Studiemiljøet er veldig bra!
Kevin Alvaro er veldig fornøyd med studiemiljøet på spesialpedagogikk. Han er i gang med tredje semester og har funnet seg godt til rette.
Skulle egentlig gå på BI
- Rett etter videregående søkte jeg på BI, men kom ikke inn. Jeg ville bli i Oslo fordi jeg spiller i et band, og søkte derfor siviltjeneste. Jeg havna i en barnehage der det befant seg barn med forskjellige funksjonshemninger. Der var jeg i 14 måneder, og fortsatte å jobbe der et halvt år etterpå. Jeg fant ut at dette var det jeg ville jobbe med, og undersøkte hva slags utdannelse jeg kunne ta for å gjøre det. Slik fant jeg spesialpedagogikk.
Relevant studium
- Det første året tar spesialpedagogikk- og pedagogikkstudentene et felles innføringsemne i utdanningsvitenskap, UTVIT1000 - Innføring i utdanningsvitenskap. Der lærte vi mye felles grunnleggende pedagogisk teori. Jeg hadde trodd at vi skulle hoppe mer rett i det, og var ikke så veldig fornøyd. Jeg vurderte å bytte til lærerstudiet, men så jobbet jeg i barnehagen igjen i sommer, og ble igjen overbevist om at det var spesialpedagog jeg ville bli. Det andre året har jeg vært mer fornøyd med, og jeg er glad jeg fortsatte. Dette semesteret tar vi to emner: SPED2000 - Didaktikk og spesialpedagogisk virksomhet og SPED1000 - Spesialpedagogikk: normalitet, avvik og funksjonshemning. SPED2000 handler mye om didaktikk og læreplanteori, mens SPED1000 er veldig relevant for det jeg jobbet med i barnehagen. Jeg liker dette emnet best. Etter jul skal vi i den første praksisperioden. Vi skal være fire studenter sammen, og det er snakk om at vi skal til Frambu, et senter der det jobbes med ulike funksjonshemminger. Det blir spennende!
Hørselshemmede barn
- Det virker som det er mange jobber å velge mellom etter at man er ferdig med studiene. Alt fra barneskole og oppover. Jeg tenker selv å ta en masterfordypning i audiopedagogikk og jobbe med hørselshemmede barn.
Jeg har blitt kjent med mye folk
- Studiemiljøet er veldig bra! Jeg har blitt kjent med folk jeg aldri ville blitt kjent med om jeg ikke hadde gått her. Noen er veldig forskjellig fra meg, det er artig! Det er ikke skummelt å gå her, så lenge man er tilstede blir man jo kjent med folk. Den første jeg ble kjent med var en som satt ved siden av meg på forelesning helt i begynnelsen av studiet. Det er riktignok veldig mange jenter på spesialpedagogikk, vi er bare 5-10 gutter, vil jeg tro. Men jeg klager ikke! For å si det sånn, på fredagspuben kommer det ofte bort jenter til meg som vet hvem jeg er, fordi jeg er gutt, men som jeg ikke kjenner… Noen ganger savner jeg flere gutter, men som sagt, jeg klager ikke. Og jeg har jo kamerater utenom. Det er ellers en del studentfester, og om man vil ta en pause fra lesingen er det ikke noe problem å finne en kafé å slå seg ned på. Jeg ville ikke hatt det annerledes!