Offentlig politikk og administrasjon

Studiet i offentlig politikk og administrasjon (OPA) utgjør ett av fem kjerneområder ved Institutt for statsvitenskap. Denne spesialiseringen formidler kunnskap som er direkte anvendbar i mange yrker i offentlig og privat sektor. Samtidig legges det vekt på bruk av teori og refleksjon for bedre å forstå moderne institusjoner og beslutningsprosesser. På bachelornivå gis det grunnleggende kunnskap om politisk styring, om politiske og administrative institusjoners oppbygging og virkemåte, og om hvordan offentlig politikk utformes og iverksettes.

Emnene som tilbys i masterstudiet, er nært knyttet til pågående forskningsprosjekter. Prosjektene springer ut av aktuelle samfunnsproblemer, slik som spørsmålet om politisk styring av forvaltningen, modernisering av offentlig sektor, styring av helsesektoren, samordning av velferdstilbud til svake grupper, gjennomføring av miljøverntiltak, politisk-administrative konsekvenser av ny teknologi (IKT), utvikling av lokaldemokratiet og integrering av innvandrere som offentliglig oppgave.

Undervisningen og forskningen er internasjonalt preget og foregår i stor utstrekning i samarbeid med fagmiljøer i andre land. F. eks. gjennomføres det prosjekter om europeisk integrasjon, demokratibygging i post-kommunistiske land, administrativ kapasitetsstyrking i utviklingsland og forvaltningsmodernisering på tvers av landegrenser. Studentene skriver gjerne emne- og masteroppgaver i tilknytning til et forskningsprosjekt.

Eksempler på spørsmål som belyses gjennom undervisning og forskning på området:

- Hva er de vanligste problemene knyttet til endringsprosesser i offentlige institusjoner? Hvorfor stopper endringsprosesser ofte opp? Er f. eks. helseforvaltningen organisert på en hensiktsmessig måte?

- Hva er egnede virkemidler for å nå mål i offentlig politikk? Hvorfor er det ofte avvik mellom mål og resultater? Hva kommer det f eks av at det fortsatt tales om ”integrasjonsproblemer” etter 15 år med integrasjonstiltak i innvandringspolitikken?

- Hvorfor oppstår det ofte konflikter mellom nasjonal og lokal (kommunal) styring? Er det ønskelig med et lokaldemokrati som skaper forskjeller i velferdsytelser etter hvor folk bor?

- Hvordan påvirkes norsk forvaltning av internasjonale organisasjoner som EU, WTO og andre? Er EU en ”normal” internasjonal organisasjon? Hvor mye handlingsrom er det for nasjonal politikk innenfor EØS-avtalen?

- Hva kjennetegner lederskap i politikk og forvaltning i forhold til lederskap i bedrifter og frivillige organisasjoner? Er sterkt lederskap en betingelse for ivaretakelse av kollektive interesser? Hva slags lederskap er egnet for moderne/kunnskapsintensive organisasjoner (som f.eks. konsulentfirmaer eller universiteter)?

Masterstudiet i Offentlig politikk og administrasjon gir kompetanse som grunnlag for yrkeskarrierer i flere retninger. Flertallet av studentene finner arbeid i offentlig forvaltning på nasjonalt eller lokalt nivå – mange som utredere og ledere. Noen går også til internasjonale organisasjoner. Et økende antall har gjort karriere i private bedrifter, interesseorganisasjoner og konsulentselskaper. Undervisnings- og forskningsorganisasjoner har også rekruttert mange kandidater med spesialisering i offentlig politikk og administrasjon.

Oversikt over masteremner som blir gitt regelmessig:

STV4401B Lederskap i politikk og forvaltning

STV4402B Organisasjonsdesign og forvaltningsreformer

STV4403B Parlamentariske beslutningsprosesser

STV4405B Organisasjonsutforming og forvaltningspolitikk

STV4406B Policy-analyse

STV4407B Institusjonell teori

STV4423B Lokal administrasjon og politikk

STV4428B Teorier om offentlig politikk: nasjonalt og internasjonalt

STV4429B Innvandrings- og integrasjonspolitikk

STV4430B Offentlig budsjettering

STV4444B Europeisk regionalisme og multi-level governance