Bruker antropologien i designprosessen

Christin Elisabeth Staubo har tatt en bachelor i sosialantropologi, og har brukt det hun har lært i jobber innenfor design og nå i ulike prosjekter som er en del av masterstudiet i design på Stanford University, California.

Christin Elisabeth Staubo. Foto: Andreas M. Brændhaugen

Alt er kulturelt


Før hun begynte å studere antropologi hadde hun et grunnkurs i kunst og design og en bachelor i møbel- og produktdesign fra England.
– I hovedoppgaven det siste året på bachelorprogrammet skrev jeg om ”Perception of form”, om hva er det som gjør at man oppfatter form og farge på den måten man gjør. Da kom jeg fram til at alt er kulturelt. Det syntes jeg var spennende. Etter det har jeg hatt øynene mine åpne for hvordan kan jeg forstå mer om mennesker og deres forståelse av verden. Dette er veldig viktig for meg som designer. Hvis jeg sitter og finner på masse ting, men som ikke har noe grunnkonsept om hva mennesker tenker og gjør er det ganske ubrukelig.


Etter det jobbet jeg litt i Norge og Paris med trender innen design. Det var en kombinasjon av det kreative og det analytiske. Jeg jobbet også i London med et konsulentselskap, før jeg begynte å jobbe i Norge. Jeg tok et fag på Blindern som het Materiell kultur, det var veldig smalt og interessant, men jeg skjønte at det var her jeg skulle være. Det er her jeg kan lære alt jeg hadde prøvd å lære andre steder, tenkte jeg. Jeg hadde veldig bruk for en bred kontekst. Det er det som er så vanskelig med antropologi, men samtidig så spennende: man tar inn så mange forskjellige faktorer. Etter å ha tatt det faget bestemte jeg meg for å ta en bachelor i antropologi.


Kombinasjonen antropologi og design er helt essensiell


– Jeg har blant annet jobbet med servicedesign i live|work  i Norge hvor jeg kom inn som designer med antropologibakgrunn. Det var perfekt for hvordan de tenkte og jeg lærte en designprosess som var spesiell. Den kommer blandt annet fra IDEO. De lærte meg om en måte å tenke på som kalles “Design Thinking”, der antropologer har en essensiell rolle.
live|work London har et datterselskap i Norge, som med 5 ansatte som jobber på denne måten. Det er mennesker som virkelig prøver å få denne metoden fram. De prøver å kombinere fagene antropologi og design, en kombinasjon jeg tror er helt essensiell.


Servicedesign eller tjenestedesign går ut på at om man lager et produkt, må man tenke på hvilken kontekst det skal være i, man må tenke holistisk. Vi jobbet for eksempel med å lage et offentlig transportsystem i Lillehammer. Offentlig transportsystemer er utviklet for byer hvor det er mange mennesker. Hvordan lager man systemer som passer for steder med mange færre mennesker – som brukeren synes er bra, men som også er lønnsomt de som driver det? Det første stadiet i designprosessen er at man går ut og snakker med mennesker, bruker etnografisk metode. Man trenger ikke snakke med hundre mennesker, man ser faktisk mønstre etter å ha snakket med rundt et dusin . Man har dybdeintervjuer og gjør observasjoner, og ut fra det finner man hvilke behov som finnes og kommer opp med områder man kan utvikle videre. Så lager vi prototyper som vi tester med brukere i flere omganger. Disse prototypene er røffe siden testerene er mer ærlige når ting ser uferdige ut. Fordelen er at man vet at de produktene som kommer ut faktisk fungerer og at det vil lønne seg å investere i dem for selskapene.
Fokuset til de som jobber på denne måten er at de skal forandre verden til det bedre. Det er mye fokus på bærekraftighet, etikk, relasjoner mellom mennesker. Mitt fokus er mer systemer og organisasjoner enn produkter. Hvordan kan jeg få dem til å fungere bedre? Hvis vi får systemene rundt mennesker til å bli bedre, tror jeg også at menneskene har det bedre.
I masterstudiet jobber vi på ulike prosjekter. For eksempel jobber jeg nå for American Heart Association med å finne ut hvordan kinesere tenker om hjerte- og karsykdommer, om muligheter for å lære kinesere hjertekompresjon og å skape mer fokus på hjerteinfarkt i Kina.


Antropologien best i kombinasjon med noe annet


–Store konsulentbyråer har en veldig ovenfra og ned-tilnærming, men fordi vi har antropologien i vår prosess begynner vi fra menneskene og ser hvordan vi kan forandre produkter, systemer og tjenester fra bunnen av. Det å forstå menneskene er viktig, man trenger ikke bare tallene. Det å skjønne hva mennesker sier selv om de ikke sier det er en stor styrke antropologien har.
Jeg ser antropologi som mer som et kombinasjonsstudie, det er da det er virkelig er kraftfullt, det er da man virkelig kan forandre ting.
 

Av Gyro Anna Holen
Publisert 6. juni 2012 14:27 - Sist endret 11. juli 2014 10:33