- Spennet mellom individ og samfunn er svært interessant
sier Ulf Gomnæs (38) når han skal forklare hvorfor han valgte å studere spesialpedagogikk.
– Når du studerer spesialpedagogikk får du både et perspektiv i forhold til individet og et samfunnsperspektiv. Du får en forståelse av at lærevansker på individnivå kan påvirkes både i negativ og positiv retning av forholdene på systemnivå, f.eks i skole og nærmiljø. Det jeg lærte om samspillet mellom individ- og systemnivå på studiet harmonerte også med mine egne arbeidserfaringer fra hjelpeapparatet, forteller Ulf.
Bygget videre på barnevernspedagogutdanning
Etter videregående skole avtjente Ulf siviltjenesten i en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Han lurte på om han skulle utdanne seg til vernepleier, men før han fikk søkt på denne utdanningen fikk han praktikantjobb i en ungdomspsykiatrisk institusjon. – Året i ungdomspsykiatrien gjorde at jeg valgte barnevernspedagog- i stedet for vernepleieutdanning. Det virket som om barnevernspedagogutdanningen var breiere og hadde flere yrkesmuligheter.
Etter at Ulf var ferdig med barnevernspedagogutdanningen jobbet han både i barnevernet, i barne- og ungdomspsykiatrien og i det som den gang het helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU).
- Jeg hadde lyst til å ta mer utdanning, helst noe som bygget videre på det jeg hadde fra før, samtidig som det åpnet opp for nye arbeidsområder. Derfor ble det spesialpedagogikkstudier, forteller Ulf som i år 2000 ble ferdig med cand.ed-graden i spesialpedagogikk (nå erstattet av mastergrad). – Studiet åpnet opp for jobber som var mer orientert mot skoleverket og også for andre deler av hjelpeapparatet enn de jeg tidligere hadde jobbet innenfor, sier Ulf som i dag jobber i den pedagogisk-psykologiske rådgivningstjenesten (PPT) i Stange kommune, men også har jobbet som lærer på Høgskolen i Hedmark.
Spesialisering i utviklingshemning
Ulf forteller at han har vært opptatt av utviklingshemmede og utviklingshemning helt siden barneskolen. – I nærmiljøet bodde det noen barn med utviklingshemning, og i de første årene var disse også en del av skolemiljøet. Det var derfor nærliggende for meg å velge utviklingshemning som spesialiseringsfelt i spesialpedagogikkstudiet. Jeg syntes vel også at jeg allerede hadde fått perspektiver på sosiale og emosjonelle vansker gjennom barnevernspedagogutdanningen.
- I hovedoppgaven min analyserte jeg lov og regelverk knyttet til bruk av tvang og makt i forhold til utviklingshemmede. Jeg så blant annet på de faglige motsetningene som kom til uttrykk, og på hvilke faggrupper og profesjoner som var mest tjent med den nye loven. Ord og formuleringer i lover, forskrifter og rundskriv kan til syvende og siste legge føringer på hvilken fagkompetanse som blir etterspurt, sier Ulf. En av konklusjonene i oppgaven hans var at det atferdsanalytiske begrepsapparatet som ble benyttet i lov og regelverk ville være gunstig for yrkesgrupper hvor denne kompetansen var prioritert, som for eksempel hos vernepleierne.
- Jeg har ellers ikke jobbet kun i forhold til elever med utviklingshemning etter at jeg var ferdig med å studere, sier Ulf. - Men hvis du har kompetanse i forhold til tungt utviklingshemmede, på hvordan du skal møte dem, hvordan du kan få til et samspill, så har du utviklet en varhet for detaljer. Dette kan lett overføres til folk med andre typer lærevansker, som f.eks sosiale og emosjonelle vansker, mener Ulf.
- Og siden utviklingshemmede tradisjonelt har hatt en lav status er det svært viktig å ha med seg et kritisk perspektiv på skole og samfunn… Spesialpedagogikk handler jo om å tilrettelegge for læring: hva er tilrettelagt? hvordan kan vi tilrettelegge? og hva trenger akkurat du for å fungere best mulig?…, oppsummerer han. – Videst sett gir spesialpedagogikkstudiet også en forståelse av oss sjøl, og det samfunnet vi er en del av.