Internasjonal politikk/internasjonale studier

Kjerneområdet internasjonal politikk omfatter studiet av staters utenrikspolitikk, relasjoner mellom stater, rollene til andre typer aktører (bl.a. ikke-statlige organisasjoner) i politiske prosesser på det internasjonale plan, inter- og overnasjonale institusjoner, samt det internasjonale politiske system i stort. På masternivå gis det undervisning som dekker alle disse områdene. Det gis også undervisning om sentrale teoretiske tilnærmingsmåter til studiet av internasjonal politikk. Instituttet har som mål å gi et undervisningstilbud som gir analytisk og metodisk verktøy for eget faglig arbeid, empirisk kunnskap om sentrale spørsmål og utviklingstrekk i internasjonal politikk i vår tid, og som stimulerer til refleksjon over sentrale metateoretiske og metodologiske problemstillinger.

Studiet av staters utenrikspolitikk har to hovedformål. Det ene er å beskrive - gjerne i komparative termer - karakteristiske trekk ved den utenrikspolitikk en bestemt stat (for eksempel USA) eller en bestemt type stat (for eksempel stormakter) fører. Det andre er å forklare forskjeller og likheter i utenrikspolitiske orienteringer eller atferd. Hvor langt kan vi forstå staters utenrikspolitikk som uttrykk for rasjonell kalkulasjon av nytteverdiene av tilgjengelige handlingsalternativer? Hvor viktige er normer eller forestillinger om kollektiv (nasjonal, ideologisk) identitet som føringer for ulike typer beslutninger? Hvilken rolle spiller interne faktorer som styreform, politisk og administrativ organisering, og regjeringers sammensetning og interne politiske handlingsrom?

 

Relasjoner mellom stater studeres dels med referanse til generelle kategorier som konflikt og samarbeid, dels med fokus på bestemte typer prosesser (som forhandlinger og integrasjon). Interessen vil av og til være konsentrert om et bilateralt forhold (for eksempel Norge - Russland), andre ganger er vi opptatt av relasjoner innenfor eller mellom større grupper av stater (eksempelvis innenfor Europa, mellom ”Nord” og ”Sør”, eller mellom land i ”Sør”). Noe av undervisningen går nærmere inn på bestemte saksområder. Aktuelle eksempler er sikkerhet, handel og investeringer, energipolitikk, miljøpolitikk. (Se egen redegjørelse for internasjonal politisk økonomi.)   

I studiet av transnasjonale politiske relasjoner er interessen dels knyttet til den innflytelse frivillige organisasjoner, kampanjer og andre ikke-statlige aktører kan ha på staters utenrikspolitikk og på inter- eller overnasjonale organisasjoner, dels til betydningen av transnasjonale nettverk, organisasjoner og regimer som institusjoner med selvstendige styrings- og kontrollfunksjoner (”governance”) innenfor privat næringsliv eller det sivile samfunn.

 

Studiet av internasjonale organisasjoner og regimer er konsentrert om to hovedspørsmål. Det ene er knyttet til opprettelse og utforming av slike institusjoner. Hvordan skal vi forstå at organisasjoner og regimer dannes på noen saksområder og i visse situasjoner, men ikke i andre? Hvordan skal vi forklare likheter og forskjeller mellom de institusjonene som dannes? Det andre hovedspørsmålet er knyttet til effekter. Hvorfor ”lykkes” noen organisasjoner og regimer bedre enn andre? Hvorfor overholdes noen avtaler, mens andre bryter sammen? Hvordan påvirker ulike institusjoner medlemsstater og stater som står utenfor? Hvor stor betydning har utformingen av en institusjon (eller en avtale) for utfallet?

I studiet av det internasjonale politiske system som helhet er interessen dels knyttet til å beskrive og forklare viktige utviklingstrekk som globalisering og endring i konfliktkonfigurasjoner og maktstrukturer, dels i å forstå effekter av slike endringsprosesser for bl.a. forekomsten av krig eller fordelingen av velstand. Er det slik at jo mer utbredt demokratiske styreformer blir, dess færre kriger vil vi oppleve? Er perioder der en ”hegemon” taper terreng til en eller flere raskt voksende ”rivaler” preget av ustabilitet og høy risiko for krig? Hvis disse tesene er riktige, hvilke implikasjoner har de for dagens situasjon?   

Masterstudiet i internasjonal politikk gir kompetanse for yrkeskarrierer i mange ulike retninger. De fleste kandidatene arbeider i offentlig forvaltning, mange med internasjonale saker som hovedfelt. Noen går til internasjonale organisasjoner, noen til næringsliv, interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner med et ideelt formål, et mindre antall går inn i medievirksomhet. I Oslo-området finnes det også flere institutter som spesialiserer seg på forskning og utredning innenfor fagfeltet, og flere av våre kandidater har funnet arbeid i den sektoren.

 

 

STV4284B The politics of international investments, production and trade

STV4287B Internasjonal politikk og utenrikspolitikk i Afrika sør for Sahara

 

 

               

                Dag Harald Claes

                Karin Dokken

                Håvard Hegre

                Jon Hovi

                Helge Hveem

                Janne Haaland Matlary

                Anne Julie Semb

                Arild Underdal

                Øyvind Østerud

 

Instituttet har for tiden også flere i stipendiat- eller post.doc.-stilling som bidrar til undervisning og veiledning innenfor fagområdet:

                Marit Brochmann

                Øivind Bratberg

                Kristian Helland-Hansen

                Bjørn Høyland

                Martin Austvoll Nome

                Gudrun Østby

 

Også forskere ved ARENA, CICERO og SUM samt ved institutter som FAFO, FNI, FFI, IFS, NUPI og PRIO bidrar regelmessig til undervisning og veiledning innenfor IP. Flere av disse instituttene utlyser regelmessig studentstipend, som gir studenter mulighet for å arbeide med masteroppgaven i tilknytning til en av instituttets forskergrupper.