Leger Uten Grenser

Jon Solaas bekjemper sovesyke i Afrika.

 

Jon Solaas
Foto: Angel Bosi Goi

Jon Solaas har mastergrad i sosialantropologi fra UiO og jobber for Leger Uten Grenser. På oppdrag i DR Kongo jobber han i et helseteam som avdekker, lindrer og hindrer Human African Trypanosomiasis, også kjent som afrikansk sovesyke

Teamet består av en lege, flere sykepleiere, laboratorieteknikere og helsepromotører. Solaas er kommunikasjonsleddet mellom organisasjonens kontor i Berlin og det medisinske teamet i felten. Han har også ansvar for å lede avdelingen.

- Årsaken til at de ønsket å ha en antropolog i denne rollen, er nettopp fordi sovesyken ikke bare er svært vanskelig å diagnostisere, den er også blitt stadig vanskeligere å finne. Jo flere mennesker vi behandler, jo færre tilfeller blir det, og derfor blir det også vanskeligere å finne dem som bærer sykdommen, forteller Solaas.

Fag, jobb og nettverk

Hans oppgave er å jobbe på bakkenivå i felten med teamet som Leger Uten Grenser (MSF) har i DR Kongo. Ved å utvikle en kommunikasjonsstrategi som tar utgangspunkt i lokalkunnskap om sykdommen og informasjon om de tilfellene de diagnostiserer, klarer de å oppdage flere med sovesyken.

- Jeg søkte om å bli feltarbeider i Leger Uten Grenser fordi jeg ønsket å komme nærmere arbeidsoppgaver som jeg var trent til å gjøre som antropolog. Etter en runde med foredrag, intervju, ansettelse, og mitt første oppdrag sensommeren 2016, var jeg klar for et nytt oppdrag. Etter kort tid, fikk jeg mitt andre oppdrag i DR Kongo.  Jeg innså fort hvor heldig jeg var, for det var midt i blinken – en perfekt kombinasjon av tidligere arbeidsoppgaver med antropologi og felt i fokus.

Solaas jobbet i Røde Kors i en periode etter at han tok bachelorgrad, før han tok fatt på mastergraden. Han mener relevant erfaring og nettverk er veldig viktig med tanke på jobbmulighetene etter studiet.

Man trenger ikke nødvendigvis å bli ferdig med studiet fortest mulig, hvis man ikke har noe å gå til. Bruk nettverket du har fra tidligere arbeidserfaring og søk jobb tidlig. Selv begynte jeg prosessen seks måneder før jeg var ferdig med masterstudiet i antropologi.

Innbyggere i landsby i Kongo i kø for helsesjekk.
Sovesyken ikke bare er svært vanskelig å diagnostisere, den er også blitt stadig vanskeligere å finne. Jo flere mennesker vi behandler, jo færre tilfeller blir det, og derfor blir det også vanskeligere å finne dem som bærer sykdommen. Foto: Jon Solaas

Bruker antropologi i hverdagen

Solaas har stor nytte av sin antropologiske kunnskap i jobben og bruker det også mye i det daglige. Han jobber i et team blandet av lokale ansatte, nasjonale ansatte som ofte er langt hjemmefra og feltarbeidere fra utlandet.

Blandingen av ulike kulturer og ståsted er ikke alltid like lett. I stedet for å bare bli frustrert eller tenke negativt, gir antropologien meg et godt utgangspunkt for å forstå hvordan andre handler. Det tror jeg hjelper meg mye i hverdagen i en så annerledes setting.

 

Som student likte Solaas best – og minst – at faget er komplisert.

- Dagens antropologi baserer seg ikke på store teorier som forsøker å forenkle ting og forklare alt. Dette gjør at det er mange unntak å ta hensyn til, og det gjør det vanskelig å si noe om verden i generelle termer. Viktigst av alt baserer antropologi seg på felten, det jeg også liker å kalle virkeligheten. Da er man langt vekk fra teoriene og isteden midt oppi menneskers handlinger og levesett. Feltarbeidet var motivasjonen for hele studiet, og da jeg befant meg alene i Haiti, ble jeg ikke skuffet.

Solaas forteller også at det var et utrolig godt miljø på studiet, som gjorde at han hadde lyst til å fortsette etter første semester. Gode venner var også en sterk støtte på slutten.

Mennesker er ikke enkle

- Hvorfor bør man velge å studere antropologi?

- Du bør velge å studere antropologi fordi det ikke er lett, og det er heller ikke mennesker. Vi er ulike og noen ganger uforståelige, og antropologien kan hjelpe deg med dette. Gjør du rett kombinasjon mellom fag, feltarbeid, fagpersoner og studiekamerater, ender du opp med en kjempekombinasjon som gjør deg rustet til å være med på å bidra til en positiv endring i verden, med utgangspunkt i menneskene du jobber med. Og jeg tror det er dette mange vil når de sier de har lyst til å jobbe med mennesker og hjelpe.

Han tipser om at det er lurt å skrive om noe relevant når man skal velge masteroppgave. Still deg selv spørsmålet om det du skriver om kan passe med noe du har lyst til å jobbe med.

Publisert 19. mai 2017 12:03 - Sist endret 24. mai 2017 09:22