisk til i faget under studietiden. Jeg tror det er viktig å kunne formulere seg godt både skriftlig og muntlig. På universitetet får vi god trening i å skrive, men ikke så mye muntlig praksis. I tillegg til å kunne beherske saksbehandling og skrive rapporter er det vel så viktig å kunne stå foran en forsamling og formidle et budskap. Sistnevnte kunne universitetet med fordel hatt mer fokus på. Generelt vil jeg si at utdannelsen min er veldig relevant for denne jobben. Ikke minst er den teoretiske bakgrunnen fra samfunnsgeografi en stor fordel. Jeg er kjempefornøyd med å være her. Møter mange spennende mennesker, får god oversikt over feltet, jobber tett på Forskningsrådet, Innovasjon Norge, akademia, forvaltningen, ulike bedrifter og foreninger og det statlige nivået.

Likevel innrømmer Anders at han kan savne studietiden også.

– Når man er student har man så mange muligheter. Bruk studietiden godt, avslutter han..

Av Marte Finess Tretvoll