Ønsker å vise det religiøse mangfoldet
Anders Kartzow har hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo. Det at han hadde engasjert seg i religiøst arbeid og i frivillige organisasjoner, og derfor visste mye om organisasjoner, var positivt da han søkte jobb i Samarbeidsrådet for tros- og livsynssamfunn.
Hva jobber du med nå?
Jeg er daglig leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Det er en interesseorganisasjon for tros- og livssynssamfunn i Norge. Vi jobber med påvirkning mot myndigheter for interessene til tros- og livssynssamfunn, og legger til rette for møteplasser for dialog. Vi er kun to ansatte, så jeg gjør veldig mye forskjellig. Det kan være alt fra å legge til rette for møter og seminarer til å ha møter med statssekretæren for Kultur- og kirkedepartementet, svare på stortingsmeldinger og NOUer (Norges offentlige utredninger).
Hvordan havnet du der?
Jeg søkte en stiling som var utlyst. Rett etter at jeg var ferdig med hovedfag jobbet jeg som miljøarbeider på en barnevernsinstitusjon, men etter hvert var jeg på jakt etter noe mer matnyttig i forhold til antropologien. I hovedfagsoppgaven min skrev jeg om dialog som konfliktløsning. Jeg gjorde feltarbeid på Nansenskolen på Lillehammer hvor unge fra det tidligere Jugoslavia ble kurset i å løse konflikter gjennom dialog. Interessen for dialog som konfliktløsning gjorde at denne stillingen virket interessant. I tillegg hadde jeg engasjert meg i religiøst arbeid og i frivillige organisasjoner, så jeg visste mye om organisasjoner da jeg søkte, noe som sikkert var mye av grunnen til at jeg fikk jobben.
Hvordan bruker du antropologien i jobben din?
Det er tretten medlemsorganisasjoner i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og blant disse er det veldig ulike forutsetninger for deltakelse. Sikher og hinduer har for eksempel ikke vært organisert som trossamfunn så lenge i Norge og de kan ha ulike måter å tenke omkring religionspolitikk. Mange kjenner derfor ikke så mye til hvordan dette feltet er politisk organisert. Mitt arbeid handler derfor både om om å bidra til å oversette mellom ulike måter å tenke om dette feltet på, og så handler det også om å utjevne makt ved å bringe frem de mindre trossamfunnenes interesser i dette arbeidet. Jeg er min egen sjef, og setter i gang ting som jeg synes er interessant, også antropologisk. Det er også en form for aktivisme i form av at jeg har et ønske om å vise fram og formidle et bilde av det religiøse mangfold som ikke blir så stereotypt. I og med at jeg har studert maktaspekter ved måter å tilrettelegge dialog på er jeg også oppmerksom på egen rolle i dette.