Jobber som spesialpedagog i skolen
Lene Sandsdalen (23) var ferdig med bachelorstudiet i spesialpedagogikk sommeren 2006. Nå jobber hun som spesialpedagog i skolen. I 60% av arbeidstiden er Lene i en spesialklasse med 9 elever på 8.-10. trinn. Resten av tiden er hun i en vanlig 6. klasse sammen med én elev. Hun jobber både med undervisning og tilrettelegging, skriver individuelle opplæringsplaner og er kontaktlærer for én elev. – Det er veldig spennende å jobbe med disse ungdommene, sier Lene. Små ting betyr veldig mye, og ingen dager er like.
Relevant bacheloroppgave om Asperger
I spesialklassen er det ni elever med veldig ulike behov. Flere av dem har Asperger og andre autismeliknende tilstander, mens den ene eleven hun jobber med i den vanlige klassen har ADHD i tillegg til Asperger syndrom. – Jeg fikk nok jobben fordi jeg hadde skrevet bacheloroppgave om Asperger, forteller Lene.
En spennende og variert jobb
Lene underviser og tilrettelegger i både samfunnsfag, norsk, gym, heimkunnskap og matte. I tillegg til dette skriver hun halvårsrapporter, individuelle opplæringsplaner og er kontaktlærer for én elev. Lene har blant annet en time i uka der hun og to elever drar i butikken og handler inn mat til heimkunnskapen. – Dette er god trening for elevene, der vi også drar inn matematikk, forteller hun.
– Det er en variert, spennende og til tider krevende hverdag. Jeg tror det er en fordel at jeg som person er en rolig type, sier Lene. Hun synes det er utfordrende å jobbe med ungdommer med spesielle behov. – I en slik jobb kan man ikke være så veldig sårbar. Man kan få mange negative tilbakemeldinger og oppleve vanskelige episoder. Dette er som oftest tegn på kommunikasjonsvansker, sier Lene. Samtidig opplever Lene at små ting betyr veldig mye; små, positive ting som man kanskje ikke legger så godt merke til i en vanlig klasse. – Jeg er veldig glad i elevene, sier Lene. Vi går gjennom godt og vondt sammen, og får et spesielt forhold til hverandre. Dette er virkelig en jobb der man kjenner at man er til hjelp for andre, og det er en god følelse!
Jeg har vært veldig heldig
Det var tøft å begynne som spesialpedagog som ung og nyutdannet. Lene skulle gjerne ha hatt noen undervisningsfag i utdanningen sin i tillegg til spesialpedagogikken. Mange skoler krever at man har det for å få jobb. – Men et sted må man jo begynne, og studiene i spesialpedagogikk er helt klart en god basis. Lene forteller at hun synes praksisen i studietiden var bra, og at det gjerne kunne vært mer av det. Også PBL-undervisningen i studiet var lærerikt, sier Lene, - men det 3. året av studiet var det beste og mest konkrete.
Lene hadde opprinnelig planer om å ta bachelorstudiet i psykologi. Hun kom ikke inn, men hadde også søkt på bachelorstudiet i spesialpedagogikk. – Det at jeg endte opp med spesialpedagogikk istedenfor psykologi har jeg ikke angret på, sier Lene. Skulle jeg valgt på nytt igjen i dag, ville jeg nok valgt spesialpedagogikk om igjen.
En flott erfaring å ta med seg!
Lenge tenkte Lene at hun skulle gå rett videre på masterstudiet, studieretning for psykososiale vansker. Hun håpet at dette etter hvert kunne føre til en jobb innen barnevernet. Hun søkte på masterstudiet og kom inn. Men så dukket muligheten for et årsvikariat som spesialpedagog i skolen opp. – Jeg er jo ung og har ikke dårlig tid. Dette er en flott erfaring å ta med seg videre!
Fremtidsplaner
Lene likte seg godt på spesialpedagogikkstudiet og på Helga Engs hus. Mange av hennes kullkamerater fortsatte rett videre på masterstudiet. Lene har nå fått tilbud om å fortsette i stillingen som spesialpedagog i skolen enda ett år. – Etter det får vi se hva som skjer, sier Lene. Kanskje fortsetter jeg på masterstudiet i spesialpedagogikk. Jeg vurderer eventuelt å ta noen undervisningsfag slik at jeg står sterkere rustet til å forstette og jobbe som spesialpedagog i skolen. Det trives jeg nemlig veldig godt med!