Vervekoordinator

Eva Cecilie Holthe jobber for Leger uten grenser.

Foto: Privat.

Eva Cecilie Holthe synes hun har fått drømmejobben i Leger uten grenser.

- En sånn type jobb som dette har jeg sett på som en av drømmejobbene mine. Jeg ble kjent med organisasjonen når jeg selv var verver, og tenkte allerede da at det var et sted jeg kunne tenke meg å jobbe. Helt siden tenårene har jeg tenkt at man burde bidra med et eller annet, og jeg har lenge hatt et ønske om å jobbe i en humanitær, idealistisk organisasjon.

Hva går jobben din ut på?

Jeg er koordinator i Oslo for vervekonsulenter. Det går ut på å koordinere ukentlige og daglige team, hvor de skal være og hvem som skal være sammen med dem. Jeg organiserer også reiser, vi reiser nemlig mye i jobben. Da må jeg finne kjøpesentre de kan stå på, og billige flybilletter og hotell.

Jeg har også personalansvar, ansvar for lønn, sykmeldinger, og må holde oversikten over timer. Hvis det er noen konflikter, så må jeg ta det. Mye av jobben min går ut på å motivere, å lage god stemning. Jobben som vervekonsulent er såpass tøff, man kan måtte stå ute i minusgrader og så får man veldig mange “nei”. På morgenmøtene er det da viktig å skape en god stemning og å lage en plan for dagen.

Jeg holder også hele tiden oversikten over resultatene og skriver rapporter. Det er 23 ververe totalt, og målet er at det skal være 14 ute i snitt hver dag.

Videre jobber jeg med rekruttering, kurs og opplæring av ververe. Når vi ansetter ververe ser vi etter oppriktig engasjement, det er veldig viktig for Leger uten grenser. Ververne får ikke provisjon, og vi ønsker ikke at de skal ha en pushy fremgangsmåte. Det er viktig at de har en slags energi og utstråling, for de skal jo få oppmerksomhet på en eller annen måte. Det er også viktig at de kan snakke godt for seg, ikke kikke ned i bakken og mumle et eller annet. De bør også være forberedt på at det er en tøff jobb. I tillegg er det viktig at det er personer man har lyst å ha på teamet, at de kan passe inn.

Det er ikke så mange nordmenn som søker denne jobben. De fleste som søker er fra afrikanske land. Mange søker fordi de har hørt om denne jobben fra ververne på gata og som er brennende engasjerte. Noen har en historie med at noen de kjenner har fått hjelp av Leger uten grenser, eller de vil gjerne gi noe tilbake til hjemlandet.
 

Hvordan fikk du jobben?

Jeg så stillingen var utlyst på Leger uten grenser sine hjemmesider, søkte, og så var jeg gjennom to intervjuer. Jeg har jobbet her i litt over tre måneder. Det var nok mange tilfeldigheter som førte til at jeg fikk jobben, men jeg tror at antropologien faktisk teller en del. Det er et såpass internasjonalt team, så det er en nyttig bakgrunn. Man har et verktøy, og man har en forståelse av at det finnes veldig ulike rasjonaliteter.

Jeg har også tatt halvannet år med drama, teater og kommunikasjon. Det med å motivere, engasjere, og at jeg kan være veldig utadvendt og er opptatt av kommunikasjon spilte nok også en rolle.

At jeg har jobbet som verver tror jeg også var viktig for at jeg skulle få jobben. Jeg vet hvordan det er å gå ute hver dag, jeg har kjent det på kroppen selv. Ellers har jeg jobbet med veldig mye forskjellig ved siden av studiene, så jeg har sett hvordan forskjellige miljøer og yrkesgrupper har det. Det viser kanskje at jeg er veldig nysgjerrig som person.

Får du brukt antropologien i jobben?

Det er så internalisert, jeg vet ikke hva som er meg og hva som er antropologien. Men da jeg studerte fikk jeg en veldig annen forståelse av hvordan ting henger sammen, og hvordan man selv tenker at alt er naturlig, men at det egentlig er få ting som er naturlig. Bare det å ha den bevisstheten om det, og det at folk har så ulike verdensbilder og at ikke ett er mer verdt enn andre, det tror jeg nok hjelper. Og så er det å ha den respekten også viktig. Det er så mange av ververne som har forskjellig religion og levesett.

Jeg har alltid vært opptatt av hvordan folk kommuniserer seg imellom, og forskjellen mellom hva man sier og hva man gjør. Dette ble jeg enda mer bevisst på da jeg studerte antropologi, og det er noe jeg legger merke til i jobben min også.

Det var veldig mye skepsis rundt å ta antropologi, for hva skal man bruke det til. Jeg vil anbefale studenter å studere det de har lyst til. Jeg er veldig glad for at jeg tok antropologi selv om jeg ikke selv visste helt hva jeg skulle bruke det til. Om man ikke får brukt det i en jobb får man i alle fall brukt det i sitt eget liv. Det er viktig uansett, og relevant i så mange sammenhenger. Det handler jo om mennesker. 
 

Er det noe du vil tipse studenter om hvis de ønsker å få jobb innenfor det feltet du jobber?

Det er viktig å vise at man er engasjert også før man søker på en jobb, at man jobber frivillig i en organisasjon. Leger uten grenser, og sikkert også andre organisasjoner, er opptatt av at man skal være oppriktig engasjerte i arbeidet organisasjonen gjør. Det å vise at man har brukt tid og energi på dette på fritida ville jeg anbefalt folk. Det høres jo veldig strategisk ut, men hvis man er spesielt interessert i noe vil jeg anbefale å engasjere seg litt.
 

Publisert 13. juni 2012 14:36 - Sist endret 5. des. 2016 13:39